Noen som kan hjelpe meg??? Mye å tenke på, og stress pga jobb!!

[Anonym bruker]

Hei.

 

 

Jeg har vært sykmeldt siden forrige onsdag pga. svangerskapskvalme, oppkast og stress, og var egentlig friskmeldt i dag. Jeg har akkurat fått levert min lille solstråle i bhg, og mannet meg opp til å dra på jobb i dag, men kvalmen slo til igjen så nå sitter jeg i sofaen og vet ikke min arme råd! Sjefen min er av den litt eldre typen som sier veldig lite, og har ikke hørt et ord fra han mens jeg har vært sykmeldt. Jeg har en jobb hvor jeg har stort ansvar og det innebærer også en del reising og møtevirksomhet. Jeg er så innmari kvalm, og klarer ikke tanken på å dra på jobb nå , men samtidig så føler jeg at jeg blir enda mer kvalm pga. dårlig samvittighet fordi jeg er borte fra jobb. Det blir myyye å ta igjen når jeg kommer på jobb, og jeg er redd for at jeg blir "bedriftens svake ledd" nå fremover, spesielt siden vi etterhvert blir slått sammen med en annen bedrift, og vi da vil bli noen overflødige! Jeg føler nærmest at jeg får litt små-angst jeg, for jeg er så redd for å miste jobben, selv om at jeg vet at jeg har prestert veldig bra tiden jeg har vært der. Vi er jo også nemilg 4 stk som ble ansatt ca samtidig i mai 07. Jeg har en stilling som er mer betydningsfull pga. mine ansvarsområder, men jeg er den gravide som er borte fra jobb....! huff! Dette stresser meg virkelig!!

 

 

Noen som kan hjelpe meg litt med dette, pliiis???!!

Blir ikke midre kvalm og stressa av å ha det slik!

Tar veldig lett til tårene, og gruuuer meg til jeg må tilbake på jobb.

 

 

 

 

[frk-fryd]

Hei!

Jeg kjenner litt på følelsen selv. Det som hjelper meg er å tenke at man er bare gravid noen få ganger. Sjansen er stor for at du jobber lenge i bedriften, og kommer til å bidra med svært mye fremover. Å skape et liv er den viktigste jobben din nå, og da må du nok ta vare på deg selv. Vet sjefen at du er gravid, og at det er grunnen til fraværet? Alle sjefer vet at dersom de ansetter kvinner i fruktbar alder, må det påregnes svangerskap med alt som følger med det. Det er mange (50-60%) som er kvalme, og en god del av disse klarer ikke jobbe alle de tre første månedene. Jeg har prøvd å jobbe likevel, men presterte da mye dårligere fordi jeg er så kvalm og blir så sliten av det. Klarte d heller ingenting etter jobb. Husk at barnet føler det du føler og prøv å være positiv. Ikke press deg på jobb, det kan du gjøre utenom svangerskapet hvis du er småsyk. Jeg lover deg, å presse meg på jobb gjorde meg 100% dårligere.

[Anonym bruker]

Hei, og tusen takk for svar! )

 

Sjefen min vet at jeg er gravid, han fikk vite det rett før påske, fordi jeg var dårlig på jobb da også og tenkte at situasjonen ville bli litt bedre om jeg sa det til de jeg jobber med. Men, han har ikke gratulert meg. Vet at han synes dette er litt vanskelig, og han er ikke akkurat typen som liker å prate på personlig nivå.. Men det gjør at jeg ikke vet hvor jeg har han. Og siden noen av oss må gå etterhvert, så føler jeg meg truet pga. min fysiske form nå. Jeg presterer jo ikke like bra nå som tidligere! Selv om at jeg vet at når jeg kommer tilbake til jobb etter endt permisjon, så er jeg på gli igjen... Men venter de på det da???

Vondt å tenke på dette, og gruuue seg på denne måten. Selvtilliten forsvinner helt av slikt, men det er fordi jeg har så lite overskudd nå og da vil jeg også bruke det lille overskuddet jeg klarer å opparbeide uten jobb, på min datter på 5 år og selvfølgelig på å glede meg over knøttet som vokser for hver dag.

Hva skal jeg gjøre? Prate med legen min?

Jeg har også bedt sjefen min om samtale opptil flere ganger, men han tar ikke tak i det.

 

Jeg vil ikke miste jobben min!

Har så mange muligheter der, og herlige kollegaer!

[Anonym bruker]

Håper noen flere kan gi meg en tilbakemelding på dette?? )

 

Setter stor pris på råd og veiledning.

