Gå til innhold

Hvor mye er mannen.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvor mye er mannen deres med på denne prosessen??

Setter han seg inn i dette osv.. føler dere at han er den støtten dere trenger?

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han er veldig støttende! Han er veldig flink å trøste når jeg har mine downperioder :) Og det setter jeg UTROLIG stor pris på!

 

Han støtter meg i mine valg og lar i grunn meg bestemme tempoet i denne prosessen :) Hehe

Skrevet

Så bra :o)

Skrevet

Min mann er også veldig med i prosessen! :-) Er med på alt, men som du over sier, så mener min mann også at jeg får bestemme tempo.. Det er tross alt min kropp, og jeg som må gå igjennom alt det fysiske... Men han er veldig engasjert, og veldig tålmodig når humørsvingningene kom etter medisinene :-) Han fikk virkelig gjennomgå stakkars!

Skrevet

Mannen er 110% med!

 

Nesten litt for mye av og til, for det er så utrolig tungt å måtte trøste ham også, når jeg selv er så ulykkelig....

Skrevet

Mannen min har vaert kjempegod aa ha. Selv om han ikke visste alt hva vi skulle igjennom (jeg leste jo alt paa nett..) saa var han veldig taalmodig, oppmuntrende og stoettende. Og naar vi mislyktes, var han enda mer stoettende, selv om han soerget og var deppa selv, proevde han aa muntre meg opp..

Skrevet

Så bra.. min er litt sånn på/av.. men han har 2 barn fra tidligere og har ikke det behovet og savnet hvis dere forstår.. jeg er jo barnløs og det største ønske er jo å få bli mamma..

 

Men sånn er livet..

Skrevet

Hei Tullemor,

 

min mann har og to fra foer, og har vel ikke det savnet saann sett, men han vil saa gjerne ha barn med meg..Det gleder meg saa klart aa hoere. For naa er det jo vaar tur aa stifte familie.. Haaper mannen min faar et sterkere oenske etterhvert..Om dere har vaert gjennom saa mange forsoek saa maa han vel vaere noe motivert til aa faa barn med deg?

 

Klem

Skrevet

Ja han vil det. men han er også så redd for å at det skal gå galt med oss også og sitte der med 2 steder hvor han har barn.. men det komme og går det der, når han er forbanna på sin x for jeg dette :o(

 

Han savner barna sine veldig og ser dem en gang i uken og annen hver helg.. og det holder ikke for han. Så det blir vel å flytte herfra og nærmere dem etterhvert..

Skrevet

Jeg føler meg ganske ensom her. Min mann er ikke særligt støttende for meg i denne prosessen. Han spør aldri hvordan det virker for meg, eller lytter hvis jeg sliter. Det har jeg vendt meg til at jeg ordner selv. Han engasjerer seg nok mer hvis vi blir langvarig gravide, ikke mister tidlig som vi pleier. (2 ma). Vi snakker veldig lite om denne prosessen noe som er like så greit da det tar litt tid dette her. :) Han har lyst på barn med meg men ikke til envær pris. Han har barn fra før det har ikke jeg. Jeg er heller ikke noe spesiellt engasjert i hans barn.

Skrevet

Min mann gir mye støtte. Vi har ikke startet noe IVF enda (venter på svar på søknad) Men det har vært en lang og tung vei hit (2,5 år med prøving).. Han har alltid støttet meg, og vi har vært sammen om alt. Til å begynne med var det vanskelig å snakke om dette temaet med hverandre, (alle våre venner og 2 i familien har "nettopp", dvs over de siste 7 mnd, fått småtroll) men det ble lettere og føltes mer naturlig etter hvert. Vi er jo 2 om det, og uten hans støtte vet jeg ikke om jeg hadde klart det så langt. Og så får jo han luftet sine følelser også.. men alle reagerer på hver sin måte.. Ingen av oss har barn fra før.

Lykke til alle sammen!

Skrevet

Det er mannen min som setter sprøytene på meg hver dag:)

 

Skrevet

Samboeren min er fryktelig søt! Han kunne godt sette sprøytene for meg hvis jeg ville, men jeg trakk meg i siste øyeblikk og satt de selv:) Klarte ikke stole helt på de store nevene hans! Hehe! Han er ikke så veldig interessert i å lese mye rundt temaet - men på UL i dag (første ivf vi holder på med), så sto han nesten oppi skjermen og spurte legen hva han så! Hehe! Vi har ingen barn fra før, og han gleder seg veldig til å få!;) (Også holder han ut med humørsvingningene mine ja..hehe)!

Skrevet

Hej vennen.

Hoppas ikke att ni sliter før mye nu, blir litt orolig jag.

Min man snakker ikke mye om det, han låter mig bestemme det meste og så føljer han bare med. Litt slitsamt ibland før vi snakker nesten aldrig om det, men samtidigt så vet jag att han støtter mig.

Har du lust og flytte då?

Støtteklem!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...