hvordan gjenoppta sexlivet?

[Anonym bruker]

det er halvannet år siden jeg fødte, men sexlivet er så godt som borte... Har liksom ikke lyst eller ork- til samboers fortvilelse. Han tar det personlig, men det har jo ikke noe med det å gjøre. Har bare ikke lyst. Vurderer å slutte på ppiller, for å se om det har noen virkning. Andre forslag til hva jeg kan gjøre? det har gått så langt at det er et problem for meg og samboer.

[Anonym bruker]

Her har vi samme problem.. Så vil gjerne ha svar jeg også.

 

Han tar det også veldig personlig

[Anonym bruker]

Det er så vanskelig når samboere tar det personlig. jeg har forsøkt å si det mange ganger at det overhodet ikke har noe med han å gjøre. Jeg jobber hver dag, studerer ved siden av, er mye alene med sønnen vår, da samboer ofte har lange dager, dermed jeg som lager middag og gjør det meste av husarbeid i ukedagene. da er det liksom ikke så mye tid og lyst til initmitet og sex igjen...synd-men slik er det. Det er kanskje sånn det er å være småbarnsforeldre?

Men jeg kunne likevel trengt litt mer lyst!! hadde jo det før, men det er hyper sjeldent nå

HI

[Anonym bruker]

Hei hei!

Jeg tenkte bare jeg ville svare, selv om problemet hoss oss er stikk motsatt! JEG ønsker sex, kos, kyss og kjærtegn, men mannen min er blottet for slik lyst - og har vært det i et halvt år. Vi har en datter på 16 mndr, og i starten etter fødsel var det jo så som så med begges lyst på sex. Men etter at han i tillegg begynte i ny jobb i høst, har det behovet forsvunnet hos ham. Han sier han ikke har noe imot meg, og at det ikke handler om at han har lyst på andre damer osv. Men at det behovet og de følelsene ikke er der i det hele tatt. og JEG tar det av og til personlig faktisk! Selv om jeg vet at jeg ikke burde det! Så vi har begynt i parterapi pga dette (og på grunn av et par andre ting vi trenger hjelp til å løse i vår kommunikasjon), og det er jeg kjempeglad for... For jeg hadde begynt å tolke det veldig personlig og bli veldig lei meg av å bli avvist gang på gang, og føle at jeg omtrent tigger om en klem osv... Så det jeg vil råde dere damer til er å gjenta og gjenta at det ikke er personlig, og være så flinke dere kan (og orker:-)) til å gi kompliment og klem og sånn, istedet for sex liksom.... Sånn at kjærestene deres får NOE form for kjærtegn, og da er det lettere å ikke ta det personlig.

 

Jeg tror dette er veldig vanlig!!! Og mest vanlig hos oss damer! Men det er ikke lett for den andre parten, og for min del handelr det om mye mer enn fysiske sexbehov - det handler om å bli behandla som en kjæreste. Men jeg forstår også at det er vanskelig å "tvinge" seg til å klemme og kysse osv, særlig hvis dere da blir redd for at han skal tro det leder til sex :-) Vær ærlige! og begynn i parterapi hvis dere føler det sliter på forholdet! Det har i alle fall ikke vi angra på!

[Anonym bruker]

Hadde en veninne med samme problem, de sendte barnet til en

av besteforeldrene i 3 netter og tok en langweekend på hotell.

Da fikk de tid til å forelske seg i hverander igjen. Etter det ble

sexlivet bedre. Også når de kom hjem...

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg er en av de som ikke har hatt sexpå 1.5 år, føler meg rimelig mislykket som kone egentlig....

Men jeg har bare ikke energi, deler romme ungene gjør vi også og da blir det straks mer "stress" med å sette igang i stua e.l. Uff orker bare ikke, har hatt en barnefri natt siden vi ble tobarnsforeldre med 1.5 års mellomrom på ungene, hadde ikke sex da heller:-( Hos oss er det meg som ikke orker,