Gå til innhold

Liten blødning; hvor farlig?!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er av og til innom disse sidene, og vet at dette med blødninger har vært tatt opp tidligere. Jeg tar meg ikke tid til å lete, men spør heller dere andre:

 

Hvor farlig er det med litt blødning (= så vidt spor av rødt) i uke 11? Jeg har aldri hatt det før, og selv om sider på internett beroliger med at dette er normalt og ikke trenger bety en truende abort, er jeg nå så nervøs at jeg rett og slett etterspør trøstende ord...! :-(

Fortsetter under...

Tror ikke det er så farlig, så lenge det er så lite. Er selv i uke 12. å sitter her med min 3. blødning (små). Er sykemeld en ukes tid for sikkerhets skyld da, å tar d med ro. Var på ul i uke 9, å lillegull hadde d bra. Skal på ny ul neste uke for å sjekke at det fortsatt står bra til.

Takk, så snilt at du svarte!

 

Blødningen, hvis man kan kalle den det, begynte i går kveld. Jeg ble skikkelig nervøs, og har sovet minimalt i natt. Nå ligger jeg bare rett ut og "ruger", mens jeg leser i ei bok og småsover ( - heldig som har en snill saboer, som tar seg av de øvrige barna).

 

Tror kanskje jeg skal ta kontakt med lege over helga, hvis det ikke har gitt seg da. Kan være fint å få sjekket at alt står bra til ved en ul, slik som du har gjort!

 

Lykke til videre, skal sende deg mange gode "ruge-tanker"! :-)

Sikker greit å ta kontakt med legen over helga ja. Dei pleier å ville registrere det i alle fall. Min lege sier han sender alle som har blødning til ekstra ul, sånn for sikkerhets skyld. Han er kjempegrei! Vi blir jo naturligvis veldig redde når sånne ting skjer.

Prøv å slapp av å kos deg i helga du.......d går nok bra.

Jeg venter forresten nr. 4.

HUff ja, sier til meg selv at det nok går bra, men liker ikke sitasjonen, for å si det mildt! Ble litt beroliget av dine ord, likevel, og det at du har hatt det tidligere - og at lillegullet fortsatt hadde/har det bra i magen din!

 

Nå vet jeg ikke lenger om jeg greier å vente til over helga med å ta kontakt med lege, Usikkerheten er til å bli gal av!

 

Jeg venter forresten nr. 4, jeg også! Krysser fingre for oss begge, du skal se at vi slår følge her inne i mange måneder til ;-)

 

 

Hei

Håper og tror det går bra med deg. Jeg hadde ei blødning i uke 9, var nok noe mer enn det du beskriver, jeg syntes det kom mye. Vi tok kontakt med legevakt samme kveld, kom rett inn og rett videre til ultralyd. Der så det helt fint ut, et levende foster med bankende hjerte

:-)

Jeg hadde egentlig tenkt å vente til neste dag med å evt kontakte lege, trodde det ikke var noe å gjøre likevel hvis det først gikk galt. Men er kjempeglad for at vi dro inn med en gang. Usikkerheten er det verste, uansett hvilken vei det går, tror jeg.

Så jeg vil anbefale deg å kontakte lege, så får du ihvertfall vite. Blødninger er ganske vanlig, har jeg lært nå, men følelsen du har når du ikke aner hva som skjer, og er livredd for å miste, er forferdelig.

Lykke til, satser alt på at det går fint med dere, krysser både fingre og tær her!

Klem

Annonse

hei jeg syns du sku ringe legevakta,da tar de deg inn med en gang på utralyd,det var det de gjorde med meg for et år siden å da hadde jeg desverre mistet:(

men det er jo ikke sikkert det går ille for deg da,men du burde ringe legevakta for sikkerhets skyld.

fortell oss hvordan det går da. lykke lykke til

Hei!

 

 

Huff ja, enig: Det er forferdelig med denne usikkerheten! Jeg har ennå ikke stoppet å blø (blødd i 1 1/2 døgn), men det er ikke mye som kommer. NOen ganger litt mer enn andre ganger, men fremdeles sparsomt. Jeg har lest og lest på nettet, og frykter MA! Jeg er vel nærmest paranoid, men innbiller meg at jeg har mistet ett av svangerskapstegnene, nemlig at brystene er mindre ømme...

 

Vi tok kontakt med lege i går, og jeg får antakelig komme i ul i formiddag. Gruer meg så for et evt. negativt svar! Men ser fram til å få visshet, også. Dette er ikke lett, nei!

