Første arb. dag i morgen etter permisjonen

[Anonym bruker]

Må si jeg gruer meg en god del.. har allerede blitt noen tårer i dag og det kommer nok flere. Dere som har begynt i jobb igjen, hvordan hadde dere det de første dagene på jobb? Er redd jeg kommer til å sitte der og grine jeg... :-(

Har prøvd så hardt å få ny jobb i perm.tiden men ikke lyktes, så nå er det tilbake til gamlejobben, litt lei for det.

Sorry klaging men måtte bare få det ut

[Anonym bruker]

med blandede følelser jeg skal tilbake her å.

 

gleder meg til det sosiale, stort sett greie kollegaer, men å være borte fra lillegutt, han skal være sammen pappaen sin i uker, men hva så. får vi barnehageplass???

 

ikke greit detta.

 

håper ting ordner seg for deg.

 

lykke til

[petite fleur]

Har ennå 3 mndr igjen av permisjonen, men gruer meg allerede til den dagen den er over ;-(

 

Vil bare sende litt sympati din vei;-)

[Mama Mu]

Hei! Jeg begynte å jobbe igjen den 3.mars, etter og ha vært hjemme siden mitten av mai 07. Jeg grudde meg veeeldig på forkant, mest for at nå var en "periode over", og at det var vemodig å tenke på, men like mye det at jeg ikke "husket" hva jeg egentlig gjør på jobben... Når jeg gikk til jobben første dagen begynte jeg å gråte i det jeg skulle gå hjemmefra, der vår lille jenta satt som en liten klump på stuegulvet, og bare såg rart på meg... :-) Vel på kontoret så føltes alt egentlig bra, mye å sette seg inn i og selvfølgelig litt bortkommen... Nå etter to uker i jobb, så er alt nesten som vanlig, med den store forskjellen (fra før man fikk barn) at det er kjempedeilig å komme hjem og bli møtt av en strålende fornøyd & glad jente som er hjemme med pappaen sin! For min egen del har det vært sunt å ikke "bare være mamma", men komme meg ut og møte andre. Det kommer helt sikkert gå kjempefint for deg når du vel er på plass på jobben din. Ikke rart man gruer seg når man vært borte så lenge fra jobben. Lykke til!

[ifie]

Jeg begynner på jobb om én uke og gru-gleder meg...

Veldig godt å lese hva du "Mama Mu" skrev! Jeg tenker også at det skal bli godt å få et liv i tillegg til å være mamma, men gruer meg likevel...