Gå til innhold

arbeider dere eller sykemeldt?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

jeg ble 50% sykemeldt forrige uke pga at bekkenløsninga har blitt mye verre:( klarer ikke å gjennomføre 7.5 times dag på jobb, da er det nesten så jeg må krabbe hjem:(

så regner ikke med å kunne jobbe fullt igjen før fødselen, blir vel ikke noe bedre etterhvert tenker jeg!!!!

hei,

jeg jobber fullt, og skal prøve å gjøre det så lenge jeg kan. Men, det er tungt. Jeg har heldigvis ingen plager med bekkenløsning og sånn...men kjenner at det er fryktelig tungt å jobbe...hvertfal når arbeidsplassen sliter litt med å tilrettelegge jobben for meg....jeg synes det er kjempe vanskelig å balansere mellom arbeid og graviditet. Muligheten er å sykemelde meg, men så lenge jeg ikke har plager som tilsier at jeg ikke kan jobbe, så blir jeg i jobb.

Ikke gå rundt med dårlig samvittighet...det viktigste er deg og babyen...det er det som er livet..ikke arbeidsplassen.

 

Petu

Fine ord du skrev på slutten petu......;) Er sånn man skal tenke;)

 

Selv har jeg vært 100% sykemeldt til 5 mars, fra 4 januar, så ble jeg 80% sykemeldt, fordi jeg ville jobbe litt, så til uka er jeg 100% igjen, altså sykemeldt, fordi jeg klarer bare ikke gjøre noe på jobben, (bekkenet) også er det det med diabetesen... Det er så slitsomt, klarer ingen ting hjemme ellers;)

Er i uke 19 nå og har jobbet 100% hele tiden. Men begynner nå å merke at ting forandrer seg innvendig, og at det dermed er tyngre å jobbe. Stresser hver dag og blir fort sliten. Så når jeg kommer hjem orker jeg ingen ting. Er vel på tide å ta ting litt mere med ro, selv om man er frisk..

 

Jeg er 60% sykemeldt pga blodtrykket og svimt av,jobber 4 timer 4 dager i uka og syntes det fungerer bra,kommer nok til å jobbe slik frem til permisjon.Under mitt forrige svangerskap jobbet jeg fullt helt til en uke før fødsel(fødte tre uker for tidlig),men nå har jeg en MYE mer stressende jobb,så det har nok mye å si.

Er ikke mange mnd i løpet av livet man går gravid,så det skal man virkelig ta vare på babyen og seg selv.Man får ingenting igjen for å stresse seg syk og slite seg ut uansett.

Annonse

Uke 21, sm fra uke 17 pga bldn, blir sm resten av sv.skap pga høy risiko... Og jeg som hadde gleda meg sånn til å "ta me magen på jobb"...

 

Men, men thats life, tror jeg har svalgt kamelen nå... Vert å være rolig når en veit hva som venter:-))

 

Forresten utroli stolt over å ha klart jobben fra uke 7-15 med en konstant omgangssyke;-)

Jeg er ikke sykemeldt, har 60% jobb. Merker at det begynner å bli tyngre. Bekkenet krangler og jeg er sliten. Blir liggende/ sittende på sofaen hver dag når jeg har vært på jobb. Vet ikke hvor lenge jeg blir i jobben, men kanskje det går å få kortere dager eller noe. Vil gjerne slippe å gå hjemme, men samtidig har jeg en gutt på 20 mnd som krever sitt. Jeg starter i uke 19 nå... tror jeg (usikker mens, ul på mandag)

jeg er i 60% jobb, noe jeg bestandig har vært før jeg ble gravid...har en utrolig tung arbeidsplass og tar dagene som de kommer.

er i uke 23 nå å plages m bekkenlåsning(syns det var veldig tidlig,sist fikk jeg det når det var 2 1/2mnd igjen). det kjennes ut som om hoftene skal gli ut av hofteskåla(spes v bråe bev.)

Men har planer om å gjennomføre jobben til jeg tar ferie 23 juni. glede meg til det,by the way :)

Annonse

Jeg jobber 100% i barnehage, og er veldig sliten både på jobb og etter jobb. Sofaen er min beste venn... Jeg sa dette til legen min, men hun sa at jeg var frisk, graviditet er ingen sykdom, og at det kom til å bli mye mer slitsomt å ha barn hjemme og jobbe når den tid kommer. Jeg ble ganske paff, og nå gruer jeg meg nesten til å kontakte henne igjen, for å eventuelle sykmelde meg...

