Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. mars 2008 #1 Skrevet 25. mars 2008 Kjære Gud, vær så snill å hjelp meg. jeg begynner å bli helt desperat. jeg er redd jeg kommer til å bli helt ødelagt om du ikke hjelper meg. Jeg vet ikke hvorfor akkurat jeg måtte gjennom det, og hvorfor akkurat jeg skulel få dette problemet, men vær så snill å hjelp meg tross dårlige odds. Jeg vet at jeg er flinkest til å kontakte deg når jeg trenger hjelp, for det er da nøden er størst. Men Gud, jeg trenger deg virkelig nå. Jeg trenger sårt ett barn, en bror eller søster til den lille jenten jeg har, ett barn som kan gjøre livet mitt fullkoment. Jeg vet det er mange som sliter, jeg tar også de i bønnene mine. Gud, vær så snill å snu dg mot oss, uten deg klarer jeg ikke å komme gjennom dette. Du vet hvor sårt det er for meg å se alle som blir gravid, høre alle si for en fantastisk velsignelse det er å få barn. jeg selv sitter med tankene om hvorfor det skal være så vanskelig for meg å få denne velsignelsen. jeg vet det ikke er du som har sendt straff over meg, men det føles likevell slik. De sier at barn er en gave fra deg, hvorfor skal ikke denne gaven være ett selvføge for meg. Jeg gråter når jeg skriver dette, for det er så ubeskrivelig sårt. det gjør så vondt i hjerte mitt. Gud, jeg ber på mine knær, vær så snill å hjelp oss å få det etterlengtede barnet, for jeg klarer ikke mer. Vær så snill! AMEN
snøfilla - mamma til 2 Skrevet 25. mars 2008 #2 Skrevet 25. mars 2008 Hmmm....... Lurer på hva jeg skal be om, jeg som er 36 år, barnløs og mistet i SA på 5. ICSI-forøsket??! Å ja, det stemmer, jeg har jo meldt meg ut av staskirken. Sikkert derfor jeg ikke lykkes...
bella1984 Skrevet 25. mars 2008 #3 Skrevet 25. mars 2008 Takk for bønnen Tryne.....jeg slenger på et AMEN selv:)
Nøtt Skrevet 25. mars 2008 #5 Skrevet 25. mars 2008 Tryne, ikke for å være frekk eller noe, men du har da allerede fått den velsignelsen det er å få et barn? Det er lov å ønske seg noe sterkt, og man skal ikke rangere sorg og savn, men dette innlegget kan være litt sårt å lese for de av oss som er fullstendig barnløse...
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. mars 2008 Forfatter #6 Skrevet 25. mars 2008 Hei Nøtt Jeg forstår dine tanker, fordi jeg selv slet med nr.1 også. jeg vet hva det vil si å ha følelsen når man er fullstendig barnløs. Jeg vet hvor vondt det er jeg, og jeg kjenner igjen følelsene dine. Om du skulel føle deg såret (og andre) så er jeg lei meg for dette. dette var ikke vondt ment. men en ting vil jeg at du skal vite. Å slite med nr.2 er helle rikke noe greit. Man slipper heldigvis følelsen man sitter med når man lurer på om man kommer til å bli mor, men man har alle de andre følelsene. jeg skal love dg at om du en gang kommer til å slite med nr.2 så vil du sjønne hva jeg mener. det som gjør det så sårt for meg alt dette, er fordi jeg vet at om jeg ikke klarer det nå, så klarer jeg det aldri. jeg har nesten ikke egg igjen i en alder av 21 år. Som sagt, det var ikke meningen å trakke på noens tær, det som jeg skrev kom rett fra levera, og var mine følelser oppi dette. de må jeg få ha uten at noen skal trakke på de. Håper du forstår at jeg ikke er sur
Nøtt Skrevet 25. mars 2008 #7 Skrevet 25. mars 2008 Jeg mente ikke innlegget mitt som kritikk. Sorg og savn kan ikke rangeres, som jeg skrev. Hvordan du opplever tingenes tilstand er ille for deg, og dine følelser er like viktige som alle andres. Samtidig er det mange som ville vært i dine sko, og jeg vil minne på deg og alle andre som har barn, å huske på hvor vanvittig heldige og velsignet dere er, slik at ikke sorgen og savnet overskygger alt annet. Akkurat som jeg prøver å huske på hvor vanvittig heldig og velsignet jeg er som har funnet mannen i mitt liv, har mange fine tantebarn og en grei jobb som gir meg mat på bordet. :-) Av og til kan det være greit å sette ting litt i perspektiv.
