Til alle dere som har født (skremmende lesing...)

[LadyLuck &]

Bare lov meg en ting, at du tar det med ro nå til å begynne med, nå når du har født...

det har vist ikke jeg gjort.

Ble nesten innlagt i natt (krangla meg til å få reise hjem)... Fått bekkenbettennelse, med betent utposning i livmoren.

tro meg, ikke behagelig (føder heller i 12t)

 

Er vist en bakterie som naturlig er i kropppen, men som nå ar forflyttet seg lengre enn det den burde.

 

Hadde jeg tatt det mer med ro, så hadde vist kroppen klart å fikse på egenhånd, men det har jeg da ikke gjort.

 

Så, lov meg a du slapper mye av, og heller får andre til å gjøre tingene for deg!!!

 

 

 

Ikke meingen å skremme noen....

[Minneliten*venter tvillinger*]

Høres ut som et fveldig godt råd, ja! Du må ha god bedring!

[Anonym bruker]

Det er et godt råd å ta det med ro etter fødselen. Selv om man kjenner seg tipp topp er det vel verdt å ta vare på den gode formen slik at man kjenner seg tipp topp også når hverdagen kommer og man er alene med babyen hele dagen. Og de fleste våkenetter kommer ikke før det er gått noen uker, da er det viktig å ha overskudd.

 

Ei venninne av meg var en slik supermamma. Før fødselen pussa ho opp hele huset innvendig, laget barnerom og malte huset utvendig. Jeg ba henne om å ta det med ro, men hun bare fnyste av meg. Så kom fødselen og det gikk greit, hun dro ut fra sykehuset allerede dagen etter, og rett hjem til masse arbeidsoppgaver. Proppfull av energi. Jeg så med bekymring, og kanskje litt misunnelse, på henne. Men det så faktisk ut til å gå bra så jeg slutta å mase om at hun måtte ta det med ro. Men da babyen var fire mnd møtte hun veggen. Det var så ille at jeg og min samboer måtte ha mor og barn hos oss og ta vare på ungen om natta så hun kunne sove. Mannen hennes har en jobb som han ikke bare kan sykemelde seg fra, så han hjalp til så godt det lot seg gjøre. Hun var helt flat stakkar og klarte knapt å ta vare på seg selv og ungen. Vi turte ei stund ikke å la henne være alene for hun hadde så mange rare tanker. Hun gikk til fastlegen og fikk psykologhjelp. Og med psykologens hjelp, og vår avlastning kom hun seg sakte men sikkert på beina. Nå er ungen sju mnd, men enda er ikke min venninne helt på topp.

 

Så jeg vil innstendig be alle vordende mødre om å ta det med ro. Det er utrolig hvor langt man kan strekke kroppen sin når man går i en "nybaktmammarus".

[♥Tullerusk♥]

Veldig viktig å ta det med ro både før fødsel og etter...

 

Har selv ikke opplevd det du (Lady) har og din venninne (anonym). Men har tatt det med ro, fått mye avlasting og kjenner nå at jeg begynner å bli litt rastløs... Lyst å gjøre mye, men tar nå deler opp oppgavene...Har tatt litt smått husarbeid, "gleder" meg til jeg kan ta litt mer...

 

Så viktig å ta det med ro ja...

 

Anonym: Venninnen din er heldig som har deg til venn=o)