Skal pappa slippe å være med?

[Glamgirl]

Vi venter nr2 om 14 dager. Har under hele svangerskapet fått vite at far ikke vil være med under utdrivelsen. Han blir med på hele åpningsfasen. Fikk ei tulle med hasteks for 2 år siden. Far var ikke med inn. Stor dramatikk, vi fikk ikke sett henne før etter 6 timer. Alt har gått bra i ettertid. Jeg vil selvfølgelig ha far med, mens han vil gå ut og komme inn når babyen ligger på magen min. Ønsker selvfølgelig å ha ham der, men kan jo strengt tatt ikke tvinge ham. Men han er min viktigste støttespiller og det er hans barn også. Er redd jeg vil føle bitterhet i ettertid over at han forlot meg da jeg trengte ham mest. Noen som har noen råd? Mener ikke å syte men blir jo litt såra når dette tross alt er VÅRT prosjekt!

[lottepott]

Hadde ei jordmor som sa at hvis far ikke vil være med så var det ingen vits å ha dem med..Vel jeg sluttet hos henne,for hvorfor skulle han slippe det? Stakkars mannfolk som må SE at vi har det vondt..Klart det er kjipt å se en du er glad i ha det vondt,men kan jo ikke sammenlignes med hva vi går gjennom,og vi trenger støtten og noen å dele med! Mamma har tilbudt seg,flott det,men vil jo helst ha mannen med jeg da.

Så Glamgirl,jeg syns det er viktig at du forklarer mannen din at du trenger ham,og at det ikke er noen grunn til at det vil bli dramatisk neste gang. Hvis alt går kjempefint,så vil jo han og ha en fin opplevelse ut av det:)

 

 

[TORO-husmor]

Før forrige fødsel tenkte jeg mye på dette med å ha med far under fødselen. Jeg hadde ikke lyst til å tvinge han til å være inne på fødestua hele tida, men ville selvsagt ha han i nærheten.

Han klarte heldigvis å være der hele tida, og det var veldig trygt og godt for meg. (Og det er jo et godt argument for å ha han til stede hele tida).

 

Men det som jordmor snakket om i ettertid var at far hadde faktisk fått være med på babyens første møte med verden. Far kan senere fortelle barnet om hvordan det var da det ble født, og far har sin egen opplevelse av fødselen. Man vil jo gjerne være til stede under de store øyeblikk i ens barns liv, vil man ikke?

 

Det jeg mener er: om du ikke kan overbevise han om å være der for din skyld, kanskje han skjønner verdien av å være der for babyens skyld?

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg syns ikke pappan skal tvinges til å være med under fødselen. Jeg vet at det er flere pappaer som får fullstendig skrekken for kjærestens underliv etter fødselen som det har tatt år å komme over. Dere får ta en ordentlig prat om hvorfor han ikke vil være med og så får dere komme fram til en løsning dere begge kan leve med i ettertid.

[H03R]

Må si jeg forstår deg godt, tror nok at jeg og ville være redd for å bli bitter på kjæresten min om han valgte å gå ut under fødselen. Når det er sagt, så er det klart at pappan her ikke ønsker å være med på slutten, men hvorfor? Har det med den første fødselen å gjøre eller andres erfaringer. Snakk sammen , fortell ham hva du føler og ønsker, kanskje blir dere enige om å sjå situasjonen ann under veis, kanskje ønsker han å være der på slutten, hvis opningsfasen blir en fin opplevelse. Ingen fødsel er lik, ha det som utgangspunkt og se hvordan det går:-) Håper dere finner en løsning som funker for dere.

[Hikken]

Jeg har sagt fra dag en at sambo skal få velge selv om han vil være med eller ikke. Jeg vil selvfølgelig ha han der, men ikke mot hans vilje. Snakket med en venninne gjerne ville være "vikar" hvis han ikke ville, men han nå som vi nærmer oss kunne han ikke tenke seg å ikke være med :-)

Veldig glad for det selvfølgelig :-)

[ceso]

Her hadde jeg følt meg dratt i to retninger..

En del av meg sier jo at det er klart at far skal være med inn og få ungen ut. Han var jo med i det klinet å dytte ungen inn, da kan han jaggu være med på å dytte ungen ut igjen oxo!!!

MEN...

Hvor mye støtte og hjelp blir han om han ikke vil være der???

Det er kanskje noe å tenke på før en avgjørelse blir tatt.

Min mann var ikke med på den yngste (han rakk ikke da), og jeg hadde mødrene våre med istedet og det var heeelt fantastisk!!!

[Anonym bruker]

Mannen var der da ungen ble til, mannen MÅ være med nå ungen kommer ut. Det mener jeg i hvertfall! Samboeren min ønsket å være tilstedet, men hvis han ikke hadde ønsket det så hadde jeg tvinget han, for F...!! Må jeg ligge der og lide og så får han lov til å gå ut?? Ikke snakk om!!!!

