uff

[Anonym bruker]

Sliter så veldig med fødselangst denne gangen, Søker Ks menhar vå ingen forhåpninger om å få det egentlig.

 

Jeg er ikke redd for smerte, jeg er ikke engang redd for Problemer med underlivet. Og når jeg skulle til fødsel sist var jeg overhode ikke bekymmret bare glad.

 

Så skjedde noe jeg overhode ikke hadde trodd skulle skje.

Sure og hardhente jordmædre og leger skulle sjekke åpning også videre og jeg får flashback til noe jeg trodde jeg hadde lagt bak meg.

 

Ble seksuelt misbrukt når jeg var 12.

 

Jeg har et normalt sexliv og allt nå og trodde at det var noe jeg hadde jobba meg gjennom.

 

Men fremmede mennesker som skal styre der nede og følelsen av å overhode ikke ha noen kontroll over sitvasjonen bare fikk alle følelser og allt til å strømme fram igjen.

 

Jeg husker bare hele fødselen som et langt mareritt, og klarte ikke å glede meg over barnet mitt på lenge når det var ferdig fordi alle minnene som spøkte i hodet mitt.

 

Jeg ble helt fortvila når jeg fant ut at jeg var gravid igjen, på en side ønsker jeg jo flere barn, men hadde faktisk sagt til mannen min at det ikke blir flere for jeg kan ikke leve gjennom det igjen.

 

Jeg brukte prevansjon, og oppdaget ikke graviditeten før så sent at abort ikke er mulig.

 

Nå har angsten for fødselen tatt helt over livet mitt føler jeg.

[Corine]

Dette synes jeg absolutt du skal ta opp med jordmor + skrive i brev til fødeavdelingen som du tar med deg.

 

Jeg kjenner noen som har opplevd det samme som du, og som gjorde det helt klart at hun ikke ville ha noen "unødig" berøring osv. av underlivet i åpningsfasen og selve fødselen. Hun fortalte meg at dette ble respektert av de som assisterte henne under fødselen. Å sjekke åpning mange ganger er jo strengt tatt ikke nødvendig når fødselsforløpet ellers går som normalt.

 

Jeg ville også sagt at ikke flere enn absolutt nødvendig skal ta på deg, dvs. kun din egen jordmor, at du ikke ønsker mange mennesker på rommet under fødselen osv.

Hvis dette ikke blir akseptert av fødeavdelingen, kanskje du kan undersøke muligheten for å føde på en mindre jordmorstyrt fødestue, eller evt. ha hjemmefødsel med kun en jordmor du føler deg trygg på til stede.

 

Ønsker deg masse lykke til. Dette går nok bra skal du se :-)

[Anonym bruker]

Hjemmefødsel kan jeg ikke ha grunnet komplikasjoner som kom sist gang.

 

Stor sjangse for at kan oppstå igjen hvis nok.

Jeg har skrevet til sykehuset da, håper at ting går bra. Desverre er det slik at når man føder på univeristetsykehus så er det ofte studenter og slikt som følger med, er ikke bare bare å si at du ikke vil ha de der.

Noe jeg syntes er utrolig teit når man tross allt ikke helt får velge sykehus. Bor i oslo jeg så er 4 sykehus i omerådet men jeg fikk avslag fra begge mine førstevalg. Så fritt sykehus valg my ass..................

 

Er ikke akkurat fødestuer rundt her heller.

 

Får vel bare vente å se om jeg får Ks før jeg tar neste steg.

 

HI

[Corine]

Kan jeg spørre om hva slags komplikasjoner du hadde under sist fødsel?

[Anonym bruker]

Ikke for å være vrang :-) men orker ikke å snakke om det.

Og tror ikke det er sunn litratur for andre som har angst her inne.

 

Men for å si det sånn endte med katastrofe ks jeg. babyn døde nesten :-(

 

Heldigvis gikk det bra da så har en frisk og glad unge.

