så utrolig mye venting i utredningen....

[lioness*]

Et lite hjertesukk bare... fikk henvisning til oppstart av utredning hos gyn. fra legen min (desember), måtte deretter vente i tre måneder før jeg kom inn der. Tok lutealfaseblodprøver i mellomtiden. Gyn. tok innvendig ultralyd og blodprøver og diverse - alt ser så langt helt normalt og fint ut. Timen var over på maks 15 minutter. Ingen gode svar, med andre ord, på hvorfor vi ikke lykkes.

 

Så henviser oss meg videre til Riksen, hvor vi skal gå videre, sikkert med lap og sædprøver siden det nå er det eneste som ikke er gjort (?). Men nå har jeg gått en hel måned og ventet på brev derfra, om når vi kan få time. Når brevet kommer er vel timen også en eller to mnd frem i tid, og deretter må vi vel inn til samtale og deretter vente enda mer på å få timer til hhv lap/sædtest... Det kommer sikkert til å gå langt over sommeren før vi får noe svar på om hvorfor vi ikke blir gravide (om de finner ut av det i d hele tatt da).

 

Vet veldig godt at alle dere andre også har ventet og venter lenge altså, men det er bare så frustrerende at månedene kommer og går gang på gang uten at vi blir gravide. Er vel 14 pp eller noe nå, kanskje 15. Husker ikke helt. Bryter jo sammen i krampegråt hver mnd når spottinga og mensmurringene starter dagen før ikm.

 

Det er HELT I ORDEN OM VI TRENGER HJELP til å bli gravide, men pliiiiiis la meg få vite snart hva som er i veien... Laboratorie eller soverommet - blir det baby gir jeg blanke i hvor den produseres

 

Puh, takk for plassen jeg tok opp for den lille utblåsningen!

[lioness*]

Tanta kom i natt/dag, det er nok derfor jeg er så humørsyk!

[ikø29]

Hei kjære deg...

 

Det er utrolig hvor vanskeig det kan være med denne ventingen,ja...... Vi fikk heldigvis en forklaring på hvorfor det lot vente på seg med barn ganske tidlig i utredningen.. Jeg merket det var lettende på meg.

Vi leverte sædprøve til fastlegen!! Kan ikke dere gjøre det?! Alt legen trenger er et mikroskop og det har de fleste vil jeg tro?! Jeg ville tro det var lurt å luke ut det som årsak først siden det er en realtivt lett prøve?!?!

 

Etter at vi fikk konstantert svært lite krigerdyktige soldater ble vi raskt henvist til prøverør og har nå fullført første runde (som resulterte i gravidtet men mistet desverre tidlig..... nå må kroppen komme i gang til et fryseforsøk!!)

 

Etter at vi kom i gang med behandling merket jeg at jeg på en absurd måte slappet mer av. Det var ikke lenger opp til oss- problemet ble overlevert til ekspertene.

Jeg skjønner godt frustrasjonen hver gang tr dukker opp. Jeg synes hver pp ga nye symptomer- "Denne gangen er det helt annerledes" uten at det hjalp i særlig grad, kan du si..

 

Det er mye som kan gjøres og jeg håper dere snart får svar. En trøst er at det hender en kan rykke frem i køen. Vi satte oss opp på liste mht forsamtale og den ble framskyvd med tre mnd.

 

Jeg håper du ikke mister motet og at dere klarer å ta varepå hverandre.

 

Trøsteklem fra meg til deg :-)

 

 

[lioness*]

Tusen takk for trøsteklemmen, jeg setter veldig stor pris på den!!! Veldig fint å få andres historier også gjennom denne siden.

 

Leit å høre at du mistet... skulle virkelig ha holdt seg på plass når man har forsøkt så lenge!!!! Krysser fingrene for at det klaffer maks når fryseforsøket kommer. Det er jo positivt at dere i hvert fall oppnådde graviditet eller? Da vet man jo at det kan gå bra?

 

Visste ikke at man kunne levere sædprøve til fastlegen, det var et veldig bra tips. Det er jo en viss sjanse for at det er han det er noe i veien med nå som de ikke finner noe hos meg (med forbehold om at j ikke har tatt lap da). Jeg har ventet lenge på at kjæresten skal ringe legen sin og bestille henvisning/time, men han gjør det ikke. Tror han unngår å tenke på det .MEN han må til pers, så jeg skal pushe han litt så vi får levert en prøve.

