Når slutter man å savne det gamle livet?

[Anonym bruker]

Jeg savner så sårt det gamle llivet mitt. Jeg er svært glad i sønnen min på 3 måneder, men savner det å kunne jobbe og være ute blant folk på dagtid. Føler på mange måter jeg støver bort hjemme. Når venner man seg mer til det å ha baby??

 

Noen som har hatt lignende følelser?

[atsjo]

hmm.. kan ikke helt svare på spørsmålet ditt, men svarer likevel=) jeg for min del savner ikke det gamle livet mitt noe særlig. Mye festing og skolegang som jeg var dritt lei. Mitt tips er å være med på babyting slik at du treffer andre voksne. Babysang, svømming, barselgrupper og sånn? Ellers må man vel bare prøve å få litt avlastning innimellom slik at man kan gjøre noe uten baby. Da tror jeg det er letter å nye tiden sammen med babyen:) Viss det ikke blir bedre, kan ikke pappaen ta litt mer pemisjon da?

 

Lykke til vertfall=)

[Anonym bruker]

Det jeg savnet mest når jeg var hjemme med førstemann var å kunne gå på do og ta en dusj når det passet meg, og å kunne sove sammenhengende litt mer enn 2 timer av gangen.

-Samt å snakke med andre voksne folk. (Hadde ikke råd til å ta bussen til byen en gang i perioder, og det ble litt ensomt.) Syntes det var deilig å komme tilbake på jobben når permisjonen var over.

 

Denne gang passer jeg på å bli kjent med andre som også skal være hjemme og økonomien er adskillig bedre. Vet også nå hvor udugelige NAV er og hvor lang tid det tar å få stønader etc. så føler meg mye mer forberedt nå. Prøv å bli kjent med andre som er hjemme så du kan få litt sosialt sammen med barnet. Gøy for både store og små. Eller få litt barnevakt så du kan komme deg litt ut på egenhånd.

 

Hilsen alenemamma

 

[Dunder]

Alle er jo forskjellige og det er ikke alle som synes det å gå hjemme med barn er den største lykken i verden. Men kvinner tør liksom ikke innrømme det, for da føler man seg som en dårlig mor. Ingen menn føler seg som dårlige fedre om de innrømmer at det kan være kjedelig å bare gå hjemme med barn.

 

Kanskje du rett og slett ikke passer til å være hjemmeværende. Jeg passer heller ikke til det, og derfor har jeg og mannen min delt permisjonen, halvparten hver. Har dere gjort det? Hvis det ikke passer for han å ta permisjon får du bare se på det som en midletrtidig fase i livet ditt, det er jo tross alt ikke så lenge til du skal tilbake til jobb. Hvsi det er det sosiale livet du savner, med fest og uteliv, så må du rett og slett bare sette av tid til det. Kanskje du kan avtale med mannen din at du går ut med noen venninner ca. en gang i månenden eller noe?

 

Jeg prøver i allefall å tenke at dette er en fin mulighet til å få være mye sammen med barnet mitt, og forsøker å nyte denne tiden så godt jeg kan. Gleder meg likevel masse til å begynne å jobbe igjen..

[cilibelle]

Tror ikke det der er noe som går over av seg selv. Snakker av egen erfaring her. Det er ikke noe særlig å ha følelsen av å støve bort. Det man trenger da, er noe å drive med som a) er ute blant fornuftige folk og er noe meningsfylt. Kafébesøk er hyggelig en stund, men ikke nok i lengden. Det er heller ikke vits i å "finne seg en interesse" - bare for å finne en. Jeg begynte å engasjere meg i frivillig arbeid da jeg var hjemme med minstemann. Det fungerte for meg. Du må finne noe som fungerer for deg. Det er utrolig mye en kan gjøre MED en baby på slep også!

[Gjest]

Hvorfor støver du bort hjemme med barnet da?

Pell ræva ut av sofaen og kom deg ut! Så vanskelig er det.

 

 

[Gjest]

Lagret litt fort...

Skulle si litt mer egentlig.

 

Det er mye enklere å ha med barnet nå som det er så lite enn når det blir større, det er lettere både med soving og alt...

