Budeia82 m/3 jenter (nicket), lurer på noe!

[Anonym bruker]

Så du skrev i et annet innlegg at datteren din fikk diagnosen som treåring og at hun hadde veldig tydelige tegn. Kunne du tenke deg å skrive hva slags tegn hun hadde? Var barnehagen enig i at det sikkert var ADHD? Har mistenkt ADHD på jenta vår i 2 år nå (hun er 4, og det er ADHD i familien), men barnehagen er ikke enig...) Hvordan utredes så små barn?

 

Håper du ser dette og vil svare!

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Hei,

før frøkna vår begynte med medisiner var hun veldig utolmodig, hadde dårlig impulskontroll, det var ting hun bare måtte gjøre selv om hun viste hun ikke fikk lov, slik som feks å rive i stykker bøker, neglelakk på soffa, bord ol.

klarte ikke å leke med en ting lenger en ca 1-2 min, var alltid i farta.

Hun stakk av fra barnehagen og hjemme fram til hun var litt over 3 år.

husker spes en gang da jeg slapp henne ut døra 2 min før meg, og da jeg kom ut var hun borte, og da var hun kommet seg helt ned på hovedveien, enda den er et stykke unna (da var ho over 3 år)

Hun sov heller ikke en hel natt før hun var nærmere 3 år, var nærmest umulig å legge, kunne ta flere timer før hun klarte å roe seg.

Hun hadde/har også problemer med å leke med barn på sin egen alder, hun liker helst barn som er eldre.

Liker å ha rutiner, sommerferien, jul, bursdager osv er veldig slitsomme, for hun blir ekstra aktiv rundt disse tidene, spes sommer ferien er ille. for hun bruker flere mnd på å komme seg tilbake i rutinene i barnehagen i gjenn.

Som liten (nyfødt og oppover) var hun veldig krevende.

Ho skulle ha mat annenhver time, ville ikke sove, fulgte med på alt!!

Klarte aldri å sitte på fanget å kose, kunn når vi leste for henne satt hun roligt. Hun hylte også mye, ikke fordi hun var sint, men tror rett å slett at dette var hyl som bare måtte ut, så det var ikke vanskeligt å vite når vi var i nærheten nei.

 

Kan sikkert skrive masse mer, men viss det er noe annet du lurer på så er det bare å spørre, vi har foresten masse adhd og add i familien også.

 

Ang utredningen så var det først møte med oss foreldrene, så tok vi med frøkna neste gang, var da menge forskjellige oppgaver hun skulle gjøre, hun skulle også gjøre noen fysiske oppgaver, og etter di fysiske måtte vi stoppe utredningen den dagen, for da var det umuligt å få roet henne ned i gjenn.

Husker ho lå å vrei seg under et bord, og nekta å komme fram i gjenn, bare sprang rundt og var helt i 100.

 

[Anonym bruker]

Hei! Tusen takk for svar! Jeg kjenner igjen mye av det du skriver om din datter før hun fikk medisiner.

 

Helt fram til hun ble fire stakk datteren min av hele tiden, slik som din jente, hun har faktisk alltid sittet i vogn med sele, fordi hun har stukket av, prøvd å løpe ut i veien osv. (det har hun heldigvis sluttet med etter at hun ble fire). Min jente som ikke en hel natt før hun var over to år, og vi har også brukt mange timer på legging, helt fram til for ca en mnd siden, hvor hun plutselig har begynt å sovne greit kanskje halvparten av kveldene. Jenta mi leker best med yngre barn. Tror ikke hun klarer å forholde seg til regler i leken, som jo blir mer krevende jo eldre de blir. Feriene våre er også et mareritt, for hun går fullstendig på veggen, er sint som et uvær, men det begynner å bedre seg i slutten av sommerferien, da er hun på en måte blitt "innkjørt".

