conserta/ritalin utprøving

[ludvig]

Har lest en del av innleggene her inne om utprøving av medisin og størrelsen på doseringen. Det er veldig individuelt hvordan det enkelte barn reagerer på medisin og hvor mye som er nok, for lite, for mye. Når et barn er hyper uten medisin prøver ut conserta, er det min erfaring som flere av dere andre sier, at de ser ut til å endre adferd, kan virke deprimerte eller innesluttet. Da har ihvertfall medisinen effekt. Og som mange av dere snakker om så trenger de å få oppleve verden i et nytt tempo.

Det er min erfaring at barn med ADHD har en tendens til å skifte veldig hurtig i humør. De kan fare opp for filleting og i neste øyeblikk er alt latter og glede. De farer rundt fra det ene til det andre uten å tilsynelatende la seg merke med noe av det som skjer rundt dem. De oppfatter litt her og litt der, men lite av de store sammenhenger.

Når disse barna så får et roligere tempo, så oppfatter de verden og seg selv på en helt annen måte. Samtidig virker det på meg som at de plutselig faktisk virkelig kjenner på sine egne reaksjoner og følelser. De blir "deprimerte". Det tolker jeg som at de faktisk virkelig, gjerne for første gang, kjenner hva de selv føler. Det er da de trenger at vi som er rundt dem forklarer at å føle seg trist er helt ok, og ikke farlig, og hva vi kan gjøre for å føle oss bedre. Vi må hjelpe de å bli kjent med seg selv på en god og ekte måte. Det er et stykke arbeid, men viktig for at de skal lære å hanskes med alle følelser vi opplever i livet. Jeg tolker dette som godt, å kjenne på alt vondt og leit, flott og bra, med hele seg. Livet er jo følelser og.

 

En annen ting er hva som er for mye/for lite. Det er helt mulig å øke dosering, for så å erfare at mitt barn faktisk fungerte bedre på en mindre dose, eller å oppleve at å øke dosen er helt flott. Det er helt individuellt, og må prøves ut over tid. Men så er jo dette med ADHD og hvordan vi opplever det også veldig individuellt. Hvert enkelt menneske er unikt og flott på sin måte, ADHD eller ikke.

 

Jeg håper ingen opplever dette som belæring, men hadde lyst å dele litt av min erfaring, kanskje noen kan synes det er nyttig.

[Anonym bruker]

Flott skrevet:) det er slik jeg ser det også, og som jeg har prøvd å beskrive i mine innlegg:)

[Anonym bruker]

Hva er dine erfaringer på Conserta kontra Ritalin på bivirninger? Er det forskjell synes du på ditt barn?

[nick_343393]

Melder meg på og sier takk for kloke ord. Du beskriver en situasjon som jeg nok tror stemmer for mange adhd-ere. Men hvor analytiske er barna i forhold til sin egen situasjon? Hvor mye kan vi forvente at de er i stand til å beskrive? Hva erfarer dere? Jeg har noen ganger prøvd å snakke med jenta mi (7 år) om disse tingene. Hun virker ikke deprimert, snarere veldig konsentrert, rolig og fokusert og litt alvorlig når hun bruker Concerta. Men hun har ingen opplevelse av at hun er trist, lei eller nedfor når jeg spør henne. Hun sier hun har det fint og er ellers ikke i stand til å snakke noe mer om seg sjøl, til tross for at hun er svært oppegående og ressurssterk. Når hun gleder seg til noe, merker vi det veldig godt. Og vi har lagt inn mange små og store lyspunkt i hverdagen og i løpet av ei uke.

 

De eneste følelsene jeg har hatt inntrykk av at hun hadde som ubehandlet adhd-er, var enorm glede og enormt sinne. Alle andre følelser virket som om manglet i hennes register. Jeg syns det er vanskelig å få tak på, men vet ikke heilt hva hun føler og om registeret har utvidet seg. Da er det også vanskelig å beskrive det for henne. Hun har det greit, tror jeg. Hodet gir henne ro og hun klarer å fokusere på det hun driver med uten at intensiteten blir så høy som den var da hun var ubehandla. Det er i grunnen godt, for hun blei veldig sliten av ikke å ha noen avknapp.

[ludvig]

Min erfaring med conserta er at de generellt får typisk tap av matlyst, litt kvalme og gjerne en tendens til depresjon/ nedstemthet. De fleste bivirkningene har jeg opplevd som verst de første månedene og min erfaring er at selv om de noen av dem vedvarer er fordelene mye større enn ulempene. Men jeg har og sett at conserta har null virkning. Ritalin skal tas flere ganger om dagen. Det jeg har opplevd som mest negativt er at dagen da blir opp og nedturer igjen. OG bivirkningene likeså. Synes selv det virker mer slitsomt for både barnet og omgivelsene. Men jeg har bare erfaring med ritalin utprøvd på svært hyperaktive, tildels aggressive barn, med svært lav impulskontroll. Og tiden før neste runde med ritalin kan da oppleves som en kamp mot klokken.

