Gå til innhold

Gutten tåler ikke være borte..


Anbefalte innlegg

I går var vi til svigermor. jeg og smabo skulle ut og handle mat og gutten vår skulle være til svigermor så lenge. da vi kom tilbake hørte vi sterk gråt allerede da vi sto ut av bilen. Han RASTE og hikstet og ristet over hele kroppen. Slik har det vært mange ganger før når jeg har hentet han til svigermor. Hun sier vi må ha han oftere borte , for han er for avhengig av oss.

 

For noen uker siden var jeg hos mine foreldre som bor langt unna. hele uka var han i strålende humør, og jeg besøkte noen venninner og var ute og festet en kveld mens gutten var hos min mor og han hadde ikke grått en eneste gang.

Hva er det som er galt med når han er hos andre da? (i tilfelle noen tenker det, så er det absolutt ingen sjanse for at min svigermor gjør han noe vondt)

 

Synes det er så trist..

Fortsetter under...

Da sier han ganske klart i fra at han ikke liker seg der alene, uansett hvor grei svigermor er. Det må dere nok bare respektere, så går det seg til etterhvert. Dere har jo en veldig liten gutt, da.

 

Vår jente liker seg mye bedre hos svigerforeldrene mine enn hos min mor og stefar. Det har litt med tilvenning å gjøre, men også litt med hvordan de voksne ER med de små. Alle voksne er definitivt ikke like babyvennlige, uansett hvor greie de ellers måtte være. Stefaren min er helt håpløs med babyer, snakker til dem som om de var 17 år, og blir overrasket når responsen er heller avmålt. Jeg vet at dette går seg til når hun blir større, og nå skjermer jeg henne litt når vi er der og lar henne i alle fall ikke være alene. Skrekk og gru.

 

Unger skal uttrykke avhengighet overfor foreldre, de er jo avhengige av dem, ikke noe rart i det. Dumt sagt av svigermor. Det syns sikkert gutten deres også, hihi.

 

 

Det var nesten litt godt å lese dette!! Jenta vår er slik hun også. Hun har ved noen andledninger omtrent fått panikkanfall når jeg og pappaen er ute av syne. Det er helt fælt... Det skal ikke alltid mer til enn at vi er på besøk og hun ikke ser oss lengre. Og som deg, det er personer i familien som vi stoler på hun er hos. Både mine foreldre og hans foreldre, verst har det vert med svigermor og søsteren min. Jeg har av og til gruet meg til å gå på besøk pga dette.

 

Men, likevel er det ikke alltid hun reagerer slik, andre ganger er det helt supert med mye mennesker rundt seg. Jeg tok dette opp med helsestasjonen, og fikk bekreftet at mange babyer reagerer slik, OG at det som regel var en periode bare.

akkurat som å lese om snuppen! Han har alltid vært skeptisk til svigermor og har i perioder fått panikk om hun skulle holde han... og han har sett de ofte... han reagerer ikke sånn ovenfor mne foreldre... som hans er 1 gang i mdn pga de bor langt unna.

 

Vi orker ikke å presse på, han sier ifra og det må vi respektere! Leverer ikke en hysterisk unge ifra meg det er helt sikkert!

Han er knyttet til oss!

Svigermor har blitt drit sur pga dette og mener det er vår feil.. jaja sier jeg! du får abre tro det da... men vet jo at han ikke er sånn ovenfor andre!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...