 

Min jente skulle også ha mat hele tiden som baby, sov kun når vognen trillet (trillet tur daglig i fire timer i et og et halvt år) og sov lite om natten. Hun har alltid trengt veldig lite søvn (omtrent samme mengde søvn som jeg trenger...). Min jente er også en hyler... I perioder gråter og hyler hun mer enn hun ikke gjør det, er forferdelig slitsomt (og flaut...). Hun har heller aldri kunnet sitte på fanget å kose/slappe av. Lillesøster på et kan sitte en time, og storesøster på fire kan sitte i fem -ti sekunder...

 

Dette var det jeg så av fellestrekk med din jente. I tillegg er min jente utrolig lett å avlede, bare en fugl flyr forbi mister hun konsentrasjonen, og den kommer ikke tilbake igjen...Hun avleder også seg selv ved plutselig å komme på ting som hun må gjøre/hente (selv om vi egentlig spiser eller liknende). Hun slår, sparker og blir agressiv av den minste lille fillleting, og raserianfallene varer gjerne minst en time. Dette skjer stort sett mange ganger om dagen. Enkelte dager er hun mer sint enn hun er blid. Føler at det blir utrolig mye uro rundt henne, fordi hun raser rundt som en vindt og roter hele dagen. Enkelte ting som fenger henne, kan hun imidlertid sitte lenge med (kanskje 20-30 min, likevel mindre enn lillesøster på et år), f.eks. glitterlim og fisher price little people figuerer.

 

Hun takler veldig dårlig endring av aktivitet (ute til inne, inne til ute, hjem til barnehage, barnehage til hjem, leke til måltid osv.), og dette fremkaller stort sett alltid raserianfall, med gråt minimum en halv time, stort sett en time og mye slag, spark og kasting av ting. Når hun leker er hun utrolig vanskelig å få kontakt med (virker ikke som hun hører at jeg snakker til henne,, hører heller ikke hvis jeg spør om hun vil ha godteri... men hørselen er testet, og den er bra). Dagsformen er ujevn, enkelte dager går ting som en lek, og jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke får raserianfall f.eks. av at vi skal gå ut eller dra hjem.

Hun avbryter mye når andre snakker og klarer ikke å vente på tur, dette fremkaller ofte raserianfall.

Hun er ekstremt følsom, dersom noen så vidt kommer borti henne er det kjempevondt og hun kan gråte lenge og bli sint på den som "skadet henne" (men på den annen side kan hun slå seg omtrent gul og blå uten å gråte - så lenge det ikke er andre som har påført henne det vonde). Hun skylder lett på andre dersom noe går galt

klarer overhodet ikke å beherske seg. Hun spiser minimalt og har overhodet ikke ro til å sitte ved bordet. Virker som om hun ikke klarer å tolerere regler, snarere at de tirrer henne til å gjøre det motsatte.

 

Hun har i tillegg uvaner hun ikke selv er seg bevisst og heller ikke klarer å slutte med (og som skader henne), f.eks rive av seg hår (så hun får bare flekker, har måttet klippe henne helt kort flere ganger), pille under negler så hun begynner å blø.

 

Kjenner du igjen flere av de tingene jeg har skrevet om hos din datter eller er dette symptomer på ADHD? Jeg synes at dette er veldig klare indikasjoner på ADHD (utifra det jeg har lest meg fram til), men barnehagen synes hun fungerer så fint... De mente en periode at hun var påfallende ukonsentrert, men dette har visstnok bedret seg. Nå sier de at hun er agressiv mot de andre barna. Jeg kan ikke fatte at ikke flere av de tingene vi ser hjemme kommer til uttrykk i barnehagen...

 

 

HI

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Kjenner i gjenn mye av det du skriver, vi hadde til og med frøkna vår i sele til hun var nesten 4 år gammel når vi var på kjøpesenter.

Hadde hun gått løs hadde hun vært borte i løpet av 2 sek.

Jenta vår spiser også utrolig lite, er utrolig at man kan være så aktiv med så lite mat i kroppen!!

Vi måtte også ha seler på frøkna vår når hun var liten ellers hadde vel både hun og vogna tippa flere ganger tror jeg.

