ønsker meg tvillinger!

[Anonym bruker]

har to nydelig barn fra før,men har alltid ønsket meg tvillinger...hehe,rart med det...

er det noe man kan gjøre som øker sjansen for å få tvillinger?

 

(vet det er litt rart spm,men er jo lov å spørre =) )

 

[november68]

Har to nydelige barn og fått nydelige tvillinger og det er et helvete, så vær forsiktig med hva du ønsker deg du.

 

Ellers så tror jeg ikke man kan gjøre så mye fra eller til. Selv lå jeg langflat i influensa uken før eggløsning. Angrer en smule på at jeg snek meg over på min manns side av sengen så snart feberen var over.

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Oi for en innstilling?

[moden mamma]

uff.. uff.. uff... det var da litt av et utbrudd! Eneste jeg kan si er at jeg ikke ville ha gått igjennom svangerskapet en gang til - og jeg er def ikke av de som har hatt flest plager...

 

Ellers når det gjelder tiden utenfor magen så må jeg si at jeg tar det som det kommer... jeg venter nr 3 og 4 - og vi gleder oss.

 

Lykke til!

[Annkimor]

Hei! Veit ikke noe råd jeg heller, helt tilfeldig for meg! Man får vel ikke hormonkur uten videre??? Det kan sikkert øke sjangsen for at det løsner mer enn ett egg???

Reagerte på innlegget over her, virket litt, uff ja...

De fleste jeg snakker med sier tvillinger er masse jobb, spes i starten, men ebda mere glede!!!!

[november68]

Det er en viktig forskjell på dere og meg. Jeg har fått mine. Vi også levde den naive tro at det skulle bli så koselig og kjekt, men det var før vi opplevde å måtte kjøre etter en ambulanse 2 ganger på 2 måneder og ikke vite barnet om ditt levde når vi kom frem til sykehuset. Det var før den andre tvillingen sluttet å spise og hvert måltid var en kamp, i håp om at han kanskje denne gangen ville spise litt mer enn 30 ml, det var før jeg troppet opp grinende på helsestasjonen av samme grunn fordi ungen din nekter å spise.

Og ikke minst; det var før vi opplevde at det faktisk ikke er bra for de andre søskene å måtte bli så til de grader tilsidesatt som søsken til tvillinger blir.

Jeg har tro på at de 4 en dag kommer til å bli gode venner å finne selskap i hverandre, men den dagen er ikke i dag og ikke i neste uke. I mellomtiden er det beinhard jobbing 24 timer i døgnet. Kanskje får jeg 2 timer sammenhengene søvn i natt, hvem vet ?

[Anonym bruker]

ønsker meg også tvillinger,men før du prøver på det,les litt her inne,det er ikke lett...svangerskapene er tøffe og det første året er ikke alltid like lett...vet hvor sinnsykt tungt det kan være med en og når en dobbler det....tenk deg når to stikker har kolikk hele tiden? eller når begge har feber? dette er tøfft med en,men to??? komplikasjonene er større og svangerskapene tunge...ønsker meg framdeles tvillinger,men hadde blitt livredd viss eg faktisk hadde blitt gravid med tvillinger,sammtidig som det må være en fantastisk glede...

[Hilde40]

venter tvillinger i aug/sept å ja skjønner godt at noen reagerer på det litt negative innlegget , men setter utrolig pris på at alt ikke blir rosemalt hele tiden. gleder meg masse til å bli tvilling mamma men godt å se at jeg ikke er alene med å ha de negative tankene

Ble litt glad for å se noen skrive/ slippe ut at det kan komme til å bli hardt.

 

så fra meg får du en kjempeklem føler meg ikke riktig så aleina lengre

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Jeg er helt for at man skal kunne komme med frustrasjoner og ikke bare gull og grønne skoger her inne, men det må da finnes grenser.

 

Jeg ble rett og slett ganske irritert når noen får seg til å skrive " Har to nydelige barn og fått nydelige tvillinger og det er et helvete, så vær forsiktig med hva du ønsker deg du " .

 

Ethvert barn er en verdifull glede i seg selv, uansett opp - eller nedturer. Og såklart, har man opplevd så mye som det denne skriveren har er det kanskje lettere å fokusere på det negative. Men jeg mener likevel at, ok - selvom man har dårlige erfaringer så kan man kunne skrive alt med måte.

[Pluttiplutt]

Helt enig.

 

Og syke barn har ingenting med tvillinger gjøre, har en venninde som har 2 veldig syke barn, og hatt det tøft med begge barna, de har 2 år imellom seg og hun er helt nedkjørt.

