Så skamfull....

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at jeg har sv skapdeprisjon!

Dette høres nok helt grusomt ut...men etter UL i forige uke fikk vi vite at det er et velskapt barn vi har i vente...

Det er 100% sikkert at det ene kjønnet!! Da falt hele min verden sammen.fordi jeg var sikker på at det var det ANDRE kjønnet...

Klarer ikke å bli fortrolig med dette og bærer på en hemmelig sorg...Er så skamfull,men klarer ikke å glede meg over dette!

Ser ikke frem imot fødsel,har bare lyst å gå tilbake til mitt tidligere liv.

Pappaen er forståelig nok skuffet over meg og gir meg en kald skulder...

Håper for gudskyld at dette vil endre seg,da barnet er født..men nå ser det så håpløst ut...Orker ikke å engasjere meg i egen graviditet...

 

Vet ikke om jeg tør å spørre....:er det noen som har opplevet lign el er i samme situasjon??

 

 

[Anonym bruker]

Til en viss grad er nok en slik reaksjon hundre prosent normal. Hvis du har sett for deg det ene eller det andre vil det oppleves som et tap, og dermed må du gi deg selv en sjanse til å komme over det tapet. Har ikke opplevd det slik selv, men kjenner til par som har fått annet kjønn enn de trodde ut fra ul, og de har vært gjennom en aldri så liten sorgprosess. Den gutten/jenta de ventet på - ved navn og allting - ble jo ikke noe av. Ikke vær så streng med deg selv. Stol på at det går over etter en stund, og dersom det ikke skulle gjøre det får du heller kontakte helsestasjonen eller en psykolog eller noen som kan hjelpe deg utav tankemønsteret.

Og husk; du kan jo få flere barn hvis du er heldig/har lyst:)

[Anonym bruker]

Kjære anonym som svarte meg!

Takk for gode ord,uten å dømme meg! Det går litt bedre nå-men sørger fremdeles...Veldig blanda følelser...må ta meg sammen ovenfor barna mine-har tre fra før...de gleder seg jo. Men alene gråter jeg -mannen min har ikke snakket til meg på tre dager...føler meg så alene...

Må jobbe litt med meg selv-og ta tiden til hjelp...