Hun har også problemer med konsentrasjonene og blir fort avledet, og da er det veeeldig vanskelig å gå til bake til det hun drev med.

Som jenta di har også frøkna vår visse ting hun kan sitte roligt med, hun elsker å tegne i aviser feks, da kan hun sitte i 20-30 min.

+ at hun elsker å sitte på dataen.

Hun har også bestandig masse blåmerker på kroppen, etter stadige fall...

Jenta vår strevde (strever litt enda) også veldig med å lære seg hvordan man leker med barn på hennes alder, men etter mye hjelp fra di annsatte i barnehagen begynner det nå og hjelpe seg.

 

Til høsten skal hun begynne på skolen og jeg lurer veldig på hvordan det skal gå... men vi har heldigvis alerede hatt møte med rektor og det er masse som blir gjort for at det skal gå så greit som muligt.

 

Husker godt da frøkna begynte på medisiner, vi fikk masse kommentarer i barnehagen om hvor fælt det var å gi et så lite barn medisiner, men etter noen mnd kom di til oss og fortalte at di nå skjønte hvorfor vi gjorde det, for di så nå hvor mye bedre hun hadde det med medisiner.

 

Ønsker deg/dere lykke til jeg vet så absolutt hvor slitsomt dette er, og spes siden det er ei jente det er snakk om, for jenter skal jo liksom være så rolige di...

Hadde det vært en gutt hadde mange sagt jammen slik skal det jo være, men når det er ei jente som er høyt og lavt så har man plutselig ikke oppdrat di skikkelig..

 

Bare å spørre om det er noe annet, eller så kan du sende en Pm hvis du vill.)

 

 

[Anonym bruker]

Vi også brukte gåsele på jenta vår lenge, fordi hun stakk av, nyttet ikke å leie henne heller. Har faktisk aldri sett noen andre bruke gåsele, så "morsomt" å høre om flere som måtte gjøre det. Fikk mange rare blikk mens hun gikk med selen i hvert fall...

 

Er så enig i det at det er problematisk når jenter er sånn. Alle ser jo på oss som vi overhodet ikke har prøvd å oppdra henne, selv om vi føler at vi bruker all vår tid på forsøk på oppdragelse - som mislykkes... Så godt å høre at hun har det mye bedre med medisiner. Det er vondt å si det, men jeg håper faktisk at datteren min får diagnosen ADHD, fordi hun da kan få medisiner og få hjelp. Hvis hun ikke får noen diagnose/medisiner skjønner jeg virkelig ikke hvordan vi skal få hjulpet henne. Sånn som det er nå, er ikke holdbart, i hvert fall...

 

Hvor lang tid tok det fra dere kom i kontakt med BUP til hun fikk diagnosen? Vi har frist om at vi skal få time hos BUP før mai, så jeg håper så veldig at vi kan få kartlagt og undersøkt det som skal gjøres før sommeren -men det er vel sikkert å håpe for mye... Hun skal begynne på skolen ikke førstkommende høst, men neste, så hvis hun får noen diagnose, så hadde det i hvert fall vært greit å få det snart, slik at det går an å søke om ressurser for henne før disse tildeles...

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Det tok totalt 6 mnd for oss, fra papirene ble sendt til hun hadde begynt på medisiner.

Skjønner deg godt når du sier at det ikke er holdbart slik som det er nå.

Det er utrolig slitsomt med barn som krever lit ekstra, og enda værre er det når mange av di rundt oss ikke skjønner at det er noe "galt".

Må selv også innrømme at jeg var glad (samtidig som det var trist) da frøkna vår fikk diagnosen sin, det betydde for oss at vi faktisk hadde gjort alt vi kunne og at det ikke var fordi vi var "dårlige" foreldre at jenta vår var slik.

Husker fremdeles første møte med martemeo (tror det skrives slik) da sa ho at ho ikke trengte og jobbe mere med oss, fordi vi hadde gjort alt vi kunne så det var ikke noe mer hun kunne lære oss, du kan tro vi var glade da:o) da hadde vi endelig noe å fortelle alle di i familien til mannen min som mente at vi ikke klarte å oppdra jenta vår, og etter det har det ikke vært flere kommentarer:o)

 

Hadde nok hatt et lite håp jeg også om jeg var deg, om at di var ferdige innen sommeren, er jo lov å håpe i hvertfall.)