 

En annen ting er alderen på barnet når man tester/begynner medisinering. Både faktisk alder og modenhet hos barnet spiller inn. Som alle andre barn så har jo ADHD barn og svingninger i humør og stabilitet som en følge av vekst og utvikling. Min erfaring er at alle sånne faser blir forlenget og forsterket. F.eks. Tenåringer med ADHD får oftere enn vanlig depresjoner. De har humørsvingninger som oppleves som voldsomme av omgivelsene. Det er i disse ulike stadiene jeg tenker at barnet trenger vår hjelp til å sette ord på følelsene og ikke minst å normalisere. Å høre at alle iblant føler de har det vondt er godt for disse barna.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jobber du med dette? I så fall lurer jeg på en ting; er det lurt å reteste ungen ved inngang i puberteten? Når ungen fikk diagnose ved skolestart, og ingen tester er foretatt siden. Altså at BUP tester litt på svake - sterke sider osv. Mtp skoleproblemer osv.

 

Du virker som du har erfaring med mange unger, utfra det du skriver:)

 

 

[Anonym bruker]

Takk til fornuftige og fine svar frå Ludvig! Det høres ut til att du jobber med dette- det er jo fint att du også vil dele dine synspunkt og erfaringer med oss. Eg er spesielt interesert i det meste fordi vår gutt snart 9 år akkurat har fått diagnose og driv enno med utprøving av medisin. Starta med Ritalin tabletter i dag- kun 5 mg om morgenen- er spent da Concerta gav han mykje bivikninger veldig tung, deprimert og søvnproblem og matlyst. Det verste var jo det att han bura seg inne, deppa og ville ingen ting berre være åleine. Men som du skriver kan bivirningene "gå over", men vår terapaut på BUP meinte han skulle bytte til Ritalin etter 2 veker på Concerta. Det skulle ikkje være slik meinte han.

Vår gutt har ingen aggresive eller hyperaktiv atferd, han er ikkje den vi hører. Det går mest på konsentrasjonsproblem, oppmerksomhetsproblem og finmotoriske vansker. Går mykje fra aktivitet til aktivitet- litt umoden for alderen. Må vandre litt t.d i klassen, t.d må han altid ut på do ein gang pr. time seier læraren. Sliter jo litt sosialt. Lærevansker. Han er stille og kan til tider virke litt inneslutta.

 

[ludvig]

Å reteste kan av og til være lurt, hvis man er usikker på hvordan barnet ligger an. Men min erfaring er at man på skolen vet hva barnet kan og ikke kan. Det er en test som heter WISC, den tester barnets evnenivå, denne, eller tilsvarende test kan av og til være greit å ta hvis man føler barnet har endret seg masse. men hvis ikke barnet har spesielle lærevansker, så er ikke inngangen til pubertet noe spesiell grunn for å reteste. Pubertet kan i utgangspunktet være en tung periode for alle barn, spesiellt for barn med Adhd, hormonene raser, og løper nesten dobbelt hos disse barna. Gode rutiner, forutsigbare voksne, litt stram struktur, er for meg stikkord med disse barna. Og masse positive innput, fra omgivelsene

[ludvig]

P.S. jeg både jobber og bor med adhd barn!!

[Anonym bruker]

Ja, det er sånn vi holder på; forutsigbarhet, rutiner osv:)

 

Det fungerer jo, og er det beste av tiltak, synes jeg. Men det er travelt å holde stand hele tiden, og aldri kunne slippe opp litt:)

 

Men det jeg ser, er at skolen har litt det inntrykket at "du kan hvis du vil". At der er litt latskap ute å går(som er feil). Og han har Dyslexi og Tourette's som tilleggsvansker. Det er derfor jeg ønsker retesting, for at vi skal kunne finne ut om vanlig undervisning går, eller om noe må tilpasses bedre. Og for at skolen skal forstå hvilke problemer han har. De skiftet lærer til 8. klasse, og denne læreren tror jeg har litt problemer med å forstå. Og norsklæreren forstår ikke; "du har retteprogram, bruk det. osv" er kommentarene på stiler han er så stolt av, men som blir ødelagt av disse kommentarene. Han har ikke fått opplæring i Lingdys, bare fått det installert på dataen. Skolen har lovt opplæring , men den har vi ikke sett noe til. Og disse kommentarene bare fortsetter å komme.

De er flinke på mye, men jeg føler at de til tider forventer for mye, og vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette.

 

Er det ikke da riktig å reteste? Slik at skolen og vi får en oversikt.