 

Er i uke 21

 

Jeg jobber 100% og er i uke 21. Fungerer greit foreløbig, selv om jeg plages med litt bekkensmerter. Jobber som sykepleier på sengepost. Synes det er fint å kunne klare å jobbe fulltid, da går tida så mye fortere fram til den lille kommer :)

Jeg er i uke 21 å jeg har vært 100% sykemeldt siden midten av februar. å skal fortsette med det pga plager med kvalme (ENNÅ) å smerter i bekkenet... jeg hadde håpet når jeg fant ut at jeg var gravid at jeg kune jobbe så lenge som mulig så tiden ikke blei så lang av å bare gå hjemme, men det gikk ikke helt som planlagt... hver gang jeg var på jobb måtte jeg løpe på do med en gang. lite vits å være på jobb da. me tanke på at jeg har ikke altfor mye fett på kroppen fra før så blei det ikke noe bedre av den grunn. så da måtte jeg begynne å tenke på meg selv å barnet mitt istedefor jobben.

 

Vil heller alt godt for barnet mitt enn å tenke på at det er lite folk på jobb. ikke mitt problem for tiden.

 

Så god bedring til alle sykemeldte som går hjemme å venter på nurket sitt:)

Jeg er nå i uke 19 og er i 100% jobb og ser egentlig ikke hvorfor jeg ikke skulle være det. Å være gravid er heldigvis ingen sykdom og da skal man heller ikke sykemelde seg. At man kan få plager som kan regnes som sykdommer som følge av graviditeten, er jo en helt annen ting og da skal man jo sykemelde seg dersom det er behov for det.

 

I den sammenheng håper jeg virkelig ikke svarene på innlegget her er representativt for gravide i Norge til enhver tid - da er det skremmende mange skrøpelige gravide der ute... Så kan man jo bare lure på om det står så dårlig til eller om arbeidsmoralen er så dårlig at en benytter "anledningen" til å slippe å gå på jobb?

 

Som dere ser så er jeg ganske enig med legen til Joppine78, graviditet er ikke en sykdom! Det er klart vi kan bli litt mer sliten og trøtt av det som skjer i kroppen på denne tiden, men det er vel bare å ta det litt roligere på fritiden? Gubben kan jo gjøre husarbeidet en stund?

Kriss76...

Blir ganske så provosert av innlegget ditt,men det er vel det du vil også!

Du skal være ganske forsiktig med hva du mener og sier om ting som du ikke aner en dritt om.Du kan bare svare for deg og din kropp!

Svangerskap er utrolig forskjellige,mitt første gikk omtrent knirke fritt og jobbet fullt hele veien,men svangerskapet jeg går gjennom nå har fortonet seg ganske anderledes,da kroppen har reagert med svimmelhet så sterk at jeg har måttet stoppe bilen og fått folk til å hente meg.Så har du ikke opplevd hverken bekkenløsning,spying,blodtrykksproblemer,kynnere eller blødninger som gir store problemer med å fungere i vanlig arbeid,så ville jeg bare holdt kjeft hadde jeg vært deg!!

Det er vel ingen som vil være syke eller du så pent skriver...benytter anledningen til å sykemelde seg..det er iallefall ikke flertallet!

Det viktigste er at barnet har det bra og at man har det godt selv.

Er vel lurest å tenke seg litt om før man buser ut med slike dumme innlegg.Tenker du er kjempe populær hos de som ligger rett ut og ikke kan annent enn det,men som skulle gjort mye for å vært i dine "friske" sko!Jeg har vært på begge sider i forhold til formen og en ting er helt klart:vi kan ikke desverre ikke styre hvordan kroppen vår reagerer!!

Enig med deg, siste anonym. Jeg er som Kriss76 i full jobb med ca en time med off transport hver vei og er heldigvis i form enn så lenge, selv om jeg selvsagt er sliten og koser meg masse i helgen. Mannen min jobber også mye, mer enn meg ettersom han er selvstendig næringsdrivende og har heller ikke mye overskudd til husarb og alt som trenge å gjøres når han kommer hjem. Jeg vet jeg ikke har en kjempesterk rygg så vet ikke om jeg klarer å jobbe til ut juli, som er planen (frem til 3 uker før termin). Bekkenløsning kan jo også komme som "julekvelden på kjærringa";-)

 

Jeg tror ikke svarene her gjenspeiler gravide i generelt sett men at det er lettere for de som faktisk er sykemeldt å fortelle om det og ikke de som jobber. Hvorfor skal man "trykke i trynet" på de som ikke er i form at man selv er det? Det er jo stort sett dersom man har noe å "bidra med" at man svarer på innlegg.

