Kroppen etter fødsel..

[Anonym bruker]

Hvordan blir og føles kroppen rett etter fødselen egentlig? Bare rett og slett lurer på hvordan det er.. er det skikkerlig vondt å sitte, stå, gå.. eller bare ubehag?

 

Og hvor lenge kan etterriene vare hvis de kommer? Da tenker jeg på om de kommer og går i flere dager, eller hvordan det er.

[Anonym bruker]

Dette lurer egentlig jeg og litt på..

Legg innlegget ut på Skravlesiden du, kanskje bedre respons der :-))

[*Super*Mamman*]

Til å begynne med, den første uka, kjentes det ut som at hele underlivet skulle vrenges på en måte.. Eller komme ut...Spesielt når jeg reiste meg fra sittende til stående, og når jeg var på do å tissa...Kjentes nesten ut som at det skulle komme ut enda en bebi, hehe... Men fikk fint til å trille på kortere turer..

Og så var det veldig vondt å amme den første uken.. Fikk da så sinnsykt til etterrier, helt forferdelig... Grudde meg til å amme..

 

 

 

[Kristine charlotte]

jeg fødte en gutt på over 4 kg for litt over ei uke siden..hadde etterrier de 3 første dagene,og det er verst for de som har født før,,,merket ikke mye etter første fødselen..jordmora sa at man fikk paralgin forte for etterrier,,men æ tok noen paracet på det verste og det holdt..

 

æ gikk,tisset,dusjet,og alt men var litt mørbanket etterpå..men ikke værre enn at æ klarte mæ alene..mye blod og bleieskift,men det hører med

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

sist hadde jeg etterrier i 2 dager. men de ble svakere og svakere. ikke vondt å sitte men litt vondt å gå. revnet ingen ting men svei litt fordet når jeg var å tisset.

vondt "bak" når jeg gikk, føltes litt som man gikk med en appelsin i rompa de første 2 dagene:)

men etter det var alt fint. og etter 1 uke var 10 av de 16 kg som jeg hadde gått opp tisset ut!!! merkelig opplevelse:)

[Modesty Blaise]

Jeg hadde en kjempetøff fødsel for 12 dager siden og sliter med heftige smerter fortsatt. Sliter med å gå og det svir veldig i underlivet. Ble sydd mange sting da junior ble tatt med sugekopp ettter 24 timer.

 

Bruker grønnsåpevask hver kveld for å rense såre og forebygge infeksjon. Er redd for at det skal bli verre.....

 

Klarte også å dusje og stelle meg selv på sykehuset men var ikke helt forberedt på at dette skulle vare så lenge...*sukk*

 

Føles fortsatt ut som om underlivet skal falle ut når jeg går så når såret er grodd må jeg sette igang knipetrening for bekken for å få strammet opp igjen.

 

 

 

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg hadde en lett første fødsel, tok bare 6 timer. Men jeg måtte klippes og derfor så ble jeg sydd en god del etterpå. Så de to dagene etter fødselen følte jeg meg temmelig mørbanket. Var vondt å sitte og ikke minst å gå på do.

Men jeg slet meg opp og var ute og gikk tur to dager etterpå for å liksom komme i gang. Jeg var veldig plaget med luft i magen etter fødselen så for meg så var det å holde seg fysisk aktiv et must. Får litt fortgang på ting!

Så kommer jo melka og det kan være skikkelig ubehagelig i starten. Brystspreng er ikke godt og jeg husker jeg fikk noen skikkelige frostrier når produksjonen satte inn for fullt. Etter to uker så var jeg mer meg selv. Da hadde de såre brystvortene gått seg til og ting begynte å normalisere seg.

Jeg var ikke plaget av etterrier i hele tatt. Tror det er takket være bringebærkaplsene jeg spiste.

[Anonym bruker]

De to første fødslene var helt ok. Ør etter litt blodtap, og selvfølgelig litt øm... Siste fødsel var noe helt annet. Presset på meg hermoroider, og det var IKKE deilig. Som om man hadde et par tre tennisballer i baken...

 

Da jeg dessverre ikke skulle amme av triste årsaker fikk jeg piller mot melkeproduksjon, men kjente litt til melken alikevel. Det gikk faktisk 4 uker før jeg følte meg ok. Underlivet virket harvet, og jeg trodde det aldri skulle bli normalt igjen. Men jammen er det ikke helt ok nå, skulle ikke tro at jeg hadde følt meg så dårlig!!! Utrolig hvordan kroppen henter seg inn igjen!

 

Så det er så forskjellig fra person til person og ikke minst fra fødsel til fødsel... Håper neste blir som mine to første, eller kanskje blir det keiser... hvem vet...

