Noen som har fått panikk under fødselen?

[Anonym bruker]

Er litt redd jeg skal bli hysterisk og panisk under fødselen.. Helt rabiat eller noe.. Huff, det hadde vært forferdelig og lite konstruktivt, men jeg er virkelig redd for å miste all kontroll over meg selv. Skjer dette eller har kroppen egne ordninger mot sånt?

[Anonym bruker]

Jeg fikk panikk i det jeg kom innenfor sykehusets dør. Er panisk redd for både sykehus og fødsler... Det gikk greit frem til vi kom til sykehuset, men da ble jeg så redd at jeg ikke klarte å puste stille og rolig for meg selv lenger. (Om det var fordi jeg hadde styrtfødsel og etter 1 time og 40 minutt med rier hadde 8 cm åpning allerede, vet jeg ikke ;-) Uansett; jeg klarte ikke å snakke, skrek alt jeg skulle si og husker jeg gjentok ordene.. Jeg er så redd, jeg er så redd.. Men de var flinke til å ikke bli sinte eller noe. De snakket rolig og fulgte meg rett inn på fødestuen hvor gutten ble født 4 minutt senere.

 

Tror egentlig det er vanskelig å bli rabiat på noen annen måte enn å skrike (og gjerne kjefte) på hvem og hva som helst, for uansett så har du rier som gjør vondt og uansett hvor mye du trenger å skrike så gjør man i øyeblikket rien varer, hva som helst for å komme seg gjennom rien. Når en er over, får man slappet av litt før neste kommer. Gjør det DU trenger å gjøre for å komme deg gjennom fødselen, ikke tenk på noen andre. De er uviktige i dne situajsonen. Det er ikke de som føder..

 

De er vant med det meste skulle jeg tro. Skriking letter på spenninger i kroppen. Og i det øyeblikket babyen har kommet ut er det som å skru på en bryter. Helt stopp med rier og vondter og alt mulig..

 

Jeg får nok panikk neste gang og, men er ikke flau eller redd for det lenger slik jeg var med førstemann. Om du blir for ille berørt, så si unnskyld når det hele er over. Da kan jeg nesten garantere deg at svaret du får vil være; Ikke tenk på det. Vi har opplevd det mange mange ganger...

[maria isabell]

fekk ikke panikk,men fortrengte situasjonen...jordmora og min kjære prøvde å forklare meg at fødselen var godt i gang og eg nektet...var så redd at eg ikke helt forstod ka som skjedde før eg plutselig låg der med pressrier...huff...

[Anonym bruker]

Uffameg! Det hørtes jo ikke bra ut! Må nesten le litt her, DENIAL er visst en merkelig og mektig greie..

[Wendela]

Samme med meg (Skrev som nummer to her). Jeg skrek."Jeg er så redd!!" Og når de sa at jeg måtte rett i fødesengen, skrek jeg at jeg skulle ha bedøvelse. De sa det var for sent for hodet var på vei ut, men jeg skrek at det trodde jeg ingenting på og om det faktisk var sant, fikk de dytte ham inn igjen, for jeg skulle ha bedøvelse! (Men da jeg hadde skreket det, fikk jeg summet meg litt og merket jo da det at han var på vei ut, ja.. ;-)

Vurderer hjemmefødsel.. Men tør nok ikke det. Selv om jeg har panikk for sykehus tør jeg ikke være langt unna et i tilfelle jeg skulle få behov for noe..