Føler meg så sliten.... flere?

[Gjest]

Er 6 - 7 uker nå, og føler energien har forlatt meg fullstendig... Etter en runde med magesjau forrige uke, sitter kvalmen fortsatt godt i, og har et sykt behov for søvn. Er i risikosvangerskap pga blødninger, og har til nå klart å styre bekymringene sånn noenlunde, men hadde litt lys lys rosa utflod igjen i går, og etter det sitter frykten som støpt i hodet... Er så utrolig glad og takknemmelig for spiren, men føler for øyeblikket jeg ikke klarer å glede meg det spøtt Og da bare blir jeg enda mer lei meg, for hadde jo gledet meg så stort til dette! Mistet da vi var 7 uker på vei i september, så lurer på om det er det som legger litt sperrer nå, i og med vi er akkurat inne i den samme tiden.

 

Har et fullgått svangerskap bak meg, så prøver å tenke positivt, dette skal vi få til en gang til Er bare det at jeg kjenner meg så utrolig sliten, og skjønner ikke helt hvor jeg skal hente fram kreftene fra. Noen som har erfaringer å dele? Har en herlig gutt på 3 år, som også krever sitt, og da kan man jo ikke bare legge seg ned og slappe av når det passer heller

 

Gode råd mottas med takk

[My little sunshine :O)]

Skjønner deg så veldig godt. Har hatt to SA'er selv, og er ca. like langt som deg nå. Det spinner rundt i hodet mitt hele tiden. Men, så tenkte jeg på det i sta; Vi er gravide, og det å være i starten av et svangerskap er veldig "spennende" og usikkert. Nå har jeg tenkt å prøve litt ekstra hard å legge disse tankene fra meg, og si til meg selv at så lenge ikke annet er påvist, så er jeg gravid. Og hvor trist er vel ikke det om dette går som det skal, også begynner jeg ikke å gled mg over det før i uke 12? Så nå har jeg bestemt meg for å gled meg over det, og håper det er like lett som det er sagt.

Sikkert veldig krevnde å ha en 3-åring som også krever sitt, har dere fortalt det til noen enda? Er det noen som kanskje kunne avlastet dere litt i disse ukene til den værste trettheten gir seg?

 

Varm klem til deg fra meg )

[Nina_J]

Hei!

 

Vi har visst ganske lik historie vi.

 

Jeg mistet i SA i september i fjor (23+2), har en gutt på tre år, og er gravid igjen nå i uke 6.

 

Er også sliten..merker at jeg beveger meg mye saktere enn før på en måte...

Hadde en blødning den dagen jeg ventet mensen, men har ikke hatt noe mer.

Jeg kikker likevel på papiret hver gang jeg er på do! Med tanke på forrige svangerskap..

 

Det går nok bra skal du se! Vi får holde motet oppe, og prøve så hardt vi kan å tenke positivt!

 

[Gjest]

Hei - og takk for gode ord Jeg er så enig med deg, vil så inderlig gjerne kunne klare å glede meg over graviditeten også disse 12 usikre første ukene. Føler vel også jeg har klart det ganske godt fram til nå, men så er det den hersens tvilen om alt er bra som kommer snikende... Jeg har allerede vært på en UL pga blødninger, og da fikk vi ikke vite så mye, men skal på ny UL på fredag, heldigvis. Da får vi i alle fall bekreftet om det er liv der, og alle tegn i kroppen min tilsier jo i alle fall at det burde være ganske normalt Men, må vel mest sannsynlig bare prøve å lære meg å leve med denne usikkerheten, og prøve å overse den.

 

Huff, har du mistet 2 ganger du, så utrolig trist! Får du noen ekstra oppfølging denne gangen nå da? Har selv en fantastisk gynekolog som jeg føler ivaretar oss veldig godt. Dette er mitt tredje svangerskap med blødninger, derfor er jeg nå sykmeldt på ubestemt tid for å ta det med ro og skape best mulig forutsetninger for den lille. Er du i jobb / annet? Håper inderlig den lille spiren sitter godt hos dere nå

 

Det er nok litt annerledes å være gravid med en aktiv krabat i huset fra før ja Men,siden jeg er sykmeldt, kan jeg slappe av mens han er i barnehagen om dagen, og det er det absolutt god hjelp i. Vi har valgt å ikke si det enda, siden vi har mistet før, og ser ut til å måtte slite litt denne gangen også.

