Gruer til å forteller til mamma!

[Anonym bruker]

Jeg gruer veldig til å si det til Mamma. Ved sitt første barnebarn sa hun: å nei.... ved sitt 2. som er min sønn, skal du beholde det? ved sitt 3. nå vil jeg ikke ha flere barnebarn før jeg blir over 50år. Hun mener at hun er alt for ung til å være mormor. (hun er 44år og tre barnebarn) Min bestemor spurte meg ved forje svangerskap: vet dere ikke hva prevensjon er, ?? og min bestefar forlot rommet i stillhet.

 

Det er ikke noe å glede seg til dette med å fortelle for meg. noe som dreper min lykke ved å gå gravid.

. Derfor tror jeg at jeg velger å la tiden gå, til hun selv ser magen min vokse. For så å fortelle henne hvorfor jeg ikke har fortalt det. Er jeg egoistisk hvis jeg tenker slik??

 

Flere med "happye" foreldre/svigerforeldre?

[Lova]

Skjønner godt at du gruer deg!Hun virker ikke særlig omtenksom.Synes det er veldig selvopptatt av henne og sikkert veldig sårende for deg at hun fokuserer på seg selv og ikke på deg som faktisk skal bli mamma.Det er jo dine barn og dine valg.

Jeg håper og regner med at hun sikkert er veldig glad i de barnebarna du har gitt henne, og hun blir sikkert veldig glad i den du er gravid med nå også.

Synes hun er tankeløs som sier sånne ting, og det kan du jo forsøke å prate med henne om.Kanskje hun bare ikke er så flink til å ordlegge seg.

Lykke til, ihvertfall:).

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode ord!

Ja både jeg og min søster har prøvd å snakke med henne. Men det er hennes situasjon som teller, ikke vår..

Under hele mitt første svangerskap gikk hun og uffet seg over at jeg ikke snakket om annet.. Da barnets far dro fra oss, ble jeg alene, og hadde ingen og dele mine gleder og sorger med. Men hun ville ikke høre. Jeg fikk ikke snakke om graviditeten mens hun var i nærheten.. Heldigvis ble min søster gravid noen mnd etter, og vi kunne holde lag med hverandre. Jeg synes dette er så trist, og gruer meg veldig til hennes og resten av slektas reaksjon.

[IsAkeA]

Huff, hørtes veldig kjipt ut!! hun burde skamme seg, det høres ut som det er flere i din familie som også burde tenke seg grundig om! Jeg hadde bare lat være å si det sånn som du tenker!!

Når man ikke har annet å tenke på at man ikke er "gammel" nok til å få herlige barnebarn da må man ha lite å bekymre seg over...Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Huff.. ja, kjener meg igjen i det du sier. Hadde en kjempe krangel med henne når jeg ble gravid sist. Hun liker nemlig ikke mannen jeg har valgt meg, vi snakket ikke sammen på over 1 år... Jeg snakket en del med storesøsteren min, og ba henne om å fortelle mamma at jeg var gravid. Da var jeg 4 mnd på vei, og det var ingen vei tilbake. For jeg ville beholde barnet og villle ikke at hun skulle manipulere meg til å ta abort.

 

Nå er jeg gravid igjen, er bare 7 uker på vei... Så foreløpig er det hysj hysj Men, jeg gruer meg til å fortele det til mamma. Hun spurte meg for ca 10 uker siden... Du er vel ikke gravid igjen? Huff, det ville vært synd å ødlegge livet sitt på den måten. Ja, for hvis du er gravid, så vet du at du MÅ ta abort... Veldig koselig mld å få fra sin egen mor... NOT!

 

Nå er jeg litt heldigere enn deg, og har en fantastisk mann som støtter meg og tar godt vare på den lille snuppa vi allerde har, og gleder seg til neste kommer. Selv om tidspunktet kanskje ikke er det beste, så er det ikke god nok grunn til å ta abort at jeg ikke har fast jobb og at vi ikke har kjøpt oss egen leilighet ennå osv.. Sånt ordner seg jo! Selv med to små.

 

Håper det ordner seg for deg og dine! Og at denne pappaen blir hos dere. Det er jo en grunn til at man må være to får å få laget de.. Man trenger en til når den lille melder sin ankomst også.

Og hvis du har gode venner rundt deg, så trenger du ikke moren din og den biten der. Det fant jeg ut når jeg ikek snakket eller hadde noe med mamma å gjøre på så lang tid. Hun derimot snudde på en 5 øring når hun skulle bli mormor, og har forandret seg ganske radikalt. Hun har fremdeles samme mening om mannen min, men vi snakker i hvertfall sammen... Hadde jo vært koselig for deg hvis din også gjorde det... Men det virker vel litt tvilsomt! Men, det er vel lov å håpe...

[Anonym bruker]

"godt" å høre flere i samme situasjon.

ble sammen med min forlovede når gutten min var 5uker gammel, vi hadde kjent hverandre i mange år. Han er en skikkelig pappa til min sønn.. godt å ha en som bryr seg om en;)

Jeg og mamma snakker sammen, men alt blir så overfladisk. Og jeg prøver hele tiden å snakke om ting som gjør henne glad. Har bestemt meg for å ikke si noe til hun ser det selv. For å få det inn i hodet hennes at hun ikke kan bestemme over våre liv..

 

Lykke til med deg også! Det er en slik mor jeg IKKE skal bli til mine barn;)

[Gjest]

Hei, jeg skjønner deg kjempegodt! så trist.

Min mor er ikke direkte lik, men problemet er at hun bagatelliserer det så veldig. jeg har aldri før vært gravid, men fant det ut nå igår. Hun er veldig "slengete" med det, og hvis jeg har sluttet å røyke eller skulle tilfeldigvis kjøre bil en kveld og ikke kunne ta et glass vin så kom det alltid " er`u gravid eller"

når mannen min og jeg ble forlovet, vi har vært gift i 2 år nå, var det første hun sa " er`u gravid eller"

og jeg lurer på hva hun vil si når jeg for første gang svarer, JA det er jeg!!

Merkelig greier det der. Går utifra at man aldri blir voksen i sine foreldres øyne selv om man pusher 30..

 

Lykke til med moren din :-)

Du er IKKE egoistisk, hun er det!

 

klem:-)