 

 

 

[AlmaN]

Kjære deg.. Dette høres slitsomt ut. Jeg kan ikke tenke meg at du skal miste jobben på grunn av at du er dårlig i en kort perioden, hvis du ellers har prestert bra. Er du sykmeldt så er du sykmeldt! Mest sannsynlig går kvalmen over om en stund, selv var jeg verst i uke 7.-8, og er allerede mye bedre nå i uke 10. De fleste kommer seg bra etter uke 12. Når du er i form igjen kan du vise hva du er god for i perioden frem til du må gå i permisjon. Jeg tror din sjef og kolleger ser hva du presterer når du er frisk. Det er vel heller ikke sjefen alene som bestemmer alt om hvem som skal få bli, du har vel også kolleger som kjenner deg og vet du gjør en bra jobb.

Kvalme blir som regel verre av at man sliter seg ut og farter hit og dit. Men om du blir stressa av å være helt borte fra jobben, hva med en gradert sykemelding, jobbe 50% for eksempel? Da kan du sove noe mer og ta deg inn igjen. Snakk med legen din igjen.

Pass på å spise ofte når du er kvalm! Ta det rolig så langt som mulig. Enig i at du må prioritere datteren din, og ikke minst det nye barnet.

Skulle det gå så galt at du blir oppsagt, vil det ikke være på grunn av din dårlige form akkurat nå. Og du er dyktig og vil sikkert finne en ny jobb raskt!?

Prøv å få et lite møte med sjefen, ikke gi deg, kanskje du må foreslå tidspunktet. Eldre menn kan sikkert være litt brydd og kanskje tenker han at det er for tidlig å glede seg og gratulere? Kanskje er han bekymert for at du skal være borte i permisjon også, hvem vet?

Håper formen bedrer seg og at du klarer å tilpasse situasjonen til beste for deg!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tuuuusen takk for flotte råd!

Setter virkelig pris på det i en situasjon som dette. Ha også snakket med en sykesøster, og hun sier jeg bør sykmelde meg en liten stund til, til jeg har fått samlet litt energi igjen, så gå tilbake til jobb etter det. Og blir det mye på jobb i vanlig 100%, så kan jeg sikkert vurdere feks. gradert sykemelding.

Men jeg håper jo selfølgelig at gnisten kommer tilbake når formen kommer seg, så vil jeg prøve på ordinær arb.tid så lenge som mulig. Min mor som kjenner meg godt sa til meg at jeg er for opptatt av å prestere så utrolig godt på jobb, og å få til alt på en gang, og nå er det kroppen som varsler om at jeg må roe ned. Dette tempoet kan jeg ha igjen etter endt permisjon.

Men for meg så blir det litt vanskelig å legge til rette for at jeg skal fungere på jobb, men det er vel flere som har det slik, og må tilpasse litt...? I mitt forrige svangerskap gikk det smartefritt, men da i annen jobb. Og ingen sv.skap er vel like...

Tusen takk for veiledning!

 

Håper det bedrer seg snart.

[AlmaN]

Bare hyggelig:)

Ja, du er vel som mange jenter, veldig flink og pliktoppfyllende, og skal ikke la en "bagatell" som svangerskap ødelegge for jobben...

Jeg tror dine kolleger vet meget godt hvor pliktoppfyllende du er, og at din dårlige form er en unntakstilstand.

 

Du skrev ikke hvor langt du er på vei?

 

[frk-fryd]

Jeg håper du er fagorganisert?! Husk at sjefen din IKKE har lov til å sparke deg fordi du er gravid. Jeg tror ikke han er så dum å gjøre det nå uansett grunn fordi han vet han kan få vansker dersom det er tvil om graviditeten kan være årsaken.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det litt likt deg sist jeg var gravid. Slet voldsomt de tre første månedene. Spydde ofte på jobb. Gjorde ikke annet enn å jobbe og sove. Etter tre måneder ble jeg "tvangssykemeldt" av legen. Det gjorde så utrolig godt. Og da innså jeg at jeg ikke klarte å jobbe 100 %. Resten av svangerskapet var jeg delvis sykemeldt.

 

Nå er jeg også kjempekvalm, og har i tillegg en 2-åring å ta vare på. Alt nå har jeg bedt om sykmelding. Jeg har dårlig samvittighet, men samtidig har jeg ikke muligheten til å legge meg for kvelden når jeg kommer hjem i 16.30-tida. Jeg vil jo ha overskudd til å være sammen med ungen min.

 

Sykemelding hjelper for meg. Prøver å innse at det er for en kort periode det gjelder. En graviditet på 9 mnd er jo tross alt kort tid i et livsperspektiv.

 

Så prøv å tenke på deg selv! Hvis det hjelper å være sykemeldt, så vær glad for det! Spis regelmessig, slapp av og prøv å komme til hektene igjen.

 

Og ikke bry deg om sjefen din. Jeg fikk også høre litt av hvert da jeg var gravid sist. Ingen gratulasjoner fra den fronten. Det gjorde meg egentlig forbanna. Jeg hadde jo aldri noe sykefravær før jeg ble gravid, og jeg var i elendig form det meste av graviditeten.