 

Hvor langt var du da du mistet forresten? Masse lykke til og gode klemmer til deg fremover, My little sunshine

 

 

[Gjest]

Kjære deg, Nina_J, dette var forferdelig trist! 23 uker?? Det gjør meg oppriktig vondt å lese! Det er jo fælt uansett når man mister, men det er klart at har man gått så lenge, så huff... Masse gode trøsteklemmer til deg og varme tanker til den nye spira di

 

Jeg også blødde et par dager da jeg skulle ha mensen, og har hatt et par sporblødninger etter det. Hadde håpet det hadde roet seg nå, men tydelig at det er veldig sårbart. Kikker du også på papiret ja! Føler meg helt håpløs på det der, men klarer ikke la være å se etter heller Skal på ny UL på fredag, og ser frem til forhåpentlig å få en bekreftelse på liv. Hva slags oppfølging får du nå? jeg er for tiden sykmeldt siden dette er mitt tredje svangerskap med blødninger.

 

Hvordan legger du opp dagene med en treåring i huset? Jeg kjenner at det til tider suger kreftene ut av meg, men er fullt og helt bestemt på aty

veslegutt skal ha en så normal og god hverdag som mulig. Har en mann som jobber mye, men det går seg jo til på et vis

 

Kanskje vi kan følges på veien og støtte og oppmuntre hverandre

[Anonym bruker]

Er trøtt og sliten sjølv. Har ei jente frå før av. Og eg føler på at eg kjem til å bli aleine med nr 2 og. Bur ikkje saman med kjæresten, og no føles det som om alle mine følelser er døde og. Er ikkje noko gøy situasjon eg er oppi no nei.

[Nina_J]

Ja, det var utrolig trist, men vi kom tilbake til hverdagen relativt kjapt.

Måtte bare det siden vi har 3-åringen!

Men det føltest veldig tomt de første dagene før begravelsen var overstått.

 

Jeg var sykmeldt i en måned(måtte lege kroppen først), men følte at det var det beste for meg å begynne på jobb igjen. Har kjempegode arbeidskollegaer!

 

Nå får jeg i forbindelse med svangerskapet alle mine kontroller på sykehuset. Første kontroll blir om 2-3 uker inkl. ultralyd.Har også tatt en del blodprøver på antistoffer.

Kommer også til å få jevnlige ultralyder, og blir spesielt fulgt opp i uke 19 da jeg fikk tidlig vannavgang.

 

3-åringen går i barnehage hele uken, og mannen min henter og leverer ganske ofte. Ellers hjemme så går det egentlig ganske bra.

Vi har noen faste rutiner med måltid, leggetid ol., men er også ganske frie med hvordan vi tilbringer dagene.

 

Min mann jobber også mye og om kveldene (hjemme), så leggetid er min og 3-åringens tid med lesing og kos

 

Du da?

 

Ja, vi må følges videre!

 

 

[My little sunshine :O)]

Hei Miemamma med bitteliten =)

 

Ja, det er jo trist, men jeg tenker at det er naturens måte å rydde oppe på. Jeg vet jo at å få barn ikke er en menneskerett, men vi prøver på igjen ) Blir jo hvertfall gravid, og lett gravid har jeg skjønt, og det er jeg takknemlig for. Begge gangene ble det oppdaget i uke 10, så derfor får jeg lov å komme på tidlig UL i uke 5-6. Jeg er i jobb, og det er ikke noe problem. Har fortalt det til søster'n min i dag, også skal vi fortelle det til ei venninne av oss, men så venter vi til etter uke 12 med å fortelle alle andre. Går nok bra skal du se. Kjenner jeg har symptomer, og det er godt på sin måte.

