gravid igjen, og veldig engstelig

[*månestråle*]

Har akkuratt funnet ut at jeg er gravid igjen, og burde jo egentlig være strålende lykkelig. Istedet er jeg bare engstelig. Hadde en ma i november, og har denne friskt i minne og er livredd for at det skal skje igjen. Har jeg større risiko for ma eller sa enn andre med tanke på at jeg har hatt en ma?

[Liss,♥ ♥ T,M,L♥ ♥]

Skjønner følelsen du sitter med, har hatt det slik selv også...

Jeg hadde en MA i februar i fjor, og da jeg fant ut at jeg var gravid igjen i oktober, så var gleden stor, men redselen like stor... Var livredd hver gang jeg gikk på do i redsel for og finne blodspor, og hver gang jeg hadde vondt i magen var jeg helt sikker på at det hadde gått galt igjen. Men etter uke 12 slappet jeg litt mer av, selv om jeg hadde tidlige UL før det, så roet ikke det meg...

Men her har alt gått bare bra, er i dag 27+1 uker, og det er kjempe livat nedi magen min...

 

Da jeg mistet i fjor sa legen min at det er mange som mister i MA eller SA første gang de er gravide fordi kroppen ikke klarer og ta imot det fremmedlegemeet som et foster er. Men andree gangen går det som regel bra, og dette repeterte han mange ganger til meg i dette svangerskapet også, for han fikk en del tlf og besøk av meg, for den minste ting...

Men det virker som om dette er riktig, har også ei venninne som opplevde akkurat det samme som meg i høst, og hun er nå gravid i uke 17 nå. Så tror det som regel går bra andre gangen...

 

Lykke til:) Også får vi håpe du klarer og glede deg over svangerskapet etterhvert.. men jeg vet det ikke er lett...

[*månestråle*]

Tusen takk for svaret ditt Det satte jeg virkelig pris på! Dette var akkuratt det jeg trengte å høre. Skal prøve å senke skuldrene og tenke litt mer positivt. Lykke til med resten av graviditeten du også

[Frøken Svingtrapp]

Dette innlegget beroliget meg masse Liss Jeg er 9+1 uker etter MA i midten av januar i år. Var 18 uker på vei da, og har vært nokså bekymret frem til nå. Bra post

[Liss,♥ ♥ T,M,L♥ ♥]

Bare hyggelig:) Er hyggelig at innlegget mitt kan hjelpe dere med og senke skuldrene. For jeg vet at det ikke er noe artig og gå rundt og være bekymret for om det går bra hele tiden:) Men skjønner det å da, for har jo vært igjennom det...

 

Takk for lykkeønskningene deres:)

 

Klem:)