Hei Regnbuemor!!

[Skjønnere enn skjønnest]

Hvordan går det med dere?

 

Vi storkoser oss med lille "jenta" som ikke akkurat er noe baby lenger.

Tiden har gått så ufattelig fort. Hun løper og skravler og har begynt i barnehage.

 

Takker ofte donoren vår for den lille Skjønningen vår!!

 

Håper at dere har det bra.

[Regnbuemor til 2]

Hei.

 

Så morro og høre fra dere! Godt og se at alt står bra til med dere.

Her går alt strålende!

 

Lillebror er ikke så liten lenger. Straks 10 mnd. og en kraftig liten plugg (straks 12 kg!). Han kryper rundt omkring, og er nyskjerrig på alt. Bare smiler og ler hele dagen.

 

Har fått plass til han i barnehage fra høsten. Jeg begynner i jobb igjen i slutten av juni, men vil ikke tilbake til den jobben, så jeg søker som besatt på ny jobb:)

 

Storesøster er fortsatt bare stolt og snill mot lillebror. Det er en fryd faktisk. Hun er stadig mer nyskjerrig på dette her med pappa og sånn, og det er mer utfordrende enn jeg trodde.

 

Vi syntes det er veldig morro og sammenlikne de to. Utseendemessig har de mange like trekk (fra meg), men personligheten dems er så vidt forskjellig. Veldig interessant!

 

Forøvrig har vi endelig fått sendt avgårde adopsjonspapirene, så nå venter vi i spenning på noe svar der.

[Skjønnere enn skjønnest]

Takk for svar.....Går så lang tid mellom hver gang jeg prioriterer å bruke tid på dette, men nå gjør jeg det. Det går som du vet "en kule varmt" med småtroll i huset;))

 

Storesøster og lillebror hos deg høres så søte ut:)

 

Kan jeg stille et personlig spørsmål, så får du velge om du vil svare eller ikke: har dere brukt samme donor? Og hvis ikke, hadde dere noen kriterier eller var valg av "ny" donor tilfeldig?

 

Vi er så fornøyd med jenta vår og hvis vi har lyst på en til om noen år (ja, det blir definitivt om noen år, når vi har fått litt overskudd igjen...)), så ønsker vi å bruke samme donor. Ikke det at det er så viktig, men hadde jo vært gøy at de var helsøsken. Hva tenker du om dette?

 

Ellers, har du noen erfaringer og tips angående å fortelle om unnfangelsen og at det ikke eksisterer en pappa osv.? Vet at det finnes bøker om dette, men fint om du kunne si litt om dine erfaringer.

 

Lykke til med jobbsøking!!!

[Regnbuemor til 2]

Hei. Jeg er stadig her jeg da, men ofte veldig korte glimt bare. Nå tror jeg jeg har fem minutter, så jeg får svart skikkelig:)

 

De er veldig søte!!! De er noen røverunger, men de er veldig omtenksomme og omsorgsfulle.

 

Vi har ikke brukt samme donor. Vi hadde samme kriterier på donorønske til begge to. Vi fikk etter første inseminasjon med nr to, beskjed om at det var samme donor som nr en, at det var siste strået, og at vi kunne bestille mer om vi ville. Men det vil vi altså ikke. Nå er det jeg som har båret frem begge våre, og min kone har ingen ønske om å gå gravid. Men om hun senere skulle få et ønske om det, så ønsker vi at de to vi har fra før skal være like "tilfeldige" som de neste.

Var dette forståelig?

Det vi merker er jo at de er veldig forskjellige. De har noen likheter med meg, men ellers er de ganske ulike. Både i kropp og sinn!

 

Det der med og fortelle om dette med unnfangelsen og donor versus pappa, det sliter vi litt med faktisk. Vi trodde at dette skulle bli veldig naturlig og greit, men når storesøster spør nå, så merker jeg at det er bittelitt vanskelig. Mest fordi hun faktisk kan bli både lei seg og sint når hun får høre om historien sin. Jeg savner en skikkelig god bok om dette. Rettet mot barn. Jeg har veldig lyst til å prøve å lage en selv, men har litt dårlig fantasi, og litt lite tid(!). Vi har laget en bok men den er skrevet av en voksen for en voksen, til senere.

Var desverre ikke mye til hjelp der merker jeg. Håper vi kan bruke dette forumet etterhvert, til å dele mer erfaring på dette.

 

Nå er mine fem minutter over. Straks er det kveldsmat, barnetv og legging.

 

 

Hilsen

[Skjønnere enn skjønnest]

Hei igjen,

 

og takk for svar. Håper at adopsjonen din snart går i orden!!

 

Vi er i tenkeboksen hva gjelder å prøve å få et barn til. Vi har god tid til å tenke, for det blir uansett ikke aktuelt før om noen år. Men blir litt glad når jeg tenker på det.....selv om jeg har lite overskudd akkurat nå og tanken på 1 barn til...nei......senere....

 

Litt tidlig å spørre kanskje, men har dere lyst på flere?

[Regnbuemor til 2]

Hi, hi.. Mitt forhold til barn har nok gått litt i bølger ettersom jeg har blitt eldre.... I min ungdom sverget jeg på at jeg aldri skulle ha barn, så ble gnisten tent og vi så for oss maaange barn. Men nå har realiteten satt inn, og vi ser at to er perfekt for oss. Men vi prater mye om og bli fosterhjem eller beredskapshjem senere, når ungene våre er litt større. Det tror jeg kan være en meningsfylt oppgave.

 

Vi startet opp forsøket på å lage nr to da snuppa var bare 14 mnd. Men det tok 13 mnd til før vi klarte det. Jeg tror nok at det ikke fungerte fordi vi ikke var helt klare ennå. Hverken fysisk eller psykisk. Det er virkelig slitsomt å fostre opp et lite barn, men selvsagt også veldig berikende og fantastisk