Hvor viktig er det med engelsk uttale?

[Anonym bruker]

Har norrønt navn på storebror, og kommer nok til å velge et norrønt denne gangen også. Hører jo at navnene ikke låter veldig bra på engelsk... Ser at mange poengterer at det er viktig i valg av navn, men hvor viktig er det egentlig??

[Anonym bruker]

Dersom dere har tenkt å la barnet vokse opp i Norge synes jeg ikke det er så viktig. Om dere derimot skal la barnet bo i andre land deler av oppveksten bør dere tenke på at det er vanskelig for barn å skille seg ut, og det er ikke så gøy for et barn å hele tiden måtte forklare navnet. Om barnet selv eventuelt skulle velge å bo i et annet land som voksen tror jeg ikke det gjør så mye med et annerledes navn.

[Gjest]

Norrøne navn er jo eksotiske!

Engelsktalende skal vel ikke bestemme over våre navnevalg!

Selv er jeg veldig for å bruke våre eksotiske bokstaver æ, ø og å i navn, for å markere hvor vi kommer fra.

Sæmund

Sølve

Ståle

Åse

Bjørg

Æsa f.eks.

[Gulp]

Det syns jeg ikke er viktig i det hele tatt. Hvorfor skal man ta hensyn til sånt? Da blir det jo til slutt bare engelske navn på alle i verden.....for å sette det på spissen. Nei, bruk norrøne navn, de som vil.

Vil tro det er mange navn som ikke fungerer så bra over landegrensene, kan jo ikke bare kutte ut disse navnene.

[Mooncake]

Jeg synes ikke det er viktig, hvis barnet skal bo i Norge.

Derimot synes jeg det er viktig at navnet representerer kulturen til barnet.

Jeg har reist MASSE med jobben, og besøkt mer enn 50 land. Ingen har reagert på at jeg har ett norrønt navn. De fleste synes bare at det er veldig eksotisk. Noen ganger får jeg litt rare uttaler på navnet, men det gjør da ingenting.

 

Skal man bo i utlandet ville jeg vurdert et navn som fungerer godt i landet jeg bodde i, men ville fortsatt ikke valgt et utenlandsk navn. Dette fordi de fleste barn ikke liker å være annerledes.

 

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke det er noe man trenger å legge noe særlig vekt på. Dessuten har jeg sans for at de norrøne navnene blir brukt!

 

Selv har jeg et navn som skrives helt likt på flere språk, bl.a på fransk, tysk og engelsk. Likevel er uttalen forskjellig i de ulike landene, så jeg føler kanskje ikke at det er mitt navn de sier. Og prøver de å uttale det på norsk, så blir det såpass annerledes for dem at det like gjerne kunne vært et helt annet navn.

[Anonym bruker]

En ting til: Jeg ville kanskje passet på å ikke velge et navn som ligner på stygge/negativt ladede ord når man uttaler det på engelsk eller andre språk man kjenner til, hvis du skjønner hva jeg mener:) Kom ikke på noe godt eksempel i farten men...

[Kjukka]

Jeg synes du skal ha norrøne navn jeg, om du ikke skal reise veldig mye da. Men egentlig er det ikke noe problem, samboeren min heter Jørgen, og har kontakt med folk fra hele verden, de uttaler det litt rart, men thats it. Ett navn du ikke bør velge, er Odd da! Hehe.... Hi, I`m Odd!

[Anonym bruker]

For meg er det viktig fordi jeg har bodd i USA og Australia og fordi vi har familie i USA som vi besøker jevnlig.

[Mooncake]

Eller Randi

[Anonym bruker]

Det finnes ingen fasit på hvor viktig eller uviktig det er. For meg er det viktig fordi slekta til både meg og mannen min er svært internasjonal og det snakkes mye engelsk blant nære slektninger. For andre er det kanskje helt uviktig hvis slekta er norsk og man bor i Norge, og man klarer seg jo kjempefint med et norrønt navn selv om man drar på ferie til andre land. Det eneste jeg synes er greit å unngå, er navn som f.eks Odd som har en uheldig betydning på engelsk. Da bør barnet få et mellomnavn også. Man trenger ikke tenke på betydningen av navnet på alle språk i verden, men engelsk er tross alt et språk som vi, og særlig barna våre, kommer til å bruke bare mer og mer. Da er det kanskje greit å slippe å presentere seg som Mr Rar :-)

[Synnøve_Solbakken]

Jeg bryr meg ikke om det, mine barn har ikke navn som passer særlig i utlandet.

[Gjest -<<-]

Fullstendig uviktig. Jeg kjenner folk om heter både Øyvind, Simen og Even og som har utmerkede tilværelser i engelsktalende land.

 

For vår del var det viktig fordi barnas ene forelder har engelsk som morsmål, og det dermed var ønskelig med navn vi begge følte var naturlige på språket vårt. Men generelt synes jeg det er fjasete å ikke kunne kalle ungen Brage eller Trym fordi det er litt vrient å uttale for engelsktalende.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er viktig i det hele tatt! Vi har mange slektinger i Canada og USA, som vi har jevnlig kontakt med, og som vi har besøkt flere ganger, og de har besøkt oss. Jeg har et navn som er såkalt internasjonalt, så mitt navn har de ingen problem med å uttale. Men de fleste av de andre i min familie her i Norge som foreldre, besteforeldre, tanter og onkler osv har vanlige norske navn. Som Trond, Randi, Erna, Eva, Håkon, Ola, Bjørn, Geir, Arne, Marius, Fredrik, for å nevne noen. Det kan bli mange rare uttalelser, men det er ikke verre enn vi bare ler av det alle sammen :-) Spesielt Håkon, Geir, Bjørn, og Erna har de vanskelig med å uttale. Geir har de mange ganger uttalt som Gail. Og Tordis, som min mor heter, skriver de "Tortoise", som er engelsk ord for en type kjempeskildpadde! :-D He he. Så vi har hatt mye morro med det, men det er ikke noe negativt. Min sønn skal få et norskt navn, tenker overhodet ikke på at det må være lett å uttale på engelsk.

[Gjest]

Men vær så snill! Det er da ikke noe som heter norskT!!!