Hvem kan oppkalles?

[huldra87]

Jeg vet det er veldig vanlig å kalle opp barn etter besteforeldre, oldeforeldre osv. Men hva med besteforeldres søsken, tanter og onkler, og søskenbarn? Blir det litt rart eller langt ut i slekta? Jeg synes ikke det er særlig langt ut, mens andre igjen synes det. Jeg kan tenke meg å kalle opp etter mine besteforeldre eller mine oldeforeldre. Men jeg tenker også litt på min morfars tanter og onkler, som vi har hatt mye omgang med mens de levde, og en av dem lever faktisk fremdeles! Disse folkene er min oldemors søsken. I tillegg til min oldemors søster som lever idag, kan jeg huske de andre søsknene, som alle døde før jeg fyllte 10 år. Jeg likte dem godt alle sammen, og jeg var ofte på besøk hos dem. Snille og koselige mennesker alle sammen. I tillegg har min morfar et par søskenbarn som jeg var og er veldig glad i. Hun ene døde for 6 år siden, mens den andre lever idag i beste velgående. Han minner veldig om min avdøde morfar, både av utseende og personlighet. Han har alltid vært litt "reservebestefar" for meg på en måte :-)

 

Min mormor har også et par tanter og onkler, men de døde alle før jeg ble født. Jeg har hørt mormor fortelle om dem, men jeg føler likevel ikke at jeg har noe særlig forhold til dem.

 

Hva er deres synspunkter på å kalle opp etter noen av dem? Min morfars tanter og onkler og søskenbarn osv, har jeg jo hatt et forhold til. Men er det rart å kalle opp etter dem? Jeg har et par venninner som synes det er veldig langt ut i slekta til å kalle opp etter. Og er det kansje enda rarere å kalle opp etter min mormors tanter og onkler "bare" fordi jeg synes de har fine navn, men aldri har hatt et personlig forhold til dem? Men jeg vet at dette er mennesker som betydde mye for min mormor, pga at hun ble foreldreløs som 7 åring. Kom med synspunkt, meninger, og gjerne egne erfaringer! Alt tas imot med takk! :-)

[Anonym bruker]

Vi har ikke oppkalt, men jeg har moret meg med å lete etter navn i gamle slektsbøker etc. Ville ha brukt et navn jeg likte, men kanskje ikke kalt det oppkalling hvis det ble langt uti eller en person jeg aldri hadde møtt. Men mer kalt det å bruke et navn som tidligere har vært i bruk i familien/slekta:) Bare koselig det.

[Anonym bruker]

Jeg kaller det oppkalling når du gir barna navn etter personer som har betydd mye for deg, det trenger ikke være nærmeste familie. Jeg har vært au pair og kunne gjerne tenkt meg å kalle opp mine barn etter barna jeg passet fordi de betydde og betyr fortsatt utrolig mye for meg.

[Anonym bruker]

Du kaller opp etter hvem du vil. Det er ikke "rart". Du er en pietetsfull person som gjerne vil kalle opp etter folk som har betydd noe for deg eller andre, det er en fin tanke.

[Anonym bruker]

Datteren vår er oppkalt etter sin oldemors søster

[Troillpia]

Jeg mener at man kan kalle opp etter mennesker som har betydd noe for deg gjennom oppveksten, man trenger ikke engang være i slekt med vedkommende.

 

Min datter Frida er oppkalt etter nabokona, som også var min gudmor. Et menneske som har betydd mye for meg, og som fremdeles står meg veldig nær :-)

[Anonym bruker]

Oppkalling og oppkalling.

Før i tida måtte man kalle opp enten man ville eller ikke. Var ikke bare å velge et fint navn, ihvertfall ikke i selvbevisste slekter.

Nå har du frihet til å velge et navn du syns er fint på barnet ditt. Har du kjent eller kjenner et menneske du setter stor pris på og som har et navn du liker godt, så bruk det hvis du vil.

 

[fru lykkelig]

Dersom vi får jente skal hun oppkalles etter min mormor, og det er fordi hun betyr så mye for meg. Jeg er veldig glad i mormor og hun er helt spesiell. Vi fikk gutt sist, og vi skal ikke ha flere barn så jeg håper inderlig at det blir jente nå for å få gjort honnør på mormor. Syntes ikke det er vits i å si at barnet er oppkalt hvis det bare er det samme savnet og navnet er flott. Det bør være en grunn til at man kaller opp barnet.