 

Det er jo ingenting jeg heller vil enn å få noen svar - hvis det er dårlige svar er jo det MYE bedre enn evig prøving men aldri noen graviditet. Kjenner også igjen den der.. "denne syklusen er det litt annerledes", har hatt mange fantomsymptomer jeg også, men har jo bommet veldig hver gang.

 

Ønsker deg masse lykke til. Får satse alt på 2009-baby da!

[ikø29]

Jeg er enig med det at vi vet iallefal at vi kan få det til!! Det er ikke ille det å ha opplevd hvordan en positiv test ser ut ;-)

Vi satser på at fryseforsøk gjør susen,ja. Det heter seg at en er ekstra fruktbar rett etter en spontanabort og det klamrer jeg meg til!! Denne gangen er det i naturlig sykus og det er deilig. Litt uggent å ta alle de hormonene..Men, som du sier; hva gjør man ikke for å få barn!!!

 

Det er ofte vanskelig å få mannen til legen.. Frykten for at det blir en dårlig beskjed ut av det er nok veldig stor.. Dersom det er noen trøst så var det null aktivitet på sædprøven mannen leverte. De har hentet ut direkte i fra testikkel slik at dersom prøven er dårlig er det fortsatt mange utveier!!

 

Jeg satser på at 2009 blir et fruktbart år for oss alle. Jeg er iallefall optimistisk for tiden :-)

 

 

[lioness*]

Høres litt slitsom ut med alle hormonene ja. Mye bivirkninger? Men jeg stapper dem mer enn gjerne i meg om det kan løse seg på den måten.

 

Utrolig flott at det er mulig å hente ut sædceller direkte fra testiklene. Egentlig er vi heldige som lever i et tid og i et samfunn hvor man kan få hjelp når naturen ikke går sin egen gang. Fra null aktivitet på sædtesten til graviditet (selv om den ikke endte godt dessverre) - det er litt av et skritt! Håper det varer hele tiden ut neste gang - da vil all ventetiden, både før og etter positiv test, være verdt det.

 

Kan jeg spørre om hva slags råd du har fått i rugeperioden? Skal man forholde seg på noe spesielt vis, blir man sykemeldt noen dager, eller andre ting? Begynner som smått å forberede meg på at vi kanskje ender med prøverør selv etter hvert. Kan vel oppdatere meg litt forum for ass. befr. også forsåvidt

 

Det er håp for graviditet for oss begge (øh, eller skal vi si alle fire) ila 2009! Vi får bare stå på.

 

 

[ikø29]

Håp er det alltid:-)

 

Jeg slapp unna med de værste bivirkningene. Var nok en del mer følsom og trett under spayperioden og ble noe oppblåst på slutten av sprøytene. Alt i alt gikk det veldig greit. Jeg mener å ha kommet frem til at jeg har vært mer sensitiv de siste ukene (mistet rett før palmehelgen) og det er uvisst om det er hormoner eller om jeg bare er lei meg. Det går heldigvis bedre nå..

 

Jeg synes det er fantastisk at det er mulig å hente ut sædceller i fra testikklene og er evig takknemlig for at teknologien er kommet så langt. Vi måtte ta stilling til å eventuelt bruke donor og det var vanskelig. Det er noe med å være gravid med en annen manns sæd.. Vi bestemte oss likevel for at dersom det var alternativet skulle vi gå for det. Det var laaaaange minutter da vi ventet på svar på sædprøvene. Det er ingen garanti for at de finner sædceller den dagen de trengst og det var en enorm påkjenning..

 

Jeg synes det var helt umulig å vite om det var medikamentene som gjorde at jeg følte det ene og det andre eller om det var psyken som gjorde det. Det er enormt mange følelser innblandet og jeg tenkte på det hele tiden. Mannen prøvde å få meg ti å ikke gjøre det men det er ikke så lett så lenge man bir minnet på det pga medisiner fire ganger til dagen..

 

Vi fikk beskjed om å leve som normalt under nedreguleringen og i rugeperioden. Vi kan ikke påvirke noe selv. Jeg sluttet helt med alkohol da jeg begynte å spaye og prøvde å være flink å gå turer og trene (gikk litt opp og ned det.....).

