Sliter dere mye psykisk i prøvetiden?

[Gjest]

Hvordan var det før dere startet opp med IVF?

Har det blitt verre etter oppstart, tenker da spesielt på de som har hatt negative forsøk. Er dette noe som påvirker dere i dagliglivet?

 

Jeg syns j oså klart at det er utrolig kjipt at det ikke har klaffet på disse snart 2 årene vi har prøvd, og har jo hatt noen nedturer når TR har kommet, men det er ikke noe som går utover psyken min syns jeg selv. Her er det bare å få ut følelsene den dagen TR dukker opp, tørke snørret og se fram mot neste eggløsning og håpe på det beste da Hehe... Livet går jo uansett videre til tross for negative tester og tantebesøk.

 

Men må jo si jeg gleder meg til IVF forsøk nå i slutten av april Føler at jeg i det minste får litt mer svar da; blir eggene i det hele tatt befruktet??

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Vet så godt hva du mener og tenker.. denne prosessen er knalltøff..

Jeg har jo selv prøvd i over 11 år, og hele tiden trodd at det var mannen, nå er det jo 2 forskjellige da.. og nå har jeg ny.. etter min 2 mann viste det seg at det var meg som var problemet og da skal jeg si deg at jeg fikk panikk og en super nedtur.. Men for å gjøre historien kort så har jeg ny mann nå og vi har nå hatt 4 ivf forsøk. Sitter nå og ruger på 2 egg..

 

Jeg har vært så redd for hvor mange egg? hvor mange befruktet? hvor mange inn? hvor mange på frys? ( har aldri fått på frys før)

 

En ser masse unger, gravide mager osv.. jeg har hatt så mange nedturer og jeg ser nå at hver eneste nedtur har gjort meg sterkere!!!

 

Og nå står jeg på til det bitter en.. jeg gir meg ikke før jeg blir mamma.. )) Men at det har vært tungt og mange tårer, våkenetter og hat. Ja det er helt sikkert.. Uten bim og jentene her inne hadde jeg aldri klart det, for forståelse av mine venner, nei det finnes ikke dessverre!!!

 

Klem og masse lykke til )) Måtte du lykkes nå..