Min naturlige ABC fødsel... (samme som 3tri)

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Det hele startet med at jeg måtte på do, jeg hadde gått 5 skritt og hadde ikke kommet meg ut av soverommet før vannet gikk kl 04.25, 11 dager etter terminen den 16 mars. Det var ikke noe tvil om at det var vannet som gikk, det sa splosh!! Og jeg kunne nesten ikke prate uten at det sploshet mer!

Det var blankt og fint heldigvis, men babyen hadde ikke festet hodet så vi hadde fått beskjed om at vi måtte ringe og komme inn på sjekk hvis vannet skulle gå. Vi gikk på badet og jeg stillte meg i badekaret for det rant så veldig og der ble vannet plutselig brungrønt!!! Ja,ja da måtte vi bare komme oss avgårde, på Abc ble vi tatt godt i mot men vi måtte på vanlig avdeling siden baby hadde bæsjet i vannet.

Riene startet av seg selv og det var jo kjempe bra! Jeg og samboer bare koste oss, hadde påskequiz, gikk turer, spiste og bare tok det med ro, men riene tok seg opp men ble ikke effektive, etter 10 timer var det fortsatt bare 1 cm åpning og det ble satt modningsgel og drypp.... Da startet det for alvor å gjøre vondt!!! Etter 9 nye timer var det helt forjævlig!!!! Ny jordmor var kommet på og jeg hadde kapitulert og bedt om lystgass, det hjalp ikke så veldig men jeg fikk noe annet å konse om. Hun ba meg om å tenke på epidural, noe jeg hadde sagt at jeg ikke skulle ha!!! Men det tok vel bare 5 min før jeg virkelig kjente at jeg trengte sårt hjelp! Jeg måtte bare kapitulere å be om epidural, etter en time kom endelig anestesilegen og satte epi. Den funket!!! I en time...

Lege kom for ny sjekk, jeg hadde da etter 22,5 timer, 4 cm åpning og syke rier med 1 min mellomrom... Men baby hadde festet hodet i det minste.

I hver rie tøyde legen mormunnen det var det sykeste jeg har vært med på!!! Aldri har jeg kjent noe så vanvittig jævlig vondt, han holdt på slik i en time ca, jeg sto spent i bru for hver rie det var så vondt. Han hadde da klart å tøye til 6 cm... Og 9 cm når han holdt mormunnen åpen...

Problemet var at baby ikke hadde gåt lengre ned i bekkenet og nå hadde h*n løsnet hodet sitt i tillegg!!!! Stakkar babyen ble bare mer og mer stresset og jeg hadde ingenting mer å gå på. Min kjære vakre snille samboer holdt blikket mitt og snakket rolig til meg når riene var som værst o hadde det ikke vært for han hadde jeg nok fått fullstendig panikk!!! "Vær så snill!! Kan dere ikke bare hente baybyen ut!!???"

Og til slutt var det det de måtte gjøre, selve fødselen endte i haste keisersnitt, vi hadde ingen krefter igjen, verken jeg eller babyen.

Da jeg våknet på intensiven fikk jeg besøk av min kjære og en nydelig liten gutt på 4200g og 52 cm...

Fikk gutte til brystet og han tok med en gang!! Jeg begynnte å riste ukontrollert... Sambo og baby ble sendt ut og jeg ble innpakket i varmetepper og undersøkt.... Masse feber og en infeksjon hadde satt seg i kroppen min.

Noen timer senere kjente jeg meg bra igjen og begge guttene mine fikk komme å hilse på meg igjen. Ny opptur!!

Så sier samboer, "du vennen min, det er noe med gutten vår..."

Han er født uten det indre øret på en side og den på andre siden er ytterøret ikke ferdig utvklet, men vi vet ikke om han hører på noen av sidene.... I tillegg hadde jeg overført infeksjonen min til han så vi måtte begge på intravenøs antibiotika. Jeg ble utskrevet etter 5 dager, og lillegutt som har fått navnet Adrian ble utskrevet etter 9 dager så nå er vi endelig kommet hjem. Vi venter bare på å få komme på øre, nese, hals så vi fåår svar på om han hører i det hele tatt...

han er så vakker, selv mmed rare ører, spiser kjempebra og nå er det mattid igjen!!!

Å bli foreldre er helt fantastisk!! Gled dere alle!!!

[lesøk]

hei og gratulerer med gutten din!det var fint at det gikk bra til slutt,det hørtes litt dramatisk ut.så håper at det ordner seg med hørsel ellers er jeg helt enig at det er fantastisk å være foreldre,så kos dere!!!