Jeg ble sykemeldt da jeg begynte på sprøyter. Går døgnvakter og det er ikke alltid det passer seg å trekke seg bort. Medisinene måtte tas til samme klokkeslett og jeg kjente jeg ble stresset av det hele. Fant ut jeg ville tenke på meg selv :-)

Etter å ha hentet ut egg ble jeg ganske oppblåst og det så ut som jeg var i 5.mnd. Jeg orket ikke alle de spm og forlenget sykemeldingen til testdagen. Jeg er veldig glad for det samtidig som det til tider kunne bli lange dager..

 

Vi satser på gravidiet for oss begge,ja. Alle fire skal bli foreldre ;-)

[lioness*]

Jeg har overhodet ingen problemer med å forestille meg at man blir nokså sår og sensitiv etter å ha opplevd en spontanabort. Det tar jo på psyken å måtte jobbe med å akseptere det som har hendt. Jeg hadde en kjemisk graviditet i oktober, bare en knapp uke over ikm. Det var jo veldig tidlig og testen jeg tok var bare svaaaaakt positiv så forventningene gikk ikke i taket - men nedturen var enorm allikevel. Så jeg kan virkelig se for meg at du har vært nedfor - og det har man jo lov til å være. Og med hormonene i tillegg... blir fort litt berg-og-dal-bane da.

 

Godt er det allikevel at man klarer å se fremover, man skal jo leve underveis også! Jeg ser faktisk ikke helt for meg at vi skal lykkes med dette på egen hånd nå, så er veldig klar for å komme igang hos ekspertene. Noe må være i ulage hos en av oss. Tror motet vil stige litt da - med mindre tilbakemeldingene på de siste undersøkelsene er helt elendige.

 

Håper å høre hvordan det går videre! Lykke til

[ikø29]

Så lenge du har hatt en kjemisk graviditet vil det vel si at du/dere er i stand til å klare det?! Det var ikke så serkt kryss jeg fikk heller men det trenger ikke å ha noe å si fordi noen produserer hcg sent etc. Det er uansett trist når det ikke går likevel.

Det gikk lang tid fra jeg fikk blødninger til det ble konstantert SA og på slutten ble jeg bare frustrert og lei.. Nå er jeg møkklei av at blødningene ikke stopper (har vart i tre uker.....). Hr vært hos gynekolog og vet at eggløsing var på vei og det er godt å vite. Kroppen er i ferd med å stabilisere seg..

 

Det er veldig viktig å leve underveis, som du sier. Det er fort gjort å glemme hverandre og bare fokusere på eggløsing og graviditet og alt det. Kan lett bli koko av det!!

 

Jeg vil ønske deg lykke til videre. Nå er det middagstid her :-)

[*Mysillen*]

hei på du.

 

jeg sitter i grunn å venter på å starte utredning i det offentlige nå...

sendte søknad forrige mnd å får første time i juni en gang...

har snakket med en venninde som fikk første time i januar..og hun er ENDA ikke ferdig med utredningen...

Så nå har jeg skrapet sammen noen kroner....og i dag sendte jeg søknad om utredning til en pivat fertilitetsklinikk i stedet..

Så da er det bare å vente å se om det blir noe fart i sakene snart

[lioness*]

hei hei

 

ja, det er jammen mye venting. Jeg har vært inne på RIksen jeg da, tok en mnd fra jeg var hos gyn. før fikk brev derfra - men da var timen til gjengjeld bare seks (!) dager unna. Var der for en ukes tid siden, og de tok ny GU m ultralyd, og satte meg opp til time til laparaskopi (siste som står igjen på meg). Det får jeg om ca 4-5 uker.

 

Forsto det slik på legen at det nok blir søknad om prøverør på oss... og i så fall regner jeg med at det går over sommeren siden det er en del papirer pluss ventetid.

 

Skjønner godt at du går til privat, var på nippet til å gjøre det samme da brevet fra RIksen plutselig dukket opp. Det er så frustrerende å bli gående og vente uten å kunne gjøre noe fra eller til... vil jo bare ha noen svar.

 

Hvor lenge har dere prøvd?