 

så syke barn kan alle få. uansett hvor mange man har i magen samtidig.

 

Men om man ønsker seg tvillinger, så husk, tvilling svangerskap kan være rimelig tøffe, det kan mange av oss skrive under på, samt at bekymringene er litt flere, siden det er et risiko svangerskap.

Men OOH lykke som det er deilig når begge sparker og rører på seg, og når de sparker i hverandre..hvordan det kjennes ut i magen da..og ultralydene..når begge hikker samtidig og magen hopper. og..og ..og

 

det er verd alle plagene da i mine øyne.

 

Om det blir tøft når de er født..ja da blir det tøft..man vet aldri hvordan det blir..men mann som elsker meg, jeg har hjelp fra venninder, og vi får ta ting som de kommer. Våkenetter blir det nok, og jeg håper inderlig jeg får friske barn,

men som jeg har nevnt, syke barn kan alle få, selv om man får en av gangen.

 

Vi gleder oss iallefall over hver dag som er i svangerskapet(uansett svangerskapsplager), og gleder oss til de blir født.

 

Håper du har mye støtte rundt deg November, du høres sliten ut, og oppgitt. Håper ting ordner seg og at hverdagen din blir lysere og lettere, og at alt ordner seg for barna dine og deg.

2 timers søvn er ikke mye, er det ingen som kan avlaste deg litt?

[phantomet]

Hei,

Det eneste jeg vet er at dersom man tilfører ekstra hormoner øker man sjansen for å få tvillinger. men såvidt jeg vet er ikke leger slepphendte med hormoner dersom man kan få barn på egenhånd uten hjelp...

 

Når det gjelder svaret til november68 og reaksjonene til andre her vedrørende det de opplever som ekstrem negativitet, tenkte jeg å si følgende:

Hver enkelt har rett til å uttrykke sine følelser vedrørende tvillingsvangerskap og opplevelsene etterpå. Det er vel ikke slik at det er bare de "lykkelig" gravide og foreldre som skal få fortelle om sine opplevelser?

 

Det er vel ingen her inne som tviler på at det er tøft å få to barn samtidig? Og at man utfra de forutsetningene man har må gjøre det beste ut av situasjonen. Om man har barn fra før er det vel heller ingen tvil om at det er ekstra tøft å få to til i en fei? Mange foreldre tenker med gru på muligheten for at de ikke innfrir behovene til de allerede eksisterende barna i familien når de venter et barn. tvillinger krever dobbelt av alt, så det må da være lov å fortelle at det slett ikke er rosenrødt bestandig å doble antallet barn med et tvillingpar...?

 

Jeg skjønner November godt jeg!!!

 

Det går ikke en dag der jeg ikke lar framtiden som tvillingmamma bekymre meg, men heldigvis vet jeg at vi er kompetente som foreldre likevel...selv om det garantert blir tøft!!!

 

Jeg vet f.eks at jeg blir nærmest psykotisk av lite søvn. Noen takler dette fint, andre dårligere...

 

Jeg vet at jeg stiller høye krav til meg selv iforhold til den omsorgen jeg gir mine barn, og dette vil prege min hverdag like mye med to barn til å tilfredstille...

 

Yngste mann her er ikke fylt 2 år når han blir storebror. Og det er ikke med lett hjerte jeg vet at det blir lite tid til den ekstra kosen med ham når han får tvillingbrødre. Pappaen er suveren, men jeg vet at jeg går glipp av mye, og vil merke den dårlige samvittigheten daglig...

 

Neste mann er 4. Han er i en krevende alder når det gjelder grensesetting, konsekvens, oppmerksomhetsbehov og oppfølging...når mamma sitter der med to små er det mindre tid til dette for hans del... Ikke særlig lystig tanke det heller...

 

Neste etter det blir 9. Han trenger leksehjelp, tid og samvær, støtte og levering på ymse treninger og opplevelsen av å ha en betydning. Det verste når det gjelder ham er jo at han er slik en jovial og kjekk gutt, som lett "flyr under radaren", men som like fullt trenger tilstedeværende voksne.

 

Eldste jenta fyller 12. Hormoner, jentekonflikter, meningsyttringer, lekser, treninger og generell oppfølging er like påkrevd for hennes del...

 

Det blir mange år til mannen min og jeg trenger å tenke på hva vi vil bruke vår ekstra fritid til...for den er langt langt unna! Vi velger barna våre foran alt annet, og vi gjør det med letthet og kjærlighet. Men vi blir jo slitne vi som alle andre.

