Gallesten plager

[*Pia*]

For cirka to uker siden fant legene ut at jeg hadde galleanfall. Jeg har vært hos legen min samt sykehuset flere ganger for å forklare de grusomme smertene som plutselig dukker opp, de har bare sakt at det sikkert er livmoren som utvider seg. Etter å ha hatt to kraftige annfall som har vart i over et døgn, så får jeg beskjed om at jeg nå må forandre kostholdet mitt.

Nå jeg leve på fettredusert mat, samt ikke spise godteri eller ting som inneholder syre resten av svangerskapet. Er det noen her inne som har opplevd det samme?

 

[Gjest Mamsen til 2,5 jenter]

Huff, stakkars.

Jeg unner ikke engang min verste fiende å få gallestensanfall.

 

Jeg fikk gallesten i første svangerskap. Jeg visste ikke at det var gallesten før et par måneder etter barnet var født. Da legene fant ut hva det var, ble jeg satt på venteliste til operasjon.

Jeg mener ikke å skremme deg, men håper du blir operert før du evt blir gravid igjen, fordi: Mens jeg ventet på operasjon var jeg gravid 2 ganger og spontanaborterte etter anfall begge gangene (uke 8 og 9). Legene sa at det ikke nødvendigvis var en sammenheng, men jeg er nå ikke så sikker jeg...

Etter operasjonen ble jeg gravid igjen ganske raskt og da gikk det bra

 

Det er jo ingen som er like, men min erfaring er at du ikke bør spise fet mat, sjokolade og mat med sterk syre og mye krydder på tom mage. Ikke spise deg stappmett. I dette tilfellet kommer "slanketipset"; spise lite og ofte til sin rett. (Når jeg sier på tom mage, så er det fordi jeg er litt sjokoman, etter et lite måltid pleide det å gå fint for min del å spise en liten bit med sjokolade o.l.)

Det som skjer er at når du spiser den type mat vil galleblæren "hjelpe" leveren med å produsere galle. Når galleblæren tømmes og trekker seg sammen, "skraper" steinen/e mot de ektremt senitive veggene inne i blæren. Og det gjør vondt - lenge!

 

Jeg merket det gjerne på kroppen de dagene jeg burde være ekstra forsiktig med kostholdet, hadde en litt sånn rar følelse i magen. Litt ubeskrivelig, men håper du vet hva jeg mener.

 

Lykke til videre, og trøst deg med det, dersom dette er ditt første barn, at gallestensanfall er mye verre enn å føde.

[Mullemor]

Så var vi faktisk flere:) Fikk første gallesteinsanfallet i uke 12, og hadde deretter ca 5 anfall. Helt ubeskrivelig vondt! Jeg var på legevakta første gangen, men fikk beskjed om at det bare var strekkmerker, og at jeg kunne ta en paracet.. Jaja, som om det hjelper.. Fant til slutt ut selv at det kunne være gallestein, og legen ble enig med meg. På ultralyd fant de en pen samling av stein inni der. Etter dette har jeg klart å unngå flere anfall. De vurderte operasjon i uke 18, men jeg var ikke dårlig nok.

 

Så kosthold.. Ikke lett.. Jeg ble underernært, for jeg turte ikke spise noenting. Fikk heller ikke så mye råd om hva jeg kunne spise, så blei ikke så mye bedre av det. Derfor består kosten min nå av poteter med brun posesaus, kalkun og kyllingprodukter, egg, grovt brød, melk, ost og kokt skinke. Melkeprodukter er det visst ikke alle som tåler, og en bør være forsiktig med det. Jeg fikk anfall av fløteis..

 

Tåler faktisk litt godteri også, rein sjokolade som kokesjokolade går bra. Og gummigodteri. Det siste jeg har funnet ut at jeg tåler er sorbet-is (for hvor gøy er det å komme i selskap og sitte å se på folk som koser seg med kake og iskake??)

 

Satser på å få operert ut steina så fort det lar seg gjøre etter fødselen. Hater å ha det kostholdet jeg har nå, er så uuuutrolig mye jeg har lyst på!!!

[solsikkemamman]

Å gjett om jeg kjenner meg igjen i det dere skriver--det er det værste jeg har opplevd noen sinne! Fikk gallesteinsanfall når jeg var ca 3 mnd gravid i mitt første svangerskap. Dro på legevakta første gangen men fikk beskjed om at det var muskelbetennelse og at jeg skulle ta to paracet.. Hahaha liksom,,, Når jeg hadde anfallene kunne de vare i opptil 15 timer, hadde vel 15-20 anfall mens jeg var gravid, fødte prematurt i uke 31.. Var flere ganger hos legen og legevakt men fikk høre at litt magesmerter må man tåle... Noen mnd etter fødslen, 1 uke etter at vi endelig hadde fått hjem gutten vår var det endelig en lege som skjønte alvoret og jeg ble lagt rett inn, måtte ha 3 doser morfin før smertene avtok.. 3 dager senere opererte de ut galleblæren og siden har jeg ikke kjent en ting!! Måtte være forsiktig med fet mat etterpå, ble fort kvalm og rar i magen men det hjelp etter en stund.

Ellers ett "tips": Da jeg var gravid denne gangen tok jeg folinsyre, men det tålte jeg faktisk ikke! Bare den minste dose folin syre gjør meg skikkelig kvalm! Leste om det , og det står at folin tas opp i galleblæren, og siden jeg ikke har det lenger er det sikkert derfor! Greit å vite om noen av dere skal fjerne den og!

 

Men fy søren, det var bagatell å føde i motsetning til galle-helvete!!!

[*Pia*]

Nå har jeg kutta ut melkeprodukter og levd på fettredusert mat en stund og jeg føler meg mye bedre, har ikke hatt anfall på ca en uke nå

Jeg har også hørt at det skal hjelpe å trene, så jeg prøver å trene tre ganger per uke.. Det eneste som er kipt nå er at jeg går ned i vekt pga mitt nye , jeg har i utgangspunktet ikke gått mye opp i vekt og nå raser det nedover.

[Mullemor]

Jeg sleit også en del med maten, og gikk ikke opp i vekt. Men så fikk jeg time hos ernæringsfysiolog, som gikk gjennom kostholdet mitt. Pga mye kvalme var det ikke helt lett å spise store mengder heller. Derfor satt hun opp at jeg skulle drikke to Nutri Drinker hver dag (får de på apoteket). De er litt dyre, men får de nå på blå resept etter at legen søkte om det. Etter det har jeg gått opp ca 15 kilo på tre-fire mnd.

 

Så kanskje du burde snakke med en ernæringsfysiolog? Er jo ikke bra å gå for mye ned i vekt..