Hvor "stort" er det å føde?

[Anonym bruker]

Jeg kan velge denne gang mellom vaginal fødsel og ks. Er veldig i tvil. Hadde hasteks sist og inne på ks-debatten er det tydeligvis flest kvinner som har hatt en problematisk første fødsel eller som har fødselsangst.

Jeg har egentlig ikke fødselsangst, men er i tvil likevel. Kjenner jo til ks, og mye kan jo gå galt uansett hvordan man føder, så risikoene vet jeg om.

Det jeg vil høre om er om det virkelig er fantastisk å føde normalt. Føler man seg flink, blir man ivaretatt, er det så "stort" som jeg innbiller meg?

Sukk, skulle ønske valget ikke var opp til meg, føler meg slett ikke kompetent nok til å ta det...

[Anonym bruker]

det beste for barnet er å bli født normalt...fødte normalt, over 4 kg,uten smertestillende 24 timer fødsel...var vondt,men tida etterpå var like gale...det å gå på toalettet etterpå er som fødsel på nytt igjen( ofte blir aføringen hard i forbindelse med fødsler,før og etter fødsel få klyster og spis svisker,myyyye)...når en nyser kjennes det ut som om alt skal dette ut der nede,det er vondt å sitte og ofte får en probelemer med bekkenet litt etter fødselen,så det kan være vanskelig å gå også...dette er den brutale sannheten...så lenge ikke mitt barn nærmer seg 5 kg vil eg føle normalt igjen,fordi det er tryggest for barnet...når det er gått 14 dager etter fødselen blir det mye betre i stingene,kanskje du slipper å sy i det hele tatt:) du kan jo være blandt de heldige...så må du tenke på anntal barn du vil ha...4 ks er det meste eg har hørt noen tatt...

[Anonym bruker]

Hehe, fire barn er så uaktuelt som det kan få blitt uansett:)

Takk for svar. Hørtes ikke artig ut med tiden etterpå, men det er den jo ikke etter et ks heller..

[Anonym bruker]

Hei, hadde egentlig ikke tenkt å svare deg men siden du hadde bare fått et såpass negativt svar så vil jeg komme med et positivt et. Det beste er nok uansett å få svar fra noen som har opplevd begge deler da men. I tillegg synes jeg du burde gå inn påå fødselsopplevelser forumet og lese der også. Er jo så mange opplevelser.

 

Men det jeg kan si, grunnen til at jeg synes det er fantastisk og føde (har to barn) er jo hele opplevelsen. Det gjør jo dritvondt og alt det, men det betyr liksom ikke noe. For på slutten når ungen putselig spretter ut og du hører den skriker og du får den nydelige babyen opp på brystet det er en helt ufattelig følelse som er verdt alt smerte og og slit. Man føler seg så stolt. Jeg har sluppet unna med pyntesting hver gang, selv om førstefødte var nesten 4kg. Og det er jo slitsomt etterpå med masse blod og vondt og tisse o.l. Men ellers så har jeg vært kjempesprek og i fin form rett etter fødsel og det er jo noe å trakte etter. Å få den aller aller første tiden sammen med den lille. DEILIG

Gleder meg til å føde igjen, min værste skrekk er KS (haste)

[Lampe77 , en spire i magen]

HEI. Jeg anbefaler å føde normalt, jeg har fødet tre barn.Tre forskjelig fødtsler.Nå er jeg på vei med nr 4. Har tenkt til å føde normalt her å, selv om det er vondt. Men tenk på hva du for se med en gang baby kommer ut, en nydelig liten tass:-) Du føler deg som regel mye bedre etter en fødtsel.Jeg har ikke tatt KS, så jeg vet ikke åssen det er. Hadde lyst til å ta det sist, men jm fradrådet meg til å ikke gjøre det så lenge jeg ikke må gjøre det... Men lykke til..

[Gjest]

Har født tre barn uten smertestillende, og håper på d samme når jeg blir gravid med nr.4.

 

Det er VONDT, men d er også STORT, som du sier. En fantastisk følelse når d går fra å være dritvondt, barnet kommer ut og all "au" er borte.. Nydelig !!

 

Keisersnitt er jo en relativt stor operasjon, og innebærer jo også en viss rekonvalesens.

[<3 lykkeliten <3]

Jeg venter mitt fjerde barn nå og har hatt tre forskjellige fødsler, men har ikke opplevd ks da. Det å føde er VONDT, men nesten helt glemt når babyen omsider ligger på brystet ditt. Du slipper å ligge på oppvåkninga før du får møte babyen din. Ved vanlig fødsel blir den lagt til brystet nesten med en gang den kommer ut. En helt utrolig følelse. Etter fødselen har man vondt når man tisser og å sitte er ikke så godt i begynnelsen. Men dette gjelder jo ikke alle. Jeg har ikke vært så plaget med det. Så hvordan det blir for akkurat deg er det jo ingen som vet. Hadde jeg vært deg hadde jeg uten tvil valgt vanlig fødsel. Så vet du hvordan det er også. Sunnere for barnet og bedre for deg på sikt.