 

Grunnen til at jeg nevner dette er at det må være lov for meg å si at jeg til tider vipper mer på den negative skalaen når det gjelder tvilling-ankomsten enn mange andre. For jeg vet at det er krevende med barn! Det betyr jo ikke at jeg ikke kommer til å elske de to neste som kommer like høyt som de vi allerede har. men slitsomt blir det, og første året blir sikkert ekstra krevende! Det er lov å ikke være for naiv om hvilke endringer det betyr med tvillinger....

[november68]

Jeg beklager at jeg river enkelte ut av den romantiske rusen de befinner seg i, og takk til Hilde 40 og phantomet, du ordlegger deg godt. Den første setningen i innlegget mitt var direkte sitat fra min mann, og han tar sin tørn natt og dag, og vel så det bare så det er sagt.

 

Dagen min i dag feks. Innebærer 2 stykk tvillinger, hvor den ene krever så mye at det går på bekostning av den andre. Hvilken mor synes det er kjekt.

 

En syk 2 åring med astma, lungebetennelse og høy feber, som strekker armene mot deg og vil bli båret, mens en står der med 2 stykk flasker i hånden og 2 sultne 6 mnd gamle barn. Det skjærer meg i hjertet å si nei, du må vente litt.

 

En 6 åring som kommer hjem fra skolen, klager over at han fryser og har vondt i hodet. Når han legger seg har han 39.3.

 

Jeg har ikke tid til å gi de den omsorgen de har behov for, fordi det alltid er et annet barn som også trenger hjelp.

 

Det må altså være lov å ordlegge seg sterkere enn "slitsomt" og "travelt".

 

[Pluttiplutt]

Vet ikke om du så den nederste delen av innlegget mitt jeg November, det kom rett fra hjertet og ikke ment som sarkasme eller noe annet.

 

og ja jøss her kan vi skrike og gråte, og være frustrerte og si meningen vår, det er jo derfor vi har dette forumet, og det er godt med støtte fra andre på godt og vondt.

 

 

[Thea-81]

Alle som vil må gjerne få ut frustrasjon/klaging/syting her for min del.

 

Vil bare ta med en annet perspektiv oppi dette: Ikke glem alle de som ville ofret alt for å være i den situasjonen vi er i, meg inkludert for en tid tilbake. Jeg klarer ikke synes synd på noen av dere som er "misfornøyd" med å gå gjennom tvillingsvangerskap og sette to barn til verden samtidig. Gå inn på forumet Assistert befruktning så kanskje dere setter litt mer pris på alle barna dere har vært så "uheldige" å få...

 

Her har alle tatt et aktivt valg med å få barn, og man må alltid kalkulere med en - dog minimal - risiko med at resultatet kan bli flerlinger. Jeg har sikkert ikke "stemmerett" siden jeg ikke har barn fra før av, synes det er ok med tvillingsvangerskap og gleder meg til å få disse miraklene i armene mine - nei, jeg vet ikke hva jeg går til. Men det jeg vet er at jeg ALDRI vil klage på at jeg skal sette tvillinger til verden - uansett hvordan det vil bli med søvn, skriking, netter etc!!

 

Dette er nok et innlegg med god blanding av hormoner, følelser og akk så trøtt, men ikke i nærheten av å få sove ..

[Oslo-71 modell]

Helt enig med verdens lykkeligste! Jeg har heller ikke barn fra før,men har strevd i mange år for å komme i den situasjonen jeg er i nå-nemlig å bli gravid. Det at jeg nå får to barn på en gang ser jeg på som en vanvittig gave!

 

Jeg kan skjønne at det er slitsomt med mange barn,men etter å ha kjent på den følesen det er å begynne å belage seg på et liv som barnløs skal iallefall ikke jeg klage!!

 

Klokken er passert 02.15,er ikke i nærheten av å få sove-men det er verdt det:-))

[Hilde40]

at det ikke er verdt det er vel ikke den store saken her

har 3 barn fra før 14, 12 og 3 der at minste jenta har astma

og krever sitt.

Å at det blir feil tankegang ovenfor de som strever med å bli gravid skjønner jeg, men det gjør det ikke noe mindre viktig for oss som kanskje sliter litt å få lov å "lufte ut"

Å for meg var det viktig å få oppleve at ikke alle var positive og hoppende glad for jeg har hatt maaaange dager og spesielt netter der all verdens rare tanker har rast igjennom hodet mitt, tanker som selv om mange mener man bare skal prise seg lykkelig å se dobbelt glede osv for at man er så heldig, har en skyggeside så glad for ikke være alene om frustrasjonen om man klarer dette og at ja det kan komme til å bli en tøff tid.

Er det noe som vi alle vet så er det at vi kvinner / mødre er nesten alle overprakket med dårlig samvittighet for alt og ingenting og at satt ut i livet kan gjøre livet vårt ganske så frustrerende og det er IKKE en deilig følelse når du ser at det går ut over de små.

 

Å det å ikke få sove er faktisk noe av det verste du kan være med på ( jeg har hatt søvnproblemer i mange år, noe som har resultert i at jeg er til tider syk)

Å ligge våken klokken 02,15 er ingen sak når du ikke har 3 andre som trenger deg opp klokken 7 hver morgen.

men når hverdagen blir 2 -4 timers søvn HVER natt over tid skal jeg garantere at saftige uttalelser og håpløshet er en ganske vanlig følelse.

 

ett gammelt ordtak sier : ingenting er så farlig som en overtrøtt mor

 

å det er mye sant i det

 

[phantomet]

Nå er det kanskje på sin plass å si at det er klart det er lov til å glede seg både over graviditeten ,ed to undere i magen, og framtiden med to babyer i armene. Like fullt har de av oss som ikke synes det bestandig er himmelrike å vente eller ha tvillinger. lov til å uttrykke sine bekymringer og følelser.

 

Dette er et åpent forum der man skal kunne dra veksler på hverandres erfaringer, dele gleder og sorger og en mulighet til å lufte det som ligger hjertet nærmest...

 

Det er vel ingen her som har sagt at de ikke elsker barna sine, selv om det nødvendigvis ikke ble slikt man hadde drømt eller håpet på.

Det er vel like lov å si noe om dette som å fortelle om alle de fanatastiske opplevelsene og følelsene man har i lykkelige øyeblikk?

 

Den anonyme som startet denne tråden fortalte at hun hadde to barn, og ønsket seg to til, der november68 kunne fortelle om sine erfaringer med å være i nettopp den situasjonen med 2 + 2, og fortalte hvordan hun opplever det... Det er da ikke det samme som noen som har slitt i lang tid for endelig å få oppleve mirakelet ved å bli gravid og t.o.m. vente 2...?

[Sognemor]

Her er det mye følelser ute å går skjønner jeg!Jeg er vel en av de heldige tvillingmødrene...hadde et så å si ukomplisert tvillingsvangerskap, og har nå 4 barn fra 6mnd - 5 år. Tvillingene har vært utrolig snille for det meste,og etter 5 mnd med fler oppvåkninger om natten har jeg nå i en mnd sovet hele natta. mine to eldste gutter krever sitt,og jeg kjenner jeg får litt lite tid til hver enkelt. Men jeg er på ingen måte helt nedkjørt av å være firebarnsmor i en alder av 29 år. Så jeg vil si at for meg har det å fått tvillinger vært veldig stort!Jeg blir så glad når de to små sitter og smiler til meg i hver sin stol. Selvsagt kjenner jeg av og til på at det hadde vært godt med noen timer fri, men for alt i verden ville jeg ikke byttet inn disse tvillingene. Men jeg er superheldig som har 4 friske gutter og jeg må jo få lov til å være glad og ikke helt utslitt!!Dette er nå min opplevelse av det å være tvillingmor!

[Sol med 2!]

Heftige følelser ute å går her....

 

Jeg synes det er tøfft gjort av november68 og bryte litt ut av mønsteret med lykkelige tvillinggravide/tvillingmammaer. Ingenting galt i å være lykkelig, altså, men vi må da kunne akseptere at ikke alle er det!

 

Jeg vil iallefall gjerne høre om alle varianter av opplevelsen av å være tvillingmor. Da blir det kanskje lettere for meg å akseptere det dersom jeg også i perioder skulle ende opp med å synes at det faktisk er mer jobb enn kos med tvillinger.....

 

 

[2x babyline 21.05.08]

Enig her - jeg er foreløpig uerfaren tvillingmor, bare etterhvert ganske erfaren tvillinggravid, og jeg merker at jeg svinger mellom tankene "å, som jeg gleder meg til de kommer ut" og "å gurimalla, så mye jobb dette her blir, hvordan skal dagene henge sammen".

 

Så jeg synes det er så veldig greit at jeg slapp å ta valget selv om å skulle få tvillinger. Jeg er veldig "stolt" av at vi greide å lage to på en gang, men hadde jeg skulle bestemt selv, så er sjansen stor for at jeg hadde valgt å få bare en, spesielt siden vi har ei fra før. Livet med en toåring og to ferske tvillinger kan bli interessant, på mange måter...

