Hvor mange av dere tenkte med gru "nå må jeg føde og hvordan skal jeg takle de grusomme fødselsmertene" da dere fikk positiv graviditetstest?

[Anonym bruker]

Hva forteller det om en vordende mor når det første hun tenker på når hun oppdager at hun er gravid, er at nå må hun føde og tanken på å skulle føde med alle smertene det innebærer gir panikk? Betyr det at man da burde la være å få barn da hvis man er så livredd for fødselsmertene, eller er man "normal" selv om det første man tenker på når man får vite at man er gravid er redselen for smertene?

[H03R]

Det er vel ikkje det første flertalet tenker på når de ser den positive testen, men at de fleste tenker på det iløpet av svangerskapet er vel ganske normalt. Det ukjente er skummelt for de fleste, og vi er alle forskjellige og takler ting på forskjellige måter, også smerter. Jeg venter mitt tredje barn og ser frem til at fødselen er overstått, samtidig er eg spent på hvordan denne fødselen blir, då ingen fødsler er like.

Eg husker da eg venta mitt første barn, alt var ukjent og eg var selvfølgelig engstelig for fødselen, men tenkte som så at dette har kvinner gjort i tusenvis av år. Tenk på det, din mor, bestemor, tante, venninde, alle har gjort det, og dei fleste har sikkert meir en ett barn.

Før fødte dei heime, hadde ingen smertestilling, og flertallet klarte seg bra, i dag har vi sykehus, leger, jordmødre, masse av smertestillende medisiner og den vi er mest gla i får være der og støtte oss. Nokre sliter med fødselsangst, kanskje er du en av dem, men ikkje lås deg på den eine dagen med smerter. Eg skal love deg at når magen blir stor og kroppen tung, vil du begynne å lengte etter den dagen barnet kommer. Snakk med legen, jordmoren din, med kjæresten eller noen andre du stoler på. Der er hjelp å få.

 

Og husk dette kan du klare like godt som alle andre.

[mooch]

Jeg vet at det kommer til å være det første jeg tenker på. Det er stort sett det eneste jeg tenker på om dagen, og jeg er ikke gravid enda en gang. Men min forrige fødsel har satt sine spor, og nå må jg hver dag overbevise meg selv om at det er positivt for sønnen vår å få et søsken. (jeg kommer nemlig på mer eller mindre gode argumenter mot det å få flere barn hele tiden)

 

Satser på at det blir bedre når det er en liten spire i magen og jeg kan komme i gang med behandling mot fødselsangst.