 

Vi får krysse armer og ben

 

Klem, klem )

[Nina_J]

Uff da.. ingen kjekk situasjon nei.

 

Men du er sammen med barnefaren? Det kan jo vere hormoner som styrer følelsene dine for tiden.

 

Du må holde oss oppdatert om hva som skjer framover!

Lykke til, det går nok bra.

[Gjest]

Hei alle sammen =) Ja, nå har nedtellingen for min del startet, bare 3 dager igjen før neste UL... Grugleder meg! Håper så inderlig å få se liv. Har hatt farge på papiret i 3 dager nå, men i dag har det heldigvis ikke vært noe. Prøver å roe meg med at jeg blør lett, men sannelig ikke lett! Men, har i alle fall veldig sterke tegn, og det er lover vel godt Føler jeg har fått tilbake litt energi her da. Hjelper mye å kunne ta seg en dubb midt på dagen. Litt priviligert sånn akkurat nå, siden jeg er sykmeldt i hvert fall fram til fredag. Har poden i barnehagen, 4 dager i uka, og han trives veldig godt med å få lange gode frokoster om dagen og bli hentet tidlig Er ikke like lett å få til det når jeg jobber for å si det sånn

 

My little sunshine: Du har en flott innstilling da Godt å høre dere får tidlig UL denne gangen, så ser du at det er liv vet du 5 - 6 uker, er det sånn ca nå en gang det da eller? Må du oppdatere oss da

 

Nina_J: Hvordan føler du deg? Kjempegodt å høre dere får oppfølging på sykehuset! Håper du føler deg tryggere på den måten Vet du hva som var årsaken til at du fikk for tidlig vannavgang eller? Det skal ikke skje denne gangen i alle fall Høres ut for dere har en fin hverdag. Deilig med kosestund med minsten på kvelden

 

Kjære anonym: huff, dette hørtes ut for en lei situasjon ja. Håper dere klarer ta tida til hjelp og finner ut av ting.

 

Blir forresten spennende å få vite egentlig termin på fredag, så sant alt er i orden da Etter mensen å regne ville jeg vært 7+2 i dag, men det ble feil i forhold til utviklingen på UL, så håper jeg bare er litt kortere enn antatt, og er sånn ca 6+4 eller noe nå Dere da?

[Nina_J]

Hei Miemamma!

 

Jo, føler meg bra, men litt kvalm no og da..Det klarer jeg å leve med

Er egentlig blitt glad i disse graviditetssymptoma.

Kjennes litt rart ut i puppene, men det tar jeg som et tegn på at dei veks!

(det trengs).

 

Nei, dei fant ingenting på prøvene som kunne forklare vannavgangen...

Ingen bakterier eller virus. Dei fant et antistoff i blodet mitt som ikkje skulle vært der, så det ble tatt videre prøver, men har ikkje fått svar på dei enda.

Dei lurte på om kroppen min kunne ha laga "gravid-antistoff" (utrolig sjelden diagnose forresten), så det er lite sannsynlig, men greit å sjekke.

 

Fikk en fantastisk lege på sykehuset da, så er veldig fornøyd.

Ho var på jobb den dagen jeg mista, så det var ho som tok imot minsten.

Er veldig glad for at ho skal følge meg videre

 

Får tidlig ul om ca to uker. Gleder meg!!

 

Lykke til med ul på fredag da!! Spennende!

[Anonym bruker]

Var merkelig å lese det du skrev, var akkurat som om jeg hadde skrevet det selv! har hatt et av å på forhold i tre år nå, å for en mnd siden mestemte vi oss for at nå var det slutt på tull, og at nå skulle vi få det til å fungere... og ikke helt planlagt ble jeg gravid. men det skjærte seg igjen to dager etter at jeg fant ut at jeg var gravid. men nå er det vel i orden igjen på en måte... men følelsene mine er for første gang på over tre år helt borte...

Har tenkt litt på å ta abort, men tror ikke jeg kommer til å klare det! har veldig lyst på denne ungen:) har ei jente på 6 år fra et tidligere forhold og er livredd for at jeg ikke skal klare det hvis jeg blir alene nå...