 

Ønsker lykke til til dere som må ta det ekstra med ro og lykke til til dere som jobber og krysser fingrene for at ingen får varige men!

 

 

Jeg regnet med at jeg ville få noen ilske svar på innlegget, ja. Jeg registrerer at dette skjer av anonyme innleggere.

 

Jeg vil tro at et flertall som blir gravide er friske og arbeider fullt i hele svangerskapet. Mitt innlegg var ment som en refleksjon over tendensen i noen av svarene på tråden, ikke som uthenging eller for å "trykke noe i trynet" på noen.

 

Men det bør være lov å lufte denne slags tanker i et slikt forum også, uten at jeg skal beskyldes for ikke å ha noe å melde. For det mener jeg at jeg har:-)

 

Vi som er gravide er, som det blir sagt, svært forskjellige. Noen blir dessverre syke og det unner jeg virkelig ingen. Samtidig vil jeg bare understreke at en ikke skal gå og lete etter "vondter". Det er en generell tendens til sykeliggjøring i samfunnet, noe som også gjør seg utslag hos gravide, dessverre.

 

Jeg ønsker alle lykke til videre med rugingen!

Endelig litt debatt om dette =)

Takk Kriss 76, for dette bør man kunne tørre å prate om. Synd at du får mye pepper for å ta det frem.

Hvor mye skal man tåle før man sykemelder seg? Det er jo naturlig at man ikke har krefter og ork til så mye når man er gravid, men noen ganger synes jeg det ser ut som våre medsøstre da prioriterer fritiden over jobben. Kanskje det burde vært omvendt?

 

Jeg har selv vært borte en uke fra jobb pga komplikasjoner i svangerskapet, men heldigvis har jeg klart å være på jobb siden det, selv om det også er en krevende jobb.

 

Jeg kjenner flere som har invalidiserende bekkenplager som gjør at man ikke har mulighet til å bevege seg en gang og det er klart at det er grunner som gjør at man ikke kan jobbe, men det er jo grunn til å spørre seg om hvor toleransegrensen for ubehag går.

Dessuten er det helt klare medisinske grunner til å holde seg i jobb, det gjør at man har en mer aktiv hverdag og for de fleste er det veldig gunstig for graviditeten.

 

Jeg synes vi bør være så ansvarlige at vi prioriterer å være i jobb dersom vi har mulighet, så får fritiden lide under dette. Det er ikke mye jeg har gjort utenom jobben de siste ukene. Til tider har jeg vært oppe 6-7 ganger i løpet av natten for å kaste opp, eller bare bevege meg litt for å slippe ryggsmerter. Kveldene går med til å sove seg opp, slik at jeg orker en dag til på jobb. Det synes jeg faktisk vi bør tåle de månedene vi går gravide.

Er i full jobb og er i kjempe god form! Litt mer tungpustet enn vanlig - men ellers fin!

Jeg har en super sjef som lar meg styre dagene mine litt selv, har fleksitid og kan etterhvert ta hjemmekontor om det er nødvendig :)

 

 

Jobber 100%, og ikke vært borte fra jobb enda. Er nå 24 uker på vei og venter mitt første barn. :) Men begynner å kjenne det kraftig i halebeinet og oppover i ryggen eller til tider andre veien -nedover i beina. Smertene kommer spesielt på efta/kvelden etter arbeid.

 

Jobber som hjelpepleier på et sykehjem, så har jo et veldig fysisk tungt arbeid. Prøver selvsagt å unngå tunge løft o.l, men enkelte ganger er det ikke til å unngå eller "jeg skal bare". Ønsker å jobbe så lenge som mulig da jeg trives utrolig godt sammen med "mine" pasienter på jobb.

 

Flere som jobber i helsevesenet? Hvor lenge er det vanlig å jobbe i et så fysisk tungt yrke, og kan man eventuelt omplasseres til andre steder på sykehjemmet som er mindre fysisk tungt? (vil egentlig beholde kontakten på avd. der jeg jobber fast så lenge som mulig)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...