det er for sent å ta abort nå....

[Anonym bruker]

men allikvel...jeg skulle ønske jeg gjorde d..jeg elsker ikke lenger mannen jeg skal ha barn med. Jeg ønsker ikke et liv sammen med ham. Alt er bare vondt. Jeg valgte å fortelle tidlig til de nærmeste om graviditeten, fordi jeg var så lykkelig...og alle rundt meg ble lykkelige.

Men så angrert jeg på at jeg hadde fortalt d... jeg ønsket å ta abort. Men jeg ønsket ikke å såre alle glade ansikter....hverken med abort, eller lyve å si jeg "Mistet"...så jeg tok vare på barnet i magen.

Min mor har kjøpt barnevogn, nye klær, funnet frem gamle barnekør som jeg og mine søsken har hatt.. og gleder seg kjempemasse til å bli bestemor. hun skulle bare visst hvilken sorg jeg sitter med for å holde liv i hennes glede..jeg gråter meg i søvn hver eneste natt...jeg gråter i hver en stille stund for meg selv...jeg drømmer om et liv der jeg er kun meg selv..og kan gjøre som jeg vil

 

Jeg elsker en annen mann, og drømmer om han hver eneste natt og dag. jeg tenker ikke på annet enn han.

Det gjør mye av sorgen tyngre.

Men tanken på et barn, og et liv der jeg ikke bare har meg selv å ta hensyn til lenger, er den sorgen som er dupest...

[Anonym bruker]

unnskyld meg, men jeg får faktisk ikke sympati for deg. flott du valgte å beholde, men håper aldri dette barnet får følelsen av å være uønsket. Tydelig at dette er ditt første barn, for du aner ikke hvilke følelser du vil få for det,

[Anonym bruker]

Har nettopp gjort det slutt med typen min som eg er gravid med.

Har meir glede over graviditeten no etter at det vart slutt ja. Men, eg har enno ikkje fortalt det til min nærmaste familie. Er jo litt flau over graviditeten enno da.....

 

Faktisk så passer det dårleg med eit barn til akkurat no. Er aleine med eit barn frå før av. Men, eg klarer ikkje å ta abort... Derfor beholder eg barnet og som er på vei....

 

 

Stå på du HI. Du har mykje å glede deg over.... Og ikkje tenk på mannfolka no. Tenk heller på barnet som er i magen din.....

[Anonym bruker]

den biologiske faren til mitt barn er den verste mann på jord,alt som har med han å gjøre blir eg direkte kvalm av....min nydelige datter elsker eg over alt:) kanskje du da forstår hvor sterk morkjærligheten er:) uansett hvem faren er kommer du til å elske ditt barn..

[Mamma`n til Trym]

Jeg har barn med en mann jeg avskyr mer enn pesten men jeg elsker datteren min over alt i verden. De følelsene man kan ha for en annen person kan ikke måle seg med den kjærligheten man føler for barnet sitt.

Jeg håper du får en fin tid fremover selv om situasjonen er vanskelig akkurat nå....

[Anonym bruker]

har du vurdert å adoptere det vekk til noen som ikke kan få barn selv?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du? Forstår godt dette sikkert ikke er enkelt for deg.. Men prøv å se fremmover nå! Når du snur deg og ser tilbake, vil du ganske sikkert ikke angre deg:)

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg så inderlig godt...Sånn har jeg det også for tiden,både når det gjelder familien,han jeg er med og ting rundt.

Fortalte selv folk hjemme tidlig at jeg er gravid,og moren min startet akkurat på samme måte.

Har aldri følt meg så alene som jeg gjør nå.

 

Jeg føler med deg,og vet at å si,"lykke til" eller noe annet blir veldig klisje aktig.

For vet knapt hvordan jeg skal takle tiden fremover selv.

Men føler med deg og vet hvordan du har det.

 

 

[Anonym bruker]

jeg også forstår deg veldig godt med tanke på samboerforholdet..har samme prøblem selv..elsker en annen..men det kan ikke bli oss...det er tungt..

men du kommer til elske barnet ditt uansett,snart er du klar til å bli mor:o)da får du annet å tenke på,hjelper litt det