[Anonym bruker]

Min mann gikk ut før jeg skulle begynne å presse. Vi hadde snakket mye om dette på forhånd, det ble tidlig klart at han ikke hadde så veldig lyst til å bli med. Jeg krevde at han hvertfall begrunnet godt overfor meg, og at han var der frem til pressriene. Dessuten gikk vi på et utfyllende svangerskapskurs sammen (3 kvelder), så han fikk et godt inntrykk at hva som skulle skje. Etter dette avtalte vi at han kunne gjøre som han ville når pressriene begynte. For egen del vil jeg si at jeg hadde ikke merket om han var der eller ikke. Ble liksom nok med meg og jm, fokuserte helt og holdent på henne og hvordan jobbe under hver ri. Jeg er overhode ikke bitter, eller føler at vi gikk glipp av noe ved at han først kom inn etterpå. Det var faktisk flere fedre som satt på gangen utenfor fødestuene.

 

For nr 2 sin del er det slettes ikke sikkert at vi får barnevakt, gikk fort første gangen, så jeg forbereder meg på å reise alene til sykehuset.

[Anonym bruker]

JEG personlig kan ike tenke meg noe større svik en hvis partneren min hadde forlatt meg på mitt mest sårbare, og det viktigste øyeblikket i vårt liv.

 

Noe mer usjarmerende og feigt kan jeg rett og slett ikke tenke meg.. Her har ikke vi kvinner noe valgfrihet, selv om så vidt jeg husker var vi to om å lage dette barnet? Vi må takle grusomme smerter i kanskje opp til flere døgn - Og så skal pappaen bare kunne melde seg ut fordi han synes det er litt ekkelt å takle partnerens smerte?

 

Pappaen er jo normalt den viktigste støttespilleren under en fødsel, den du normalt stoler mest på, den du støtter deg til i vanskelige situasjoner i hvedagen,- da er det viktig både for barnets og din helse at han er tilstede.

 

Nei: Pappaer bør skjerpe seg og ta seg selv litt i kragen, maken til lite mandighet har jeg aldri hørt. Snakker da om normale forhold og normale mennesker. Kommer sikkert en del reaksjoner på dette, men det er nå ihvertfall min mening;-)

[Glamgirl]

Tusen takk for mange flotte, seriøse og velbegrunna svar.

Vi har brukt flere kvelder til å prate om dette og jeg føler at vi nærmer oss en løsning vi begge kan leve med:-)

 

Skal holde dere informert...

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

min samboer vil være med på fødsel, men han vil helst slippe å se noe når babyen skal ut. så jeg har sagt at han kan jo enten gå ut da eller noe. er ikke så sikker på jeg vil ha han der heller når jeg skal presse. men ellers er jo jordmor der så jeg har jo noen der da:) så kan han bare komme inn rett etter babyen kar komt ut feks. men tror ikke man vet åssen det blir på fødsel før man står oppi det, kanskje de plutselig får lyst til å være der eller føler de ike klarer det i det hele tatt. men jeg synes ikke man skal tvinge far til å være med på fødsel hvis han ikke vil, det blir ikke noe greiere av den grunn.

[Anonym bruker]

Men kjære vene, så utrolig mange pinglete menn....

Vil nå si at er du virkelig glad i barnets mor støtter du henne igjennom en fødsel i det minste...

Han kan jo sitte på siden å holde henne støttende i hånda og se henne i ansiktet og ikke mellom beina.

Min mann har vært en stor støtt ved alle mine 3 fødsler, og føler jo at de har kommet oss enda nærmere. Har en mann jeg kan føle meg 100% komfortabel med uannsett hvordan jeg ser ut. Er så utrolig glad for det da jeg leser dette.

[Anonym bruker]

skjønner ikke at dere lar mannfolka slippe unna...dere er altfor selvoppofrende/selvutslettende!!!

[Glamgirl]

Nå har vi blitt enige...han blir der til jordmor sier at jeg skal trykke. Da velger han om han skal gå ut eller ikke. Skal ha med meg både svigermor og en venninne i tilegg, så dette går fint. Har forhandla meg fram til en del nattevåk for ham. Viktigere å få sove i ettertid enn at han skal være der når jeg trykker.

Alle må finne ut hva som passer for seg. Men fikk i alle fall i gang en diskusjon her:-)

 

Lykke til alle kommende foreldre!!!

[Nordpå]

Høres fint ut at dere har blitt enige om hvordan det skal gjøres.

 

Folk er forskjellige. Hvis det ikke er noen støtte i far fordi han mest er nervøs eller uvel, ville jeg latt han få slippe. Ingen vits at mor skal tenke både på føding og hvordan det går med far. Min far var aldri med på noen fødsel og det tror jeg absolutt var til det beste for min mor, for han hadde bare kommet til å besvimt eller vært dårlig e.l. (takler ikke sykehus eller blod noe særlig...). Da er det bedre med en frisk og opplagt far som kan ta i et tak og ha overskudd når ungen er kommet!

