hva kjennetegner et barn som har adhd?

[Anonym bruker]

hva var det som gjorde at dere mistenkte at barna deres har adhd?

 

hvordan takler dere sykdommen? medisiner og annet?

[Anonym bruker]

Det er ikke en sykdom, men et handicap:)

 

Hos oss var/er symptoma sånn:

 

*dårlig konsentrasjon

*lett å avlede, vanskelig å få på rett spor igjen - og mye "skal bare"

*dårlig impulskontroll - og klarer ikke tenke konsekvens av valg

*dårlig til å takle endring i rutiner

*Hyperaktiv

*"overalt samtidig" - litt "borte" -> vanskelig å nå skikkelig inn til/få kontakt.

*lang tid å lære klokka/navn på dager i uka

*dårlig til å kjenne kulde

*vanskelig å skikkelig fullføre oppgaver

*trenger mye hjelp til å organisere dagene/oppgavene. Arbeid blir lett "slurvete" gjort - skal skynde seg.

*ujevn dagsform; noen dager helt fin, andre helt "håpløs"

*avbryter lett, som når en snakker i tlf; skal ungen si noe, så sier h*n det. Klarer dårlig å vente på tur.

*spenningssøkende

++++

 

Å takle det: man klarer det man må og en må være flink til å ta imot hjelp fra det offentlige og familie/venner.

Medisinen gjør det lettere å takle for både den som har ADHD og for andre rundt.

[januarsurprise]

Åhhh.. blir så lei den diskusjonen om det er en sykdom eller et handicap.. Vet at ADHD-foreningen mener det er et handicap, og det er det jo. Fatter bare ikke hvorfor det ikke også kan kalles en sykdom?? Å ha diabetes er jo en sykdom, og prinsippet er jo det samme; det er kluss i kroppens produksjon av et kjemisk stoff! Et handicap er det jo å ha diabetes også... Vel, nok om det..

 

Til HI:

Kan skrive under på de punktene Anonym 00:11 har listet opp.

I tillegg kan de være veldig følseomme, ha dårlige sosiale antenner - ha problemer med å etabler/opprettholde vennskap, og de ser ofte ut til å være "drevet av en indre motor". En ting som er viktig å tenke over når det gjelder barn m/ADHD er at selv om de kan av og til, betyr det ikke at de kan når de vil. Altså; mange sier "Jammen, du KAN jo sitte stille å holde på med en aktivitet, jeg vet at du kan hvis du vil." Det at de kan sitte stille å holde på med noe betyr ikke at de kan velge selv når de klarer det. Selv om h*n kunne det for èn time siden er det ikke sikkert h*n kan det nå eller i morgen, men kanskje h*n kan dagen etter der.

 

Vi mistenkte det av alle disse grunnene... og fikk rett.

For å takle dette er det viktig at hjelpeapparatet kommer på banen; barnehage/skole, PPT (PPA), BUP, fastlegen. Det er også mulig å søke kommunen om avlastning. Barnet er helt avhengig av at hverdagen blir tilrettelagt både på skolen/bhg og hjemme for at h*n skal fungere og ha en god oppvekst. Uten tilrettelegging vil barnet mest sannsynelig vokse opp med en utrolig strevsom hverdag og en selvtillit på frysepunktet. De møter så mange oppgaver og utfordringer de ikke kommer til å klare å takle, så det vil bli nederlag på nederlag. Får man derimot tilrettelagt for barnet på en god og hensiktsmessig måte er det store muligheter for en god oppvekst i trygge omgivelser for barnet, og at barnet vil ha en levelig hverdag og bevare selvrespekten. Målet må jo være at barnet skal bli en selvstendig og trygg voksen. Så tenker jeg at man absolutt bør ta medisiner opp til vurdering. Men det er viktig at medisiner kommer i tillegg til tilrettelegging, ikke motsatt. Er det slik at barnet kan få dempet sin indre uro ved hjelp av riktige medisiner synes jeg det er hjerterått og la være. Det er dessuten statisitisk materiale som viser at riktig medisinering av ADHD gir mindre risiko for at barnet senere skal utvikle rusmiddelavhengighet, da det er svært mange som ikke får medisiner som prøver og selvmedisinere seg med amfetamin.

 

Har du mistanke til at barnet ditt har ADHD bør du sette i gang med utredning. TTT - ting tar tid! Og der er PPT og BUP intet unntak!

 

Lykke til! (Ble litt langt dette... hadde visst mye på hjertet :0)

[Anonym bruker]

anonym 00.11 her.

 

ser du virkelig på barnet som sykt, sistemann79? Du kan ikke sammenligne med diabetes på denne måten, da en med ADHD ikke blir fysisk syk og kan dø uten medisin..... En med ADHD kan heller sammenlignes med en som er lam(f eks), da disse fungerer bedre i samfunnet med hjelpemiddel(medisin - rullestol), men klarer seg faktisk uten, uten at de dør av det. Det blir bare mer trøblete uten hjelpen:)

 

Ellers er jeg enig i det du skriver:)

[januarsurprise]

Er vel heller at jeg synes det er flisespikkeri...!! Og at jeg synes sammenlikningen med å være lam (som jeg også har hørt før) er et banalt forsøk på å gjøre ADHD til noe annet enn det er...

 

Ja, jeg ser på det slik at sønnen vår har en sykdom/et handicap, det er ikke det samme som å se på han som syk hele tiden. Men han ser faktisk syk ut i ansiktet de periodene han ikke har det så bra. Synes det kanskje er litt lettvint å kalle det handicap. Mangler man et ben forholder man seg til de praktiske konsekvensene det måtte innebære, med ADHD er det adskillig mer altomfattende konsekvenser. Da mener jeg ikke at det ikke kan være psykisk tungt å mangle et ben, men at man i et slikt tilfelle har noe konkret å forholde seg til. Har man ADHD er konkret kategorisering mye vanskeligere, og det er ofte vanskelig å være spesifikk på hva som kommer av diagnosen og hva som er f.eks. personlighet, arv/miljø etc.

 

Ellers er jeg enig i det du skriver også :0)