Anonym bruker Skrevet 23. mars 2008 #1 Skrevet 23. mars 2008 Hei. Jeg er en jente på 24 år som så lenge jeg kan huske har hatt kort lunte og er veldig følsom på godt og vondt. Kan bli lei meg, irritert og rasende for ingenting på to sekunder. Og når jeg er glad,ja da er jeg riktig så fornøyd. Har etterhvert vendt meg til at det er bare sånn det er,og at jeg må leve med det,men det er vanskelig for både meg og min tålmodige samboer . Når jeg hakker, er misstenksom og utålmodig,innbiller jeg meg selv at dette ville enhver ha reagert på,men når alt har roet seg blir jeg lei meg og får dårlig samvittighet og føler meg som en elendig kjæreste. Men det som er rart, i mars i fjor ble jeg gravid,og i hele svangerskapet har alt bare vært en drøm. Jeg har hatt det så godt,vært avslappet og tålmodig og vi har pratet om det her hjemme at jeg har forandret meg. Mens mange tror det er forfrdelig å bo sammen med en hormonell gravid dame,har det vært bedre her enn noengang. Også tenkte jeg selv at det sikkert var fordi jeg skiftet litt fokus og at det kom til å vare... men nei. Få dager etter vi kom hjem fra sykehuset etter å ha fått ei jente var det som tida ble skrudd tilbake. Og så vil folk si "det erhelt normalt etter en fødsel osv at man svinger i humøret... men det er ikke sånn. Nå er jeg akkurat som i årene før svangerskapet (selvsagt lykkelig over å ha fått den lille) men jeg er altså tilbake der jeg var. Og ikke før nå ble jeg klar over hvor vondt det egentlig er å ha det sånn,for nå har jeg jo hatt ni helt ukompliserte flotte måneder.Og jeg vil så gjerne ha det så godt hele tiden. Er det noe kroppen produserer mer eller mindre av i et svangerskap som kan påvirke dette ? De fleste andre opplever dette med hormoner men helt motsatt.. Kan jeg mangle et stoff i kroppen? Kan det være noe med stoffskiftet? Hva kan jeg gjøre? Er vanskelig å forklare dette for noen fordi de fleste mener det er selve graviditeten som gjorde meg så lykkelig..men da burde jeg jo bare vært enda lykkeligere nå som barnet er her.. Nei jeg kjenner meg selv,og det må være en annen forklaring. Hva slags hormoner produserer kroppen mer av under svangerskapet som påvirker følesene og kan man evt tilføre disse hormonene til kroppen utnom graviditet? Eller er det rett og slett pms plager som har vært borte under svangerskapet?Fortvilet.. :-/ Kan du noe om dette?
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2008 #2 Skrevet 23. mars 2008 Har hørt at nattlysolje skal hjelpe mot pms, men har ikke prøvd selv. Kjøpes på helsekosten.
Ung kvinne Skrevet 24. mars 2008 #3 Skrevet 24. mars 2008 Høres ut som pms. Kan du ikke spørre legen din? fortelle ham dette... prøv flere leger hvis du ikke får svar. Syns d ville vært grusomt å gå grundt å ha "mensen" hele tiden. Merker jeg blir forbanna og koker over ingenting når jeg har mensen - har det best ved å være i fred, hehe Skjønner at du er frustrert.. nå når du har baby spes viktig, så den ikke utsettes for en pms mamma. (det kan jo gå utover oppdragelsen hvis den oppfatter at dine pms plager er vanlig adferd). Lykke til.
*Smiley* Skrevet 25. mars 2008 #4 Skrevet 25. mars 2008 Hei du! Jeg har pms . Kjennetegnene er hvis du forandrer deg 1-2 uker før mens. Humørsvingninger , oppblåsthet , tristhet , sinne osv. Pms gir seg når mensen kommer. Du kan prøve å sjekke om du har disse plagene på samme tid hver mnd. Da er det sannsynelig pms. Vet hvor kjpt det er, jeg er ganske plaget med det. Da jeg var gravid så var jeg kjemperolig hele svangerskapet. Det var så utrolig deilig å slippe alle humørsvingniger. Er dessverre ikke så mye man kan gjøre med pms. Det er en del sider på nettet du kan lese om dette. Det går over når overgangsalderen kommer da. Litt fattig trøst . he, he. Men mitt beste tips er at man må prøve å mestre pms når det står på som verst.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå