Har dere en bestevenn/en veldig god venn?

[Ruttitutt :-)]

Jeg hadde det, men så plutselig nå i det siste har hun kuttet meg helt ut. Dvs venneparet har kuttet oss helt ut, for vi var venner alle 4...

 

merker at jeg blir veldig lei meg..Hun har begynt å være med alle de venninne hun var med for noen år siden, og den "klikken" er ikke jeg med i så da har hun likesågodt kuttet meg ut...

 

Hun er også gravid, så kan jo nevne at det er da ikke grunnen til at hun kutter meg ut.

 

Vi har vært veldig gode venner i ca ett år...Det er jo da tydeligvis ikke lenge nok til å kunne stole og kjenne folk....

[Maya og Mini]

Å nei, så vondt! Det er så trist å gå rundt å lure på hva som skjer/skjedde, og kanskje tro/ føle at en har gjort noe galt uten i det hele tatt å vite hva.. Derfor er mitt aller, aller beste råd, som jeg med stort hell har prøvd ut i praksis, å spørre rett ut! Og si hva du tenker! Men husk å bruke jeg-budskap, si "Jeg savner deg! Jeg føler meg ..." og spør om det er skjedd noe du ikke har fått med deg. Noenganger sier vi jo ting som kommer ut feil, og da er det best å rydde opp i floka før det blir en stor verkebyll. Det var nettopp det som skjedde med meg og min venn: hun trodde jeg hadde sakt noe jeg ikke hadde, og hun var for skuffa og såra til å spørre meg direkte, Alt dette ble oppklart når jeg turte å sette ord på min smerte over å bli avvist, og vips var vi venner igjen, bedre enn noensinne! Håper dette kan skje for deg også.. Lykke, lykke til! Og lykke til med nr.2: fokuser på det hyggelige i det om det ikke fikser seg med vennen din.. :-)

[Ruttitutt :-)]

Tusen takk for et kjempefint svar!

 

Jeg har noen ganger lyst til å spørre, men kjenner henne godt nok til å vite at hun helt sikkert ikke kommer til å svare meg på det. Hun er ikke typen til det om du skjønner.

 

Så er redd hun gjorde akkurat det samme mot vennen i denne "klikken" da hun begynte å være med meg, uten at jeg skjønte det, og nå gjør hun det denne veien...

 

For hun ahr vært mye med de i det siste, og jeg skjønner at hun har prøvd å holde det hemmelig for meg liksom, unngår å fortelle om det...

 

Så jeg skal som du sier, kose meg med snuppa og den lille i magen!!! :-)

 

Tusen takk, det var er fint svar. :-)

[Gjest]

Det er vel bare slik livet fungerer tror jeg... Jeg har hatt flere bestevenner hittil, men alle har sklidd bort på en eller annen måte. Jeg hadde ei bestevenninne som var min nærmeste nabo i flere år. Vi hang sammen som erteris, avsluttet hverandres setninger osv. Vi begynte nok å skli fra hverandre allerede på vgs, men enden av vennskapet nådde definitivt slutten da jeg begynte på høgskole =/ Vi har forsøkt å holde kontakten, men det går liksom bare ikke. Jeg møtte henne i går og det føltes nesten ubehagelig. Hun har et barn allerede, så jeg hadde håpet at min graviditet kanskje kunne føre oss nærmere hverandre igjen. Men.. Det vennskapet er forbi desverre.

På vgs (gk og vk1) fikk jeg tre nye veldig, veldig gode venner. Vi var forsåvidt bestevenner alle sammen. Men det varte bare i de to årene. Så på vk2 fikk jeg ei ny veldig god venninne, men vi skled fra hverandre innen det skoleåret var omme =/

Da jeg begynte på høgskolen, møtte jeg en kar som ble bestevennen min. Han var og er verdens snilleste fyr og vi kom veldig godt overens. Men så flyttet han hjem til sitt hjemsted og jeg hjem til mitt hjemsted - han giftet seg og jeg flyttet videre lengre unna. Jeg ser fortsatt på han som en bestevenn og har på følelsen av at det ville vært akkurat det samme å møtt han nå som for 3 år siden - i den forstand at vennskapet ikke ville ha forandret seg noe særlig.

Jeg fikk også to gode venninner da jeg studerte ved høgskolen. Jeg har fortsat noe kontakt med dem, men skulle gjerne hatt mer!

Og i 2006 ble jeg kjent med ei jente gjennom jobben. Jeg bodde og jobbet da på et veldig lite sted, så det kan være derfor vi ble så gode venner. Nå har hun flyttet til Nord-Norge (hun kommer opprinnelig derfra) og jeg bor jo på Hadeland =/ Vi forsøker å ha litt kontakt via telefon, men det blir veldig vanskelig...

Nå har jeg svært liten kontakt med noen av mine "gamle" bestevenner.. Bor på et nytt sted (selv om jeg har bodd her i 1 år) og har i grunn ikke blitt kjent med så mange. Men noen har det blitt og jeg håper at det kan utvikle seg til å bli minst ett godt vennskap ut av det, hvis ikke flere.

 

 

 

Når motvinden blåser

og regnet pisker

Len deg tilbake

og hør når jeg hvisker

For meg er du solskinn,

varme og glød

Jeg er din venn

fra i dag til min død

[1, 2, 3!!!]

Jeg har! Og hun er den eneste jeg stoler på bortsett fra meg selv. har kjent henne siden vi gikk i 6. klasse på barneskolen, så det begynner å bli noen år nå! =)

Nå venter jeg nr 3, og har en som blir 7 til sommeren, og ei på 4. Hun har en sønn på 3.

Vi finner ofte på ting sammen, både med og uten barn.

Vi tåler å høre sannheten fra hverandre, uansett om den er hard.

Vi støtter hverandre, uansett hva det gjelder.

Vi lytter til hverandre og gir hverandre råd.

Vi er der for hverandre! =)

 

Nå har jeg hatt flere venner, men det siste året har det vært mange floker, og jeg har fisket ut hvem som faktisk er mine venner, og valgt min omgangskrets deretter.

 

Det er bedre å ha få venner og mange bekjente, enn mange venner og få bekjente!