Bare litt tanker.....

[Bibi m/2 nå (",)]

Har ikke mistet et barn selv, har to på 7 år og på 9 mnd....men har alltid vært utrolig redd for krybbedøden.....har hatt mange søvnløse netter, syk i beskymring for noe skal skje......

 

Da mor min fikk en gutt da jeg var 10 år, døde han i krybbedød da han var 7 uker gammel, dette var veldig vondt, og da jeg fikk min førstefødte ville ikke min mor se henne på gange lenge, for hun var redd for og knytte seg til henne, og så skulle noe kanskje skje......dette og var tungt for meg, vekket henne når hun sov for å sjekke at hun pustet....

 

Når jeg kikker litt her ikke får jeg så utrolig vondt inni meg, det er så urettferdig at en mor skal miste det lille mirakelet man har bært i 9 mnd, busset og sunget for, gledet seg til å vokse opp sammen med og elske barnet far alltid, så skal noe skje og ta ifra den muligheten fra mor og far....

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, vil bare kondolere til alle dere som desverre mistet deres elskede så alt for tidlig :`(

 

Et dikt mor min så i drømmen hennes da hun var gravid med Bjørnar (som jeg fikk velge navnet til *stolt* ......som nå står på hans gravstøtte:

 

"En liten engel til oss kom, smilte blott og vendte om"

 

Dette skrev jeg til han da han døde:

 

"Jeg fikk bare holde deg en liten stund, før du tok din evighetblund.

Fikk bare holdt deg en eneste gang,for din tid her i verden var ikke lang.

Jeg vet at du hos gud nå bor, og at jeg alltid vil elske deg, min lillebror <3

 

Rart....men husker han fortsatt godt og tenker på han hver eneste bursdag han skulle blitt enda et år større.... :`(

[Pfff]

Kjempetrist at du mistet broren din. Jeg kan forstå moren din sine tanker. Man glemmer aldri Hadde tanker, som deg, det første året til sønnen min. Jeg var livredd for å miste ham! Men nå har jeg selv mistet babyen min, som døde under fødsel og er smertelig klar over at den verste tragedien kan faktisk skje, uansett hvem du er.

 

Men du må ikke glemme å slappe av og glede deg over det lille mirakelet du har foran deg. Du er så heldig å ha to friske barn som du kan glede deg over. Det er vanskelig å ikke ta sorger på forskudd, for man elsker barna sine så mye og ville gjort absolutt ALT for at de ikke skal ha det vondt her i verden. Men for din egen del så er det viktig å slippe taket på frykten. Jordmoren min sa noe som var så bra: "Husk at du bare har de til låns. Du må lære å slippe taket litt nå og da, slik at de kan få utfoldet seg og lært litt." Og det er jo sant.

 

Diktet som står på gravstøtten til broren din, stod på dødsannonsen til datteren min. Den er så fin og så riktig

[Bibi m/2 nå (",)]

Kondolerer masse for jenta di

Ja....er ik såå gale denne gangen mtp vekke baby for å sjekke om alt er ok....men som du vet veldig godt, glemmer man ikke...det er bare så urettferdig! Hmm....det er sant, men skummelt det din jordmor sa....de er jo det, selv om man egentlig vil ha dem til man selv blir gamle og dør.

 

Godt du har sønnen din Sender deg en god klem jeg