 

Jeg tror en blir ekstra interessert i adferdsvansker når en har barn med problemer selv:) I allefall har jeg det sånn:)

[ludvig]

Jeg forstår behovet ditt for en ny test av evnenivå, svake og sterke sider. Målet ditt tolker jeg til å være å få en økt forståelse for ditt barn. Det er mange lærere som mangler faktisk kunnskap om de vansker adhd gir i hverdagen. For ikke å snakke om dysleksi og tourette. Det er veldig frustrerende å føle at man ikke når frem, med sin kunnskap om barnet, for tester vil nok ikke si noe mer enn det du vet, men kan uttrykke det med andre ord og større tyngde.

En annen ting BUP kan gjøre er å lage en IOP- individuell opplæringsplan.Tre diagnoser er mange problemstillinger å forholde seg til, det blir jo komplekst.

 

For en ny lærer kan det ta lang tid å bli godt kjent med barnet, man må prøve å feile litt, det er viktig for læreren å få prøve seg og. Men tenk over om det er holdningen til lærerens vilje til å sette seg inn i ditt barn, du egentlig føler litt på. Hvis viljen mangler og det er det du føler på, så er det straks litt mer komplisert.

 

Det er noe med dette her "kan ikke barnet skjerpe seg"- holdningen, og å tolke dagsform som tendens til latskap, opplever jeg som veldig stigmatiserende. Jeg mener at man alltid kan gjøre litt, noen dager klarer de å jobbe supert, for dagen etter å henge over pulten uten evne til nærmest å gjøre noe. Her ligger en stor utfordring for både foreldre og lærere, å ta inn over seg at det skifter så veldig. Barnet må klare å gjøre noe, ikke gi seg over, men kravene må justeres nærmest mulig det som er denne dagens mestringsnivå. Det å gjøre noe er bra for selvfølelsen,å ha for store krav er negativt for selvfølelsen.

Tre stikkord; mestringsnivå, selvfølelse og motivasjon, det er de vi må jobbe for å få til.

 

 

Husk på at jeg ikke kjenner hverken lærere eller barnet når jeg skriver, er litt vanskelig det der.

[ludvig]

Umoden for alderen, det tror jeg de fleste er, min erfaring er ca. 2 år. Vet ikke om det stemmer hos dere. Å vandre tolker jeg som et utspring av den indre uroen, etterhvert som de blir eldre lærer de seg gjerne andre metoder å stagge den på, men noen ekstraturer på do, litt vandring i gangene, er ofte en god "medisin", selv hos voksne.

 

Når han ikke er hyperaktiv, har han da ADD?

Jeg har liten erfaring med medisinering av disse, vet at det ikke alltid er like lett å medisinere og at det ikke alltid har noe effekt. Men vet og om foreldre som har opplevd det veldig positivt, de føler at de kan gå i en helt annen dialog med barnet sitt. Det høres ut som en sterk reaksjon på conserta, men det kan jo prøves igjen når han blir eldre. ihvertfall hvis ritalin fungerer ok, nå. Ungdommer er jo gjerne ikke så lysten på å ta medisiner i løpet av dagen.

[Anonym bruker]

Ja, her traff du spikeren på hodet:) Dette er grunnen til at jeg vil ha ny test. Jeg føler at det jeg sier og det jeg vet, ikke er nok, på en måte. Jeg har ikke skolebakgrunn til å ha nok tyngde, og føler at det blir oppfattet som kun forsvar av barnet. Selv om det ikke er det. Har fått beskjed om at jeg har mye kunnskap om både negative og positive sider ved barnet, og har meget god oversikt over dette. Dette er av fagfolk vi jobber tett med (f eks FNT, PMT-O osv).

 

Det med lærerene tror jeg mye kan bero på kunnskap, eller mangel på dette, og ikke så mye viljen. De tror de vet, men vet altfor lite. Det er som mange andre; de har et slags bilde av ADHD osv, og tror alle er ganske så like. Og så har de stooore problemer med å forstå dette med dagsform, og derfor tror de at mye av det bunner i latskap. For det de ser, er at han prøver å finne unskyldninger/vri seg unna på en måte. Men det jeg ser er at har de ikke god nok hjelp til han og hjelper han til å holde oversikten og fokus, så klarer han rett og slett ikke å finne rett type arbeidslyst, om du forstår:) Det blir for uoversiktlig for han, og da rygger han. Grunnen til at jeg ser dette, er at slakker jeg litt på rutiner og støtte hjemme, så sklir absolutt alt ut. Han gjør da mye som han ikke skulle gjort osv. Mens hjelper jeg han med oversikt og planer, så er han mye mer villig til å prøve å gjøre det bra selv. Han slipper "hovedansvaret" for dagene sine, og vet at andre har oversikt og kontroll. Da slapper han av, og gjør faktisk en bedre jobb med de konkrete tingene han vet han skal.

 

Glad for at du svarer meg:) Jeg ser at du kan mye:)