[oblix]

Jeg synes alt ble enklere da mini ble litt større jeg da, enlkere å ta han med til venner, ut på byen, på butikken ol.

Nå er vi blitt mye mer sosiale.

Bare vent, så blir det bedre.

[Anonym bruker]

dytt

[Moi 32]

Vi har også blitt myye mer sosiale med alderen(hans). Nå sitter han i vogn og spiser brødskiver med leverpostei og drikker vann. Nå drar vi overlat, så lett som ingenting, med niste i sekken og pledd som han kan ligge på dersom han blir lei av å sitte i vogna. Den første tiden syns jeg det var veldig tøft og veldig både/og, men nå syns jeg det bare blir bedre og bedre og gruer meg fælt til å gå på jobb(ikke for jobben, men for å ikke være sammen med han hele tiden mer... snufs...)

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet ditt?

[Anonym bruker]

Ja, skjønner ikke hvorfor du støver bort? Ingen som har sagt du skal være hjemme hele tiden. Vi er mye ute og farter. Og vi begge storkoser oss da.

Drar på kafe sammen med venninner eller andre med barn.

På shopping.

På babysvømming

På babytreff

På trilletur osv.

Drar også på besøk og stikker innom jobben i ny og ne så de får hilse på snuppa, d syns de er veldig koselig.

[Anonym bruker]

Hvis alle dine venner jobber og du ikke har noen å være sammen med på dagtid kan det jo bli kjedelig....

 

MEN det finnes barselgruppe..helsestasjon o.l hvor du kan blir kjent med andre i din situasjon.. Du må huske at du ikke må ha det så travelt at du ikke nyter tiden babyen din er liten. Den tiden går veldig fort og du får den aldri tilbake. Så jo mer du nyter å være sammen med babyen og fyller på med kroppskontakt, kos og kjærlighet jo bedre rustet blir barnet ditt til å takle livet...

 

Prøv å tenk hvor heldig du er som kan gå hjemme... for 20 år siden var det kun 12 ukers svangerskapsspermisjon... du lever i LUKSUS faktisk.. Kan hende du er litt deprimert også.. snakk med legen din..

[Moi 32]

Beklager, det tok litt tid.. Gutten min er 8,5mnd nå og tiden bare raser forbi.. Vi går også på babysvømming, det er kjempegøy alts!! Og så legger jeg en del i å lage han skikkelig hjemmelaget middag(finner oppskrifter på nett). Og så er jeg med i en barselgruppe med tre andre mammaer. På mitt initativ henger vi ganske mye sammen(svømmer litt med en på kveldene, går litt turer med en annen) og så har sirkulerer vi med lunsj hos hverandre. Om du ikke finner en barselgruppe å henge med kan prøve DIB-treff.

 

Anbefaler på det sterkeste å finne på ting hver dag! Lage babymiddag, gå turer til forskjellige steder, treffe venner, gå på babykino, gå på babysvømming osv, ellers blir dagene lett tunge, ensomme og litt meningsløse...

[Anonym bruker]

jeg savner vel ikke egentlig det gamle livet mitt så mye. greit, det er kjipt å måtte planlegge mye, det tar mye tid å gjøre seg klar til å komme seg ut av huset med en baby.før kunne jeg jo bare slenge på meg skoa og stikke ut, det går jo sjelden lenger.

 

jeg har begynt å jobbe litt allerede, fikk tilbud om å være vikar i 6.klasse 15 timer i uka. typen er hjemme med småtten da. de koser seg verre:) så er greit med litt ekstra penger. jeg hadde jo ikke krav på permisjonspenger siden jeg er student. på denne måten kommer jeg meg hvertfall ut av huset og får snakket med andre voksne! men er jo ikke alle som har denne muligheten heller da.

 

men det går jo an å finne på noe utenfor huset da, babysvømming, trilleturer til byen, shopping, besøke folk osv. må innrømme at jeg begynner å bli lei av kafebesøk og sånn da...

 

kom deg også ut med venninner en gang iblant, eller noe uten baby!

[Gjest]

Omtrent samtidig som man blir voksen :-)