 

Det er godt å se at noen tør å si at livet med tvillinger er tøft til tider - det tror jeg veldig på.

[Vinner av 4xlotto]

Spørsmålet til HI var jo egentlig enkelt og greit, men dog så vanskelig.

Selv om hennes hensikt neppe var å skape en kilometerlang diskusjon om hvorvidt det er slitsomt eller ikke å være tvillingmor, så viser dette likevel at det kanskje har vært for lite takhøyde for akkurat dette?

Selv er jeg en av de som har fått mine tvillinger ut av magen, og gjordt en del erfaringer rundt det å være 4 barns mor.

Da jentene våre ble født (desember 06), hadde vi en gutt på 6 år og ei jente på 2 år fra før.

Tvillingene våre viste seg desverre å være relativt hardt angrepet av astma, og dette gjør at vi har ganske omfattende medisineringsrutiner som gjentas på begge fra 2 til 6 gang pr dag.

Men til tross for det, er mine opplevelser av det å bli tvillingmor udelt postive. Søvn er selvsagt også for oss noe som kan minne om en slikkepinne til tider, det er skrekkelig godt men du får alltid for lite av det:o)

Det går over all forventning med den "lille" storesøstra, og sjalusi har vi heldigvis klart å unngå, ihvertfall mesteparten av tiden.

I og med at tvillingene våre er mye syke, så er det mye ut og inn av sykehus, og gjerne akutte situasjoner. Heldigvis har vi et godt og solid nettverk av venner og familie som stiller opp for oss, og som hjelper oss å få hjulene i hverdagen til å gå rundt. Vi prøver å prioritere barnevakt til tvillingene, sånn at vi av og til kan gjøre noe ilag med de to eldste - sammen eller hver for seg.

Det har fungert veldig godt for oss!

Et tips til dere som bærer på to, og som har mange "gode venner" som lover å stille opp som barnevakter: Konfronter de med en gang og si: Ikke si det hvis du ikke mener det!!! For når behovet melder seg, så er du ikke tjent med ei telefonliste med 20 navn, hvis bare 2 av de egentlig kan tenke seg å hjelpe deg.

Vi hadde nemlig også en del "velmenere", som av en eller annen merkelig grunn alltid var opptatt når vi spurte.

Du lærer deg fort hvem de er:o)

 

Nå er tvillingene våre 15 mnd, og vi føler oss absolutt ovenpå. De sover bedre om natten, og er mer selvstendige på dagtid.

Vi har tatt en avgjørelse om at jeg skal være hjemme med de til de fyller tre år, og det føles veldig godt.

Med kontantstøtte for to, har man jo her en litt større fordel enn de med en...

 

Ok, det ble noen tanker i natten fra en tvillingmamma som faktisk ikke syns dette er så ille, og som av og til tenker:

"Tenk, hvis jeg hadde fått valget om jeg ville ha en baby eller tvillinger.... Jeg hadde selvsagt ALDRI valgt tvillinger! Jeg er bare så inderlig glad for at jeg aldri fikk det valget!!!

 

Viktig for meg å legge til på slutten her at jeg har all respekt for de som opplever sin situasjon på en annen måte enn meg.

Vi er alle forskjellige, og har ulike utgangspunkt.

Hadde bare lyst til å si litt om hvordan JEG opplever det.

 

Lykke til, alle dere som venter!

[Annkimor]

Jeg syns en overalt leser hvor vanskelig, strevsomt og masete det er med tvillinger. Så skjønner ikke dere som skriver at det fremstilles som enkelt og rosenrødt! Opplever jo at folk nesten kondolerer når jeg forteller at jeg venter tvillinger.

Jeg har en sønn som akkurat blir to når tvillingene kommer. Det går ikke en dag uten at jeg gruer meg på hans veiene, eller lurer på hvordan dette blir for han. Er på ingen måter naiv eller tror dette vil bli enkelt.

MEN jeg syns det blir feil å uttrykke seg som DET ER ET HELVETE med tvillinger. Kanskje særlig på et forum som dette fullt av jenter som er spente og til tider lurer på hvordan dette skal gå.

Mener selvfølgelig at en skal kunne lufte tanker her, men går an å si: "jeg føler"... eller "for oss er det...."

 

Jeg på min side velger å tenke positivt, men ikke naivt (viktig forskjell...) Tror alt blir lettere da uansett jeg.