 

Dere skal få høre fra meg. Og igjen: Takk for all omsorg!

Hei igjen, og hei, Eventyr!

 

Jeg får dessverre ikke komme på ul i dag, likevel. Jeg bor i distrikts-Norge, og på sykehuset jeg sokner til har de ikke gynekolog på vakt i dag. Vi fikk samme svar da vi tok kontakt med et annet syehus, litt lengre reise herfra. Det er ille å vite at gravide må sørge for at eventuelle komplikasjoner skjer i løpet av arbeidsuka, mellom kl. 8 og 16!!! Jeg blir eitrende sint, men må visst bare finne meg i at det er slik.

 

Jeg fikk imidlertid snakke med en forståelsesfull lege, og hun beroliget meg med at blødninger under svangerskapet er nokså vanlig, og at det at jeg ikke blør mye eller har sterke magesmerter er gode tegn. Jeg klamrer meg fast til dette fram til i morgen: DA er jeg lovet ul og undersøkelse. Imens ligger jeg på sofaen med strikketøyet og tv-en innen rekkevidde, og unger og samboer henter det jeg ber om av mat og drikke.... Man får se positivt på tingenes tilstand så lenge man kan - men tårene kommer også av og til, og jeg kjenner meg så engstelig at magen slår knute på seg.

 

Jeg ønsker dere alle flotte gravide mammaer en fin søndag, og håper at jeg fortsatt kan slå følge med dere videre.

 

 

Klem,

Heisann

Jeg mistet i MA for ca ett år siden. Den gang fikk jeg småblødninger fra uke 8 og hadde det jevnt frem til uke 13, da det ble oppdaget MA på ultalyden. Jeg ble gravid igjen i slutten av i fjor og er nå i uke 19. Jeg hadde småblødninger i uke 7 og i uke 10 denne gangen, men de varte bare ett par dager begge gangene. Jeg fikk ul med en gang disse gangene, og fikk bekreftet at det var fullt liv.

Det er helt normalt å kunne få småblødninger i svangerskapet, særlig fordi slimhinnene blir tynnere og blør lettere.

Jeg forstår så innmari godt bekymringene dine, og håper og tror at du vil bli beroliget i morgen.

Lykke til!

Annonse

Nå kommer en trist liten oppdatering...

 

Etter en nesten søvnløs natt møtte vi opp på sykehuset i morges. Etter ei god tids venting fikk vi komme inn til gynekologen. Hun ville starte undersøkelsen med ul, og virket så trygg på at dette var bra i måten hun oppførte seg på; snudde skjermen mot oss, smilte og lo, at jeg for første gang på lenge klarte å være litt optimistisk. Men så kom ordene:"Dette ser ikke så bra ut..." Hele verden sto stille. Kjæresten min fortalte etterpå at han følte at han kom "ut av seg selv" i det hun sa de skjebnesvangre ordene.

 

Kort fortalt: Jeg har hatt en MA, og det var faktisk ikke spor å se etter fosteret. Bare en tom og deformert fostersekk.

 

Jeg føler meg tom i hele meg, jeg: I magen, i hodet, i hjertet. Jeg var klar til å ta fatt på 2. trimester, og var i så god form at jeg var sikker på at alt var bra - helt til blødningene kom....

 

 

Det tar nok tid til å komme over dette, men vi skal klare oss. Det er utrolig hvor sterke vi kan bli når vi går i oppoverbakker! Allerede nå har vi, mellom tårer og gråt, avtalt at vi skal gi det et forsøk til. Da må det vel gå bra?! Jeg er allerede eldre enn jeg liker i forhold til å bli mamma på nytt, men min elskede har ingen barn, og ønsker seg inderlig et eget sammen med meg Vi har stått sammen gjennom så mange hendelser, og skal nok klare dette også.

 

 

Imens takker jeg for meg her inne, og tar en pause. Jeg ønsker dere alle lykke til, og ber dere om ikke å være redd for at det samme skal skje nettopp deg. I de aller, aller fleste tilfellene går alt bra, og det fødes et friskt og raskt barn.

 

 

Stor klem fra meg, anonym/Petramora

Hei

Huff, var det deg, Petramora, syntes nesten jeg kjente deg litt, gjennom trådene her inne. Så trist at det gikk den veien, hadde så godt håp om at det skulle gå bra med dere. Og har stussa på at jeg ikke har sett dine innlegg i helga. Men det hadde jeg jo... .

Ønsker deg og dine alt godt, og lykke til videre. Håper virkelig det går bra neste gang.

Varme tanker og god klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...