Hvis ikke så sørger PPT for at hun får den hjelpen hun trenger.

[Anonym bruker]

Var flere rundt dere enige i at det var noe med datteren deres eller var det bare dere som følte at noe ikke stemte? Jeg er vel egentlig overbevist om at det er ADHD, mens pappaen noen ganger mener at hun har ADHD, andre ganger prøver å unnskylde oppførselen hennes, forklare den og på en måte normalisere den og mener da at hun ikke har ADHD. Besteforeldrene er også litt "vaklende". En bestefar sa en gang (han visste ikke at jeg hørte det) at han var overbevist om at hun har ADHD, mens en av bestemødrene sier at hun ikke tror at hun har det, samtidig som hun sier at hun kjenner igjen mange trekk fra ADHD (hun kjenner flere barn med ADHD). Barnehagen har lite erfaring med ADHD og trodde ikke at hun hadde det for et år siden i hvert fall. På den annen side har de før sagt at hun var påfallende ukonsentrert (men dette hadde bedret seg) og også at hun sliter med å stå i kø, og det nye er at hun er agressiv mot de andre barna. Barnehagen understreker i hver samtale med oss hvor viktig det er med klare regler og å sette grenser og å være konsekvent, og at det er veldig viktig med samme regler i barnehagen og hjemme. Tror nok at de tror at hun har et veldig fritt liv hjemme, og at det er det som er problemet. Sannheten er jo at vi ikke driver med annet enn grensesetting og oppdragelse, men at det bare ikke "biter" på henne. Er så utrolig slitsomt dette her...

 

Lurer på om det blir problematisk med utredning når barnehagen ikke er helt enige med oss? (Jeg tenker også på at et av kriteriene for ADHD er at symptomene må vise seg i minst to miljøer... Vi ser det jo tydelig hjemme og hos besteforeldrene, men vet ikke om det bare er barnehagen som "forgyller" hvordan hun er, eller om hun reelt er bedre i barnehagen enn hjemme....

 

HI

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Hei, beklager at det tok litt tid før jeg svarer men...

Vi sendte av gårde papirer før frøkna begynte i barnehagen, hun var hjemme til hun var 3 år, hadde da også ei lita frøken til som er 19 mnd mindre en henne, så du kan si at jeg hadde det travelt ei beite da ja.)

Så utredningen begynte omtrendt samtidig som hun begynte i barnehagen, hos oss kom først ppt og observerte henne i barnehagen, så fylte vi som foreldre og en i barnehagen ut noen skjema som etterhvert ble sammenlignet.

Har vært masse tester og skjemaer for å si det slik.

Noen barn oppfører seg annerledes hjemme en di gjør i barnehagen, jeg har selv ADD, og hjemme var jeg rastløs og snakka hele tiden, men i barnehagen var jeg kjempe beskjeden og ville ikke være med di andre barna og leke, det var så ille at di annsatte i barnehagen helst så at mamma tok meg ut av barnehagen.

 

Ang støtte har vi vært kjempe heldige vi har ei super helsesøster og di annsatte i barnehagen gjør absolutt sitt beste.

Mor mi har støttet oss hele tiden, men hun har jo tross alt 5 barn med diagnosen så ho visste jo akkurat hvordan det er.

Svigerforeldrene mine var lit tvilende tror jeg, men di sa aldri noe som var negativt heldig vis.

 

Så får å gi et lite svar på spørsmålet ditt så kan dere få ppt til og observere henne i B hagen, tror frøkna mi blei observert av ppt 3 eller 4? ganger.

For di ser jo fort om noe ikke er som det skal.

 

Blei kanskje litt rotete skrivd detta men... så du får bare spørre om det er noe som blei skrivd litt uklart:o)