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. mars 2008 Forfatter #8 Skrevet 25. mars 2008 jeg sjønnte det, jeg hadde berre lyst til å dele mine tanker. jeg fortsetter innlegget mitt med en hyggelig tone;) Det går ikke en dag uten at jeg tenker hvor heldig jeg er. det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på hvor takknemlig jeg er for denne gaven. På grunn av henen så har jeg de mye bedre. men man skal heller ikke glemme at ønsket om nr.2 er der likevell. Nå tenker jeg mye på jenten min, ikke bare meg. jeg har ett stort ønske om at hun skal få seg en bror eller søster. Som jeg sa, jeg vet hva det vil si også å være barnløs for en periode, og det er ingenting som er mer grusomt. men jeg ønsker likevell å klare det før løpet mitt er kjørt, jeg vil ikke bruke mine neste 20 år på å se alle venninene mine få barn, barn som jeg aldri klarte å få fordi jeg av en elelr annen grunn er inne i overgangsalderen. Så en konklusjon er vel at vi egentlig er enige. Vi skal være takkneøig for det vi har. Og ja, vi må ikke glemme alt det gode rundt oss i slike perioder. men av flere grunner har jeg det ikke særlig lett fortiden, derfor denne bønnen;)
micro Skrevet 25. mars 2008 #9 Skrevet 25. mars 2008 det som man ikke alltid forstår er at Gud ikke har noe med barnløshet å gjøre. Vi må huske på at Gud ikke har valgt som mening at jeg skal få en straff for eventuelt noe jeg har gjort i mitt liv. TULL. vi har ansvar for våre egne liv. som det skildres i bibelen når slangen fristet kvinnen og mannen. slik sa han fra seg riket på jorden alene. Det er en til her som også regjerer. men slik som jeg opplever så han Gud/Jesus gi håp igjen. det er så klart en velsignelse at vi som mennesker kan få barn sammen. men enkelte ganger går verden i mot oss. Det er slik at det er mye rundt oss som påvirker helse og livene våres. Det er stråling rundt om kring og forurensing som ofte er grunnen til at vi blir syke. han har ikke noe med det å gjøre. Det jeg synes er fint er at uansett kan vi komme til ham med problemer og få støtte og hjelp. Det er en trygghet og trøst å ha noen å åpne seg for. Jeg trur at hvis ikke jeg kan få barn med min mann så kan han snu det om til det positive. barn er faktisk ikke det viktigste, selv om jeg av og til er helt uenig, for verden formidler noe annet. man er misslykket hvis man ikke kan få unger, det er da feil. det finnes masse annet her som vi kan vie livet til hvis ikke man får barn. vi kan være til hjelp for andre hvis noen er i samme situasjon og man kan faktisk hjelpe andre barn som ikke har foreldre som klarer å ta vare på dem. Det viktigste er at man har et godt forhold til mannen i sitt liv slik at man har hverandre i denne situasjonen. Kjære Gud takk for at du er med oss i vår situasjon og at du er med oss. Jeg takker deg for at ting har gått så fort, og at vi nå får hjelp. Jeg ber om at du må støtte meg hvis vi forsøkene går feil og hjelpe oss til å ta den bestlutning om eventuelt videre behandling eller adopsjon. Vi ber om at du må hjelpe oss om å forandre vår synspunkter og nederlager. takk for at du er med oss!!
babyblomsten Skrevet 25. mars 2008 #10 Skrevet 25. mars 2008 heheehhehehehehehe, må jo bare le av den Snøfilla.. hehehe godt sagt
Gjest Skrevet 25. mars 2008 #11 Skrevet 25. mars 2008 Du kan be om å bli en litt snillere person og lære deg litt respekt for medmennesker!
Nøtt Skrevet 25. mars 2008 #12 Skrevet 25. mars 2008 Kjempefint innlegg, micro, og jeg er helt enig i alt du skriver!
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. mars 2008 Forfatter #13 Skrevet 25. mars 2008 Det var veldig fint skrevet Micro. det er som du sier, Gud er ikke skyld i vår barnløshet, selv om man av og til får lyst til å legge skylden på neon. jeg fikk en fin mld av min vennine i påsken som jeg fikk lyst til å dele. herre, eg takkar deg ikkje for smertene, men for alt det eg lærte gjennom dei. Eg takkar deg ikkje for sorga, men for at eg utvikla meg som menneske gjennom ho. Eg takkar deg ikkje for dei tunge dagane, men for at du førte meg gjennom dei. Eg takkar deg ikkje for nederlaga, men for at du kan vende nederlaga om til sier. Eg takkar deg ikkje for alt eg har tapt, men for alt du har gitt. TAKK- tross alt. denne synes jeg fortalte veldig mye. Uten Gud hadde ting vert værre for min del, det er godt å ha noen å gå til
Søskenhåp adopterer Skrevet 26. mars 2008 #16 Skrevet 26. mars 2008 I steden for å lure på hvorfor "Gud har forlatt deg" og synes så synd på deg selv så vær takknemlig for det mirakelet du tross alt har fått, som er et barn! Og spør du meg så var det neppe noe Gud hadde noe med. For meg kan man like gjerne tro på Julenissen. Regner med en del blir sure nå, men jeg må også få ha min "tro" - som er å ikke tro.
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 26. mars 2008 Forfatter #17 Skrevet 26. mars 2008 Jeg refererer til en settning jeg hadde i innlegget "jeg vet det ikke er du som har sendt straff over meg". Så jeg vet Gud ikke har forlatt meg; å nei, jeg blir ikke provosert. For meg må du tro akkurat hva du vil, ha din tro. jeg har min tro, og den hjelper meg;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå