skulle vært her nå

[green*tears]

Hei, dette er første gang jg skriver her.

16/8-07 klokka 08:45 tok jg abort.

skulle vært født i dag.

jeg har aldri angra no mer i hele mitt liv.

jeg sliter virkelig.

jeg har det så utrolig vondt.

jeg er blitt ødelagt psykisk.

det jg lurer på er hvordan dere har taklet det videre? dere som har tatt abort og strevd litt med det.

jeg står helt fast. tenker på den hele tiden.

min lille.

 

orker ikke mer jeg..

 

jeg trenge ringen konkrete svar.

alt hjelper.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

kjære deg,

Jeg vet akkurat hva du går gjennom, og det er kjempe tungt. Du må bare prøve å legge det bak deg, det blir lettere med tiden. Det er heller ingen som forventer at du skal ha det bra, du har helt lov til å bryte sammen nå. Det kan faktisk hjelpe å bare gråte, få sorgen ut.

 

Jeg vet at det er vanskelig å komme seg videre, slutte å tenke på det. Men en dag så vil du merke at du ikke har tenkt på det, og da blir det så mye lettere. Det gjelder vel egentlig å bare akseptere det som er gjort. Det er kjempe tungt, og jeg vet det.en

 

Sender deg mange varme klemmer..

 

Bare til å sende meg pm viss du vil prate:)

[green*tears]

Det er kjempe tungt, men ikke sant jeg har ikke noe sosialt liv.. så jeg gjær ikke anna en å tenke på det. å vartfall nå som den skulle vært født. Jeg gråter ikke. Jeg er ikek en slik person så alt blir inne uansett.

Jeg klarer ikke vise følelser så jeg står i litt klemme.

Men når jeg ikke klarer å komme meg videre.

fått så lav selvtillit så jeg ble med på mye jeg ikke er stolt av.

men bare psykisk ferdig.

vil bare skru tilbake tiden.

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er nå vennen min, og jeg slet utrolig masse, hadde ingen å snakke med om det heller, fordi jg ikke hadde sakt noe til noen...

Det holdt på å ødlegge livet mitt fulstendig, og jeg sliter litt med det enda. Jeg er også en som skal holde alt inni meg og gråter aldri...

 

Men gråt det ut, bare gjør det, Det hjelper mere enn du aner, gråt lenge og flere ganger, gå deg en laaang tur og luft tankene dine, ver borte i flere timer og legg tlf fra deg hjemme. Det er en god begynnelse. Jeg kan ikke gi deg noen andre råd på hva du bør gjør etter dette, du kan bare ta tiden din til hjelp.

Det jeg gjorde var å begynne på ett nytt studie og ny jobb fikk nye beskjent skap og flere venner. Det hjalp meg masse og fikk meg til å tenke på andre ting, og ikke minst gjorde det meg sterkere som person..

 

Men savnet vil altid vere der, selv om det vil bli bedre..

 

Lykke til videre

masse klemmer