gruer meg sånn til å fortelle nyheten til venninne som har mistet to ganger...

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som har prøvd i flere år å få barn. hun har to mislykkede prøverørsforsøk bak seg, og forrige forsøk mislyktes i påsken. Hun er sykemelt nå og er ganske deppet og det største ønske hennes er å få barn. Jeg har lenge sagt at jeg skal vente med barn og at jeg har god til o.l. Blir så gravid på første forsøk. gruer meg så innmari til å fortelle henne det. det kommer til å bli helt forferdelig. hun er så deprimert for tiden og er langt nede i kjelleren. har nesten ikke hatt kontakt med henne i den siste tiden fordi jeg er så glad selv og vet ikke om jeg greier å holde nyheten....

 

hun har invitert meg bort i helgen.... hjelp hva gjør jeg????

 

 

[Gjest]

jeg har litt av det samme problemmet. har en veninne å de har prøvd å få barn i 1.5 år nå. for tre måneder siden ble hun gravid. men mistet etter ca. 8 uker.. nå har jeg blitt gravid på nesten første forsøk..

 

men jeg tenker at vi kan jo ikke bare gå og ta hensyn hele tiden.. det er klart at vi også ville begynne å prøve å få barn.. tenk om det hadde gått et par år med oss også.... hun må jo prøve å ha forståelse for det..

 

lykke til...

 

 

[Anonym bruker]

å jeg har akkurat det samme "problemet" jeg også. Venninna mi mista i uke 24 i januar så ho har egentlig termin da jeg er omtrent 3 måneder, så kan si jeg gruer meg til å si det til ho akkurat i den tida. pluss at ho har hatt prøverør og aborter før. Huff ikke noe artig, men som m.n.h sier så kan ikke en ta hensyn hele tiden, ho blir jo sikkert glad på deres vegne:) Lykke til!

[Gjest]

Jeg og mine venninner har barn og har vart gravide om hverandre.

3 av oss har mistet inkl meg. Det er kjempetrist å slite med og bli gravid og det er enda tristere å miste. Men jeg mener at hvis ikke en kan være glad på vegne av noen som står oss nær når de blir gravide så er det ikke en venninne jeg ville hatt.

Det er meningen at man skal glede seg over sin graviditet og ikke føle at man gjør noen andre lei seg fordi man selv prøver å bilde en familie.

 

 

[håge]

Da jeg mista i januar og fikk vite omtrent på samme tiden at en venninne og to naboer var gravide også sa hadde jeg noen dager som var ekstra drit etterpå. Men så må jeg si at jeg ville heller at de skulle fortelle det enn at de skulle utelatt meg for å "skjerme" meg. Venninna di vil jo få greie på det uansett, men jeg tror nok jeg ville venta litt ettersom det er så nytt for henne også, om du klarer. Jeg vil tro at i bunnen blir hun nok glad på dine vegne, men å miste er fryktelig sårt, så det vil nok kanskje oveskygge gleden i begynnelsen.

[Hepsi]

Enig med deg Håge:-)

[Nina_J]

Fortell det til henne du, og så forteller du også hvordan du føler det rundt dette.

 

Jeg mistet i september i fjor, og veninna mi ringte meg og fortalte meg at hun var gravid i julen.

Jeg ble kjempeglad på hennes vegne, og syntest nesten synd i henne som hadde så dårlig samvittihet ovenfor meg!

 

Vi er bestevenniner og kjempeglade i hverandre, og jeg er sikker på at om dette er en god venninne av deg, så blir hun glad på dine vegne!

[popline]

Det er verre å bli utelatt i slike situasjoner enn å få det fortalt. Men selvfølgelig er det lov å ta hensyn når det fortelles.. Jeg har 5 prøverørsforsøk bak meg og jeg har mistet på to av de. På denne tiden har 2 svigerinner og 3 venner/bekjente blitt gravide. Og det er jo selvfølgelig ikke slik at man ikke gleder seg over andre aom klarer det, det handler om at man blir fortvilet over sin egen situasjon!! Man må oppleve det for å skjønne hvor tøft og vanskelig dette kan være spesielt om det oppleves når man prøver på sitt første barn. Blir provosert av de som skriver at de ikke ville hatt en venninde om de ikke kan glede seg over de som klarer det. Hun blir ikke trist fordi du er gravid, hun blir fortvilet over å ikke få oppleve det selv...Det er ikke enkelt å være den andre heller. Man får dårlig samvittighet fordi man noen ganger ikke umiddelbart klarer å vise ekstrem glede ovenfor andre som klarer det... Men uansett er det bedre å ta en prat med vedkommende og forklare situasjonen, da slipper du å gå å grue deg og kan nyte svangerskapet og venninden føler seg inkludert selv om hun kanskje blir litt trist i starten, men det går over når hun får perspektiv på tingene...

Lykke til:-)