 

HI

[Corine]

Helt i orden det :-) Skjønner godt at du ikke orker å snakke om det *klem*

Mine jordmødre er helt sikre på at det ville endt med tangforsøk og snitt på meg også, hvis jeg hadde vært på sykehuset under hele fødselen. Fordi jeg var hjemme under mesteparten, fikk jeg den roen jeg trengte, og jeg unngikk disse inngrepene.

 

Kanskje ABC hadde vært noe for deg? Der får du roen og freden, og samtidig ha lett tilgang til sykehuset dersom noe spesielt skulle oppstå.

 

Håper det ordner seg for deg, uansett hva du velger. Masse lykke til!

[Tipp topp]

Selv om du føder på et universitetssykehus er det ditt valg om du vil ha studenter der. Jeg har hatt begge mine fødsler på Ullevål og ble spurt om det var greit at det var en legestudent tilstede. Jeg ba om å få treffe henne først før jeg bestemte meg og det var mitt valg å ha henne tilstede. (Og hun bare observerte, tok ingen undersøkelser.)

[Anonym bruker]

Hei

For det første: hvis du har søkt om keisersnitt pga tidligere seksuelt misbruk og fødselsangst etter en traumatisk førstegangsfødsel, så får du det helt sikkert innvilget. Har du fått hjelp av legen din til å søke?

 

Hvis du, mot formodning, ikke skulle få det, så ville jeg klaget. Snakk med helsesøster/ lege og få dem til å bekrefte at dette er et reelt problem.

 

Hvis du likevel ikke får KS så kontakt sykehuset og be om å få komme til en samtale pga akutt fødselsangst. Ullevål har jordmødre som er spesialister på dette. Ikke vent til du er på vei inn på føden, men sett i gang forberedelsene nå slik at de har en journal på deg. På den måten vil de som tar deg i mot når du kommer for å føde ha mye mer informasjon enn kun et brev.

 

Hvis du ikke føler at du klarer dette selv så be mannen din/ en veninne om å være med. Sett deg ned og lag en liste (på papiret) over hva du skal gjøre for at du skal få best mulig hjelp.

 

Min historie: Jeg har fødselsangst etter grusom fødsel for 2 år siden. Er ikke gravid enda, men skal begynne å prøve. Etter at jeg bestemte meg for det har kun en ting stått i hodet på meg, og det er fødselen. Har snakket med legen min og hun sier at hun vil hjelpe meg med å søke om KS når den tid kommer, og at jeg helt sikkert vil få det. Jeg har egentlig ikke lyst på KS, men vet at jeg trenger masse hjelp for å kunne føde vanlig. Etter uker med panikk så bestemte jeg meg for å begynne å tenke løsninger og lage en plan for å få skikkelig hjelp.

 

Om noen dager skal jeg i samtale med min jordmor fra forrige fødsel, og jeg kommer til å be henne om å skrive et brev som sier noe om hvordan den var og at jeg trenger hjelp (dette vet jeg hun vil gjøre). Jeg har også kontaktet det sykehuset hvor jeg ønsker å føde (annet enn forrige gang) og sagt at jeg ønsker å snakke med noen som kan fødselsangst - før jeg i det hele tatt blir gravid. Jeg fikk time med en gang

 

Det jeg gjør nå er altså tre ting: Jeg sørger for å komme inn i "systemet", jeg bygger dokumentasjon og jeg gjør tiltak som begynner behandlingen av angsten. Målet er å klare å føde vaginalt, men hvis jeg ikke tror det går så søker jeg KS.

 

Til TS: jeg håper og tror at du får KS. Stå på ditt og sørg for å dokumentere hvorfor du trenger det, så går det sikkert bra.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar, jeg skal ikke på ullevåll jeg da var der jeg var sist og vil ikke tilbake, Siden alle minner fra sist fødsel nå er forbindet med ullevåll.

 

Men ja har søkt om ks og samtaler med jordmor og venter på svar. Regner med å høre fra sykehuset til uka.