vil flytte , men tør jeg?

[Anonym bruker]

jeg vil flytte fra barnefaren , jeg er sliten å lei , vi har ikke sex , kysser ikke , ingen følelser egentlig , krangler... men jeg vil liksom ikke være 21 år å aleina mammam ... det er en så skummel tanke . har ingen venner her ..

 

tenker til og med " skulle ønske jeg ikke var gravid" ... håper det er bare hormoner , men guuuud jeg vil hjem tilhjemplassen min .

[Anonym bruker]

Kjære deg! Det er da ingen skam eller krise å være alene mamma i 2008! Det er støtte å få økonomisk sett også! Syntes du skal følge hjertet ditt!

Hva er det som tilsier at du ikke kan flytte hjem?

Har flere veninner som har flytta fra storby og heimtil heimplassen sin da de ble med barn og mannen ble ikke med på lasset....!

Ønsker deg lykke til! Er alene selv til to små,under fem og venter nå tredje...ser ikke på det som noe nederlag at det ikke gikk med barnefaren og meg!!

 

 

[Anonym bruker]

Hei HI, skjønner deg så godt. Lurer også på om jeg vil forlate BF, men vet ikke. Jeg elsker han virkelig jeg da, men føler ikke jeg kan stole på han. Ganske sikker han er utro, og har sterke bevis på at han er enten lystløgner eller schizofren eller noe i den duren. Han lever et ekstremt dobbletliv hvor han har mange løgner. Han gleder seg over barnet, men støtter meg ikke i det hele tatt. Han har bare blitt mer egoistisk de siste mnd. Jeg er i uke 29, og tenker at "skulle ønske jeg ikke var gravid". Jeg er kjempe glad i hun lille jenta som ligger å koser seg inni magen min, men merker at tolmodigheten til BF renner ut, og at jeg ikke orker noe for tiden. Deprisjonene er på full vei igjen :-( Livredd!

 

Men tør ikke bli alenemamma heller. Trenger den støtte han gir meg når han er i en god periode, men i sine dårlige periode er det ikke mye hjelp eller støtte eller noe å få. Da er an mest sur, og sover hele tiden.

 

Dette tærer noe ekstremt på forholdet, og på meg og min selvfølelse.