2 gang, og litt redd

[karmine]

Venter barn nr 2:-) veldig glad, men også redd... Etablert for annen gang, altså barn med en annen enn med 1...

Siste uken fått mange usikre tanker rundt dette å starte på nytt... Lurer på og tar gjerne imot råd fra andre i samme båt, el som har erfaringer..

[Anonym bruker]

går igjennom akkurat det samme selv. er desverre ganske usikker til tider sjøl å så vet ikke om jeg kan gi så mye råd:S

i begynnelsen var jeg å veldig usikker, men det ble bedre å bedre:) alle kan være usikkre i begynnelsen uansett..

[nam,nam]

jeg er i samme båt.... har 2 i fra før.

men de er så store og klar for søsken.

gleder meg bare til nye utfordringer...!

 

[karmine]

Er vel kanskje ikke så rart at følelsene svinger... Uansett fint å høre det er litt"normalt"

Lykke til og takk for innspill:-)

[snart 5-barns mor]

Hei, jeg har 4 barn fra før, og venter nr. 5 med en ny mann. Det er fantastisk, fordi jeg føler at jeg har møtt mannen i mitt liv! Han er 40 år, og har ikke barn fra før. Men, det er samtidig litt skremmende. Mest fordi jeg er redd for å bli alene med 5 barn, da jeg nesten ikke har noe avlastning fra min eks. mann, som er syk. Er ikke redd for at vi skal skille lag, men at noe skulle skje med han. Men, jeg har lært meg etterhvert å ta de utfordringene som kommer underveis, og ikke bekymre meg på forskudd. Det tar mye undødvendig energi :-) Ønsker deg lykke til, og håper at alle bekymringer forsvinner når hormonene har lagt seg litt i ro (de er jo ofte en medvirkende årsak)!

[tine og bolla i ovnen]

Hei

Ikke helt i samme båt, men venter nr to med samme mann. Var veldig planlagt. Forige gang så jeg ingen problemer med noe ved graviditet, fødsel eller barsel, nå ser jeg "bare" bekymringer liksom. Redd og usikker på alt fra fødsel til økonomi så jeg tenkte kanskje dette er normalt uansett ved andre gang?

[Anonym bruker]

Jeg er også på vei med nr 2. Første gangen var alt bekymringsfritt for jeg ante jo ikke hva jeg gikk til. Men så ble barnet født og jeg fikk total fødselsdepresjon, fikk ikke sove, babyen gråt og ville ikke spise, jeg måtte begynne på sovepiller og lykkepiller og hadde det helt bånn i nesten ett år. Nå har jeg altså dristet meg til å bli gravid igjen og har mange tanker om hvordan dette skal gå. Den ene dagen tenker jeg at dette skal gå bra og at jeg skal bruke de erfaringene jeg har gjort til å komme meg gjennom den grusomme første tiden med lite søvn og vræling. Men så i neste øyeblikk har jeg lyst å ta abort. Forferdelig.

[Myra]

Ja, dette er vel helt normalt. Jeg venter også nr. 2 og bekymringene er der. Først er jeg redd for at noe skal gå galt i svangerskapet. Er fylt 40 og har liksom tiden foran meg til å prøve så mange ganger.

Så skal man gjennom nattevåk, midt i mørketida. Hadde sommerbarn sist.

Men så tenkte jeg, jeg blir jo aldri som førstegangs igjen. Jeg har jo litt erfaring nå. Hadde en del babyblues med den første og gråt mange tårer uten at det direkte kan kalles depresjon. Jeg var bare så usikker på alt. Leste alt jeg kom over, er det normalt, er det normalt ... måtte bare tilslutt lære med å stole på intuisjonen.

[karmine]

Heisann:-)

Er vel mye rare tanker som passerer i denne "flotte" tiden, har det litt bedre nå, heldigvis, phu!!! Går nok fint :-) Er så flott å kunne dele litt erfaringer med likesinnende... Liksom ingen spr som er rare.....Og en blir veldig normal alikevel..... Er 6 år siden sist så det føles nesten som om det er 1 gang pånytt.... Vi får tenke pos..

Takk for innslag!!!