[>^..^<]

Rett etter fødslene mine har jeg fått skjelvinger. Det var så rart...klarte liksom ikke å kontrollere det. Ikke vondt, men rart. Husker etter første fødsel at det kjentes ut som om jeg hadde " baller / pung " mellom bena...he he...var bare hoven:) Det var vondest å sitte etter fødselen, det gikk greit å gå og stå. Etterriene blir verre for hvert barn jeg får, naturlig nok. Da jeg fikk baby nr 2 og 3 spurte jeg om å få smertestillende fordi det var så vondt. Kjente ingenting med baby nr 1. Så var det såre brystvorter, men det er bare å bite tenna sammen, så går det fort over og de blir herdet:)

Alt dette er jo fysisk og forsvinner kjapt. Det er verre å gå til tannlegen synes jeg, da:)

[Anonym bruker]

Jeg var ganske stolt fordi jeg var "slank" noen timer etter fødselen. Spradet fornøyd rundt på pasienthotellet og var Konge;-)

Var jo øm og støl, og hadde en del etterrier, men tross alt var jeg i god form.

 

Nå, to måneder senere, har jeg gått ned samtlige graviditets-kilo, og flere til, men føler meg fremdeles stygg som Nøkken. Takler ikke å kle meg naken foran mannen, eller noe som helst. Nedentil er jeg så fæl at jeg ikke orker å få satt inn den spiralen jeg burde ha, for da må jeg kle av meg hos legen. Så sånn kan det også gå...

[Corine]

Huff, jeg var ikke særlig høy i hatten etter fødselen....

 

For det første mistet jeg ganske mye blod, fikk veldig lav blodprosent og greide ikke å reise meg opp fra sengen før ca 1 døgn etter fødselen. Prøvde med hjelp av pleierne, men ble svimmel og besvimte hver gang.

 

For det andre følte jeg meg helt mørbanket og tygget/spyttet ut i underlivet. Ble klippet, stingene var noe herk og veldig vondt (ble feilsydd.....). Ingenting kjentes normalt ut, føltes som at urinblæren kom ut omtrent, og alt var skeivt. Dessuten brakk/bristet/forskøv jeg halebenet kraftig under fødselen, og det var utrolig vondt å sitte i laaang tid.

 

Først nå, ca 6 mnd senere, begynner jeg å føle meg normal igjen...

 

 

[Anonym bruker]

Få resept av legen din på xylocain gel,det er en livredder!! Jeg ble klippet helt og sydd,og jeg grudde meg sinnsykt for å tisse for jeg visste at det kom til å svi noe helt sinnsykt!!

Jeg bæsjet IKKE før det omtrent kom av seg selv,så vondt var det.

Meeen,herlige svigermor hadde en xylocain tube liggende,det var en livredder for meg som ikke kunne gå engang i tre uker etter fødselen.

Med denne lokalbedøvende geleen kunne jeg gå,tisse og ha klær på uten å føle at alt datt ut..hehe..!

Håper jeg slipper dette denne gangen!!!

[Anonym bruker]

Hei Corine

Er du samme Corine som på KG? Jeg har sendt deg en PM der.

Ift halebeinet så anbefaler jeg fysioterapi Hvis du ble så mørbanket så har du sikkert strammet det som er av muskler i området over lenger tid, for å kompensere/motarbeide smertene.

 

Jeg gjorde i hvertfall det og resultatet var at jeg trodde jeg hadde bekkenløsning fortsatt nesten 2 år etter fødselen.

 

Etter et par behandlinger hos fysioterapeut, som fikk løsnet opp musklene, så var jeg helt fin.

 

Det hjelper ikke mot det psykiske, men kan anbefales likevel.

[Corine]

Ja :-) Har sendt deg en PM tilbake!

[missilje87]

Jeg var veldig heldig med fødselen min (og jeg var førstegangsfødende) da det kun tok 4 timer fra første lille rie til han var ute. Riene var jo ikke så vonde så jeg trodde ikke at det var rier (visste jo ikke hvordan det kjentes) og den første kom da 03.30. Kl 6 overtalte samboeren min meg om å dra til sykehuset. Var der kl 06.30 med 6 cm åpning! Og dette uten store smerter! Da var det rett inn på fødestua, og han var ute 07.30. Jeg måtte klippes, men det var ikke all verden med sying som måtte til. Hadde noen etterrier i forbindelse med ammingen, men en paracet hjalp. Å gå på do gikk helt fint, selv om det tok litt tid. Blødde i grunn ikke så mye heller, og jeg var oppe og gikk rett etter fødselen jeg:)

En drømmefødsel jeg gjerne kunne gjort om igjen! Det var faktisk ikke så vondt som jeg hadde trodd:)