[Anonym bruker]

Du er klar over at det er begrenset med hvor mye nattevåk pappaen kan ta? Det er nok deg som må opp og amme. Tips: la han ta bleiene om natten og la han hente ungen (hvis ikke hun/han sover i deres seng). Og de fleste kvinner får desverre ikke sove døgnet etter en fødsel pga adrenalin-rushet. Og hos meg var det ingen som sa at jeg måtte trykke, pressriene kom av seg selv og varte i 1,5 time. Så vanskelig å vite når han skal ut evt. Kanskje når jordmora ser hodet? Min samboer syntes det var mye værre å se meg ha smerter i flere timer enn å se babyen komme ut. Han stod ved siden av meg så han så ikke "rett i fitta", bare ovenifra. din mann vil gå glipp av noe helt spesielt hvis han går ut av rommet....Håper han bestemmer seg for å bli.

[Anonym bruker]

har snakket mye med samboer om akkurat dette. han vil helst ikke være til stede når pressingen begynner. jeg kommer ikke til å tvinge han. Det er hans valg. Min mor skal være med i stede

[Anonym bruker]

Unnskyld, men hva ER det med disse mannfolka?? ER de redde for at de ikke har lyst på sex med deg etter at de har sett en baby komme ut av vaginaen din?? Skjønner ingenting jeg. For en egoisme....Vil ikke se sin egen unge komme til verdenen pga sine egne små irrasjonelle ubehag.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at en far som ikke har spesielt lyst til å være med, ikke er noen vits i å ha med. Du får bedre behandling som alenefødende uansett.

 

Og det er snakk om fødsel, ikke barnets oppvekst... Der er det umulig for fedre å skulke unna, men jeg synes faktisk at en far som helst vil unngå fødsel, ikke har noe der å gjøre. Du klarer det uansett!

[Anonym bruker]

Det dreier seg da ikke om å være selvoppofrende! Men hvis far ikke er "med" på den opplevelsen som en fødsel er, så er det like bra for mor om han får slippe! Min mann var med på fødselen- han sov mesteparten, og ellers satt han i en stol og ønsket seg langt vekk, fordi han var redd. Var det noen vits i, liksom?

[mooch]

Min sønn kom til verden for to og et halvt å siden, etter en fødsel fra helvete. Heldigvis var mannen min der, og støttet 100%. I etterkant betydde det også at han forsto hva som hadde skjedd og kunne gå igjennom det sammen med meg. Han vet også hvorfor jeg er lamslått av skrekk ift neste fødsel.

 

Men selv om han ikke hadde vært i stand til å støtte med på måten han gjorde, selv om han hadde besvimt, så hadde jeg ønsket å ha ham der. Hvis han kun hadde sett timene i åpningsfasen hvor alt var fint og rolig (hadde epidural) så hadde han ikke hatt mulighet til å forstå hva som skjedde etterpå.

 

Dessuten, jeg tror nesten ikke jeg ville fått barn med en mann som var så pysete at han ikke ville være til stede når barnet hans kom til verden. Å være så feig at man ikke klarer å være der for den man elsker i en slik situasjon er nesten utrolig.

[Sol Skippertaksdronning]

Synes IKKE at vi har rett til å tvinge pappene til å være med fødselen, om de virkelig ikke vil. Hva er vitsen med dett? Vi krever at de respekterer våre valg, og da må vi kunne klare å gjøre det tilbake, smerter eller ikke. Er vi virkelig så redd for å være uten mannen ved fødselen? Jeg har prøvd begge deler, og ungen komme ruansett. Om pappene ikke vil, la dem slippe..

[Glamgirl]

Hei igjen.

Må bare fortelle at nå har vi fått babyen vår. Det ble en gutt. Han ble tatt med planlagt keisersnitt pga.diverse komplikasjoner. Men jeg var våken og alt gikk strålende. Hadde med min svigermor inn på operasjonsalen(hun har tatt 3 keisersnitt og vet hva det dreier seg om). Kjempetrygghet for meg! Far venta på utsida og fulgte babyen når han kom ut. Det som var fint var at babyen hadde far og jeg hadde en hjelper som ikke gikk ut med babyen, men som var med til operasjonen var ferdig. Jeg er glad vi fant en løsning som passa oss:-)

Nå blir det ikke flere barn, har hatt to tunge svangerskap og to keisersnitt og føler at jeg har gjort mitt. Har en nydelig datter og en flott sønn. Og en litt pysete mann. Men sånn er det bare. Må også nevne at jeg ikke kan amme, så gutten vår får flaske og far får stå opp om natta. Han er ikke fornøyd. Men som jeg sier:"du valgte det selv".

Nå skal jeg bare kose meg i finværet og bare være mamma!!!!!

[Sol Skippertaksdronning]

GRATULERER!!!!

Kos dere masse med lillegutten, og nå er det sommer snart:)