[Gjest]

Jeg hadde hastesnitt med første og vanlig fødsel med andremann. Syntes egentlig begge var greie og fine fødsler på hver sin måte. Hadde en del komplikasjoner etter keisersnittet slik at jeg hadde en del smerter etterpå, men de er glemt de også. Da jeg ventet nr 2 tenkte jeg først at jeg ville ha ks, fordi det hva noe jeg hadde gjennomgått før, jeg viste hva jeg kom til å gå til. Men jeg fødte normalt og hadde en fin fødsel. Vondt var det selvfølgelig og de verste smertene var i ks-arret. Fikk epidural og da forsvant smertene. Fødselen var over på 2,5 timer. 4 pyntesting, så de merket jeg ikke. Det å få holde babyn rett etter fødselen var noe av det beste ved vanlig fødsel, det fikk jeg ikke etter ks( min var prematur, mulig man får holde dersom det er en fullgått baby. Det er nok det fantastiske jeg har opplevd:) Jeg angrer ikke på at jeg valgte vanlig føddsel på nr 2.

[MaybeAgain]

Tro meg, det er STORT å føde.

 

Jeg gruet meg ganske mye første gangen. Er redd for sykehus og blir dårlig av sykehuslukt og blod. Hadde bestemt meg for å ha alt av bedøvende, epidural m.m.

 

MEN,

 

Rakk sykehuset akkurat en time før lillegull ble født og da var det ikke tid til noe. Vondt, ja. Men verdt det? Absolutt!!

 

Nå er jeg 22 uker på vei med nr 2 og vil føde naturlig uten noe smertestillende neste gang også. Det var en utelukkende fantastisk opplevelse!!!

 

Lykke til!

[monika70]

Hei!

Jeg har født vaginalt to ganger og ks to ganger, annenhver gang faktisk. Det er fordeler og ulemper ved begge typer fødsler. Ingenting kan måle seg mot den følelsen når barnet blir presset ut og - skvup - der er lille nurket, rett på magen! Ingen gullmedalje kan måles mot dette! Alle smerter er glemt - iallefall er de verdt gevinsten!

Da jeg fikk mitt andre barn, hadde jeg ks i narkose. Våknet opp og -vips- var blitt mor. Men akk så vondt for å bevege seg de første dagene.- men når det er sagt- MYE bedre å gå på do ihvertfall!! - enn etter en vaginal fødsel med rifter og sting..

Mitt siste barn ble et planlagt ks med spinalbedøvelse. DET var annerledes enn ved narkose! Underveis forklarte legene hvor i løypa de var ifht inngrepet, og når de ba mg gjøre meg klar - for nå kom barnetut, ja det var stort!! Fikk et rask blikk av barnet for å sjekke kjønnet- så bort for å bli stellt. Denne gangen synes jeg det var helt greitt med ks, siden jeg var våken hele tiden! Følte med litt snytt for fødsel med andremann, men aldeles ikke med siste!

Mitt råd til deg er at du gjør det som du føler er best for deg! Det er ikke noe nederlag med ks - MEN du blir en erfaring og opplevelse rikere!!

Lykke til med valget!

[*Lykkelita*2barnsmor]

Hei

Jeg har omtrent samme problem som deg. Jeg endte opp med haste-snitt i narkose med førstemann, og dette opplevde jeg som traumatisk. Rett og slett fordi jeg var så lei meg for å gå glipp av at barnet kom til verden.

 

Nå er jeg da her igjen, og lurer på om jeg skal velge planlagt snitt, eller satse på at det går bra vaginalt. Jeg har hele tiden tenkt at jeg ville prøve vaginalt først, men nå er jeg usikker. Det som er ALLER VIKTIGST for MEG, er å faktisk kunne være våken når barnet kommer ut. Dersom nok en vaginal fødsel ender i snitt, blir det narkose. Dette blant annet pga en sykdom jeg har. MEN, dersom jeg velger planlagt snitt, kan jeg få medisiner som gjør at jeg kan få satt spinal. Denne medisinen må jeg få i noen dager før snittet.

