Nervøs før utredning...

[Nullenusken]

Nå begynner jeg å bli nervøs....

Har fått brev om at jeg skal til utredning 6.mai....

Har aldri vært til noen undersøkelser før angående at jeg ikke får til å bli gravid, og er temmelig nervøs og skremt nå...

Redd for resultatene som kommer, nervøs for selve undersøkelsen, og mest av alt, redd for å få beskjeden om at vi ikke kan få barn...

Har hele tiden tenkt at "det bare fungerte ikke denne måneden", men nå som vi nærmer oss å ha prøvd i 2 år, så må jeg tvinge meg selv til å tenke tanken at kanskje vi ikke KAN få barn....

Hvordan motiverte du deg til undersøkelsene??? Kan man på noen måte bli KLAR for å få en slik beskjed???

Og hva/hvordan er egentlig utredningene? Hva skjer? Hva blir sagt og gjort osv???

[tirilsen]

Ikke vær redd du, tenk heller positiv at dere endelig skal begynne å få svar på ting! Selv har vi forsøkt i godt over 2 år uten hell, vi har vært inne til utredning i snart 5 mnd (!) så forbered deg på at ting tar tid!

Dere må igjennom flere ulike tester, både du og typen din; sædkvalitet/sædledere, blodprøver, ultralyd, celleprøver mm. Det verste med dette er at alt tar så fordømt lang tid. Typen min fikk beskjed at sædkvaliteten var noe laber, men at de skulle funke, jeg derimot fikk beskjed at jeg har en så stram livmorhalsåpning at sædceller trolig ikke klarer seg på egen hånd igjennom, så nå venter utvidelse av denne på ullevål i full narkose og med prøverør i samme slengen. Det er jo ikke rart vi ikke har fått det til! Noen ganger må vi hjelpe naturen litt på veien..nå er jeg godt over 30 også, ingen god tid å starte å produsere unger heller..men det skal visstnok være større sjanser nå under dette inngrepet enn på normalt vis..så da vet vi det og det har gitt oss litt ro rundt hele saken egentlig, har sluttet å tenke på hvorfor vi ikke får det til vi når ALLE andre får det til..så en utredning er bare positiv fordi man får svar - lykke lykke til...og tvitvi

[beby??]

hei hei=) vi har prøvd i 14 pp å fikk hjelp etter ett år.. det jeg prøver på er å fokusere på det positive hele veien igjennom.. nemlig holde håpet oppe for att dem ikke finner noen feil med meg osv.. jeg har noe tull med mine hormoner så kommer til å få pergotime for å rette opp i våre problemer etter kikkhullsoprasjonen.. å da har jeg en grunn til fortsatt å håpe sant=)

 

selv om du skal på utredning så er det jo ikke sikkert att dere får en så dårlig beskjed som att dere ikke kan få barn.. det er ganske usannsynlig egentlig for i dag har legene god erfaring på området.. jeg har å 2 av mine nære venninder som prøvde helt naturlig i nesten 3 år begge to uten utredning før dem ble gravide så håpet deres burde være der ennå kjære du..<3

 

lykke til å old håpet oppe å vær sterk. dette vil mest sannsynlig ordne seg!!