Føles som vi bare er venner...

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men problemet er at etter som årene har gått (vi har vært gift i seks år), så har min mann og jeg sklidd lenger og lenger fra hverande. Dvs, vi fungerer egentlig fint sammen som familie. Vi krangler ikke, men som par synes jeg ikke det fungerer. Han har absolutt mange gode egenskaper; tar del i husarbeidet, er flink med barna, står gjerne først opp, og er fin å se på. Men følelsene mine er der bare ikke lenger. Han er som en god venn, ikke ektemann og kjæreste. Har tatt det opp med han, og da sier han at han har det fint! Hvordan kan vi se så forkjellig på det?! Jeg orker ikke få kos av han når han er akkurat som en venn for meg. Vi har egentlig som utgangspukt begge to, at et ekteskapet er livslangt. Men det er bare så utrolig vanskelig å tenke på at vi skal leve sammen slik når jeg vet det finnes så uendelig mye mer! Savner sånn den gode følelsen av forelelskelse og hjertebank overfor han jeg lever sammen med! Dette ble visst mange tanker, men er det noen gode råd å få, tar jeg imot med takk!!

[Anonym bruker]

Det er vel vanskelig å få tilbake følelsene får han hvis de er helt borte, men du kan jo forsøke å finne det som gjorde at du hadde følelser får han tidligere. Jeg er selv i et forhold der vi er mer venner enn kjærester. Vi har et sexliv, men det er lite, 2-6 ganger i mnd.... alt for lite.

Men det eneste råde jeg har er å prøve å finne tilbake til der du fant tiltrekkende med han før....

 

lykke til

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at ekteskap aldri har vært et produkt av evig forelskelse med hjertebank og fnising og alt det der? Det er til og med vitenskapelig bevisst at en forelskelse (som er en kroppslig reaksjon styrt av de samme hormonene som gjør at kroppen går i høygir i en faresituasjon) bare kan vare i absolutt max 2 år. Varer den lengre er man som oftest "besatt", og da er følelsene skjeldent gjengjelt.

 

Det jeg prøver å komme fram til er at jeg tror mye av problemene dine kommer av holdningen din. Du har en forventning av at ekteskapet skal være mer intenst, men det er det ikke. Dermed er du skuffet, og du fokuserer mer på det du føler deg snytt for, enn på det du har.

 

Men det finnes mange måter å få liv i et kjærlighetsforhold og et sexliv på. Men det begynner som oftest med en samtale. Bli enig om noen små grep som kan gjøre hverdagen mindre rutinepreget. Overrask din kjære med en lapp i matpakken, blomster (noen menn liker det, men ikke alle) eller sexy undertøy om kvelden. Gå ut og spis eller dra på en helgetur sammen hvis dere har muligheter for barnevakt. Skru av tven om kvelden og sitt ved siden av hverandre i sofaen og småprat om alt og ingenting, og bli enig om at temaene barn og familie skal unngås. Eller gjør ting som dere pleide å gjøre før dere fikk barn og før forholdet gikk inn i en rutinepreget hverdag.

 

Mest sansynlig vil du føle at litt av gnisten kommer tilbake etterhvert. Og kanskje du vil føle at forholdet mellom dere blir mer intimt og dermed sexlysten øker av seg selv? Men intens forelskelse og stadig hjertebank er nok som sagt umulig i et ekteskap, ihvertfall hvis du ikke skifter mann annenhvert år...

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar! Har tenkt litt de siste dagene, og er kommet frem til at kjærligheten nok er like mye et valg og en bestemmelse som en følelse som bare er kommet for å være der av seg selv. Vi har også i flere år fokusert først og fremst (eller kanskje nesten bare?) på barna, så vi må nok også bli flinkere til å ta vare på hverandre, selv i en travel småbarnshverdag!

[Anonym bruker]

Så bra å høre! Synes Anonym 13.45 hadde mange reflekterte tanker og gode råd.

 

Tror det er mange som føler som deg...Mannen min og jeg har ikke vært på en helgetur bare oss to siden vi giftet oss for 3 år siden. Det er jo nesten nok til å ta livet av et forhold!! Men det har det heldigvis ikke gjort.

 

Tror de FÆRRESTE går rundt og er skikkelig forelska etter 6 års ekteskap. Men det skyldes det du sier; fokus på barna. Bare se på mange ektepar som har voksne barn; de virker mye mer forelska enn småbarnsforeldre!! De har og tar tid til hverandre.

 

Vi småbarnsforeldre må rett o gslett bli flinkere til å være kjærester!!! Uten barna!!!