 

Så jeg er også veldig frustrert, og tenker på det samme som deg... er det så utrolig stort å føde vaginalt? JA, jeg tror det er det... MEN, det er uansett det størtste, tror jeg, å være våken og bevisst, og faktisk se barnet med en gang h*n er ute, og det å høre det første skriket, som mange forteller om. Nok et haste-snitt i narkose ville være worst case scenario, for meg... tror derfor jeg ender opp med planlagt KS, men har ikke helt bestemt meg enda.... Send meg gjerne en pm, hvis du føler vi kunne ha noe å snakke om :-)

[magica fra tryll]

Hei:) Jeg har født 4 barn. Første gang tvillinger som måtte hjelpes ut med vakum, andre fødsel "normal vondt" tror jeg, og sistemann nå med KS. Han la seg feil. Vi prøver nå å bli gravid med nr.5 og jeg er ikke i tvil om at jeg vil føde "normalt" om mulig:) Fantastisk når nurket kommer er det jo uansett...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det som er stort er å få en baby.. Fødselen er det kjipe som må til for å få den ut.. Jeg har hatt to ok fødsler, en lang og en kort, uten smertestillende og joa, jeg var flink og følte meg stolt over min egen prestasjon, men er ikke sikker på om det veier opp, liksom.. Kan du velge, gjør det som føles tryggest, ikke tenk på at du går glipp av noe, babyen får du jo uansett!! Lykke til med valget og fødselen!

[lilios med 3 søte små:-)]

hei!

ser du har fått mange svar allerede, men ville bare dele min erfaring også:-)

Jeg har født 2 nydelige jenter "vanlige" fødsler uten smertelindring. Og ja, det er jævla vondt, men smerten forsvinner jo med en gang babyen er ute.

Og jeg revnet fælt begge gangene - masse sting, men likevel var det ikke så ille etterpå - bare litt vondt å tisse, men det gikk seg til.

Jeg synes det er helt fantastisk å føde - liker ikke å gå gravid, men fødselen er helt fantastisk synes jeg - følte meg som superkvinne etterpå :-D

Jeg håper å få oppleve å få flere barn, og da vil jeg garantert prøve en vaginal fødsel da og - så lengt det lar seg gjøre selvfølgelig.

 

Lykke til uansett - du får verdens beste premie uansett hvilken utgang den bruker :-D

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke tiden etterpå var det minste problematisk. Ble klippet under fødsel og sydd etterpå. Barnet mitt veide 4 kg og hadde gangske stort hode. Jeg hadde ikke vondt når jeg tissa og det var ikke vondt å sitte. Husker jeg grua meg for det, men jeg kan ærlig innrømme at de merktes ikke at det var sting der. Det tok 4 dager før magen var "igang" igjen og det å ha avføring første gangen var skummelt. Var livredd for at det skulle gjøre vondt. Men heller ikke det gjorde vondt.

 

Jeg finnes ikke redd for tiden etter fødselen denne gangen. Men selve smertene under fødselen kjenner jeg at jeg er redd for. Har selv tenkt at KS ville være et alternativ neste gang jeg skulle føde. Men nå når jeg er gravid har jeg ikke tenkt så mye på det. Jeg håper heller å kunne benytte lystgass eller epidural hvis jeg har behov. Er ikke redd for å forlenge fødselen hvis det gjør smertene mindre.

 

[Nordpå]

Jeg var ikke redd hverken før eller under forrige fødsel, og selv om det innebærer smerter (jeg fikk ikke smertestillende) opplevdes det som overkommelige og meningsfulle smerter. Det at det er en progresjon underveis, at man stadig nærmer seg målet, motiverte meg veldig. Dessuten ble jeg overraska over at jeg klarte å slappe helt av mellom riene - trodde det skulle være mer stress. Alt i alt var jeg både heldig med fødsel og jordmor og syns hele greia var fullt gjennomførbar. Dessuten var jeg utrolig stolt over prestasjonen min etterpå! Jordmora fikk meg til å føle meg som verdens beste fødekvinne. Så nå er jeg spent på om fødsel nr 2 (om noen uker) blir lik den forrige. Er i hvert fall ikke bekymra eller redd! Lykke til dere andre også!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg. Er nå gravid for andre gang. Første gangen endte det opp med keisersnitt etter ca 18 timer med "vanlig fødsel". Det stoppet opp ved 8 cm åpning.

Jeg blir litt irritert på alle som på død og liv skal føde vaginalt fordi det er så stort (helst uten smertestillende også). Jeg kunne godt holdt på med rier i 18 timer til, men når helsetilstanden til barnet begynner å bli dårlig så er det selvsagt barnets helse, og ikke min opplevelse av fødselen som er det viktige.

Er selvsagt enig i at vanlig fødsel er bra for barnet, dersom man kan velge. Men ikke alle som tar keisersnitt gjør det for å slippe "billig" unna. Så jeg ville forhørt meg med sykehuset og rett og slett fulgt deres anbefaling.

 

 

[nr.4 i oktober]

Jeg venter nr 4 nå. Å føde er vondt uansett hvor mange ganger man har født tidligere, er min eraring, men detter hvert vet man mer hva man går til, da.

Uansett- jeg ville ikke valgt keisersnitt foran det å føde vaginalt uansett smerte. Det å ha jobbet for å få ut barnet etc er en fantastisk følelse med en gang barnet er ute. Da fosvinner de store smertene som ved et blunk også. Man er jo øm og støl i noen dager etterpå stort sett og, men det er verdt det. Jeg gru-gleder meg til min neste fødsel.