tenk dere om

[Anonym bruker]

Ikke gjør det, det er mitt råd om du er i ett forhold.

 

Vi begge var fylt 20 og vært sammen i 4 år blir jeg gravid selv på p-piller,

jeg ønsket absolutt ikke å ta abort og slet veldig med tanken på det, han ville absolutt ta det bort og ønsket ikke å beholde det pgr av at det var for tidlig..

Jeg valgte da å ta det bort var da 10 uker... jeg slet veldig i etter tid psykisk, ble veldig negativ til ting. og slet veldig å fortsette forholdet til typen min, følte jeg hadde mistet følelsene mine for han, og ønsket meg bort fra han hele tiden. Jeg mistet i tillegg mye energi og var veldig deprimert. Han selv slet veldig, og hadde det veldig vondt og forandret seg. Forholdet tok da slutt for første gang. I 1 mnd verken snakket vi sammen eller noe.

Jeg fikk da tid til å tenke og begynte å savne ham. Til slutt fant vi ut at vi skulle treffes, og snakke sammen. vi snakket i flere timer og vi fant ut at vi skulle prøve på nytt med forholdet vårt.

vi slet begge lenge etter aborten.

 

I november (begge fylte 21 år denne mnd) samme år ble jeg gravid igjenn selv om jeg gikk på p-pillen (samme merke). Vi fikk vite det veldig sent ved en tilfeldighet hos legen i starten av januar, var da 10 uker. Denne gangen nektet jeg plenti og ta abort og sto på mitt. orket det bare ikke. Han var litt millere men ønsket i starten abort. Men jeg sa Nei. Nå er jeg 23 uker på vei og vi venter en liten gutt i juli. Vi har det helt fantastisk og gleder oss masse begge to. Han er vel den som er mest i 100. han har så masse planer og passer helt tiden på at jeg spiser og er godt kledd og nyter baby sparkene.. vi gleder oss masse begge to selv om det var tunkt i starten, med tanke på at begge to studerer og bare en som har fast jobb. Men vi har det helt fantastisk sammen nå. selv om jeg tenker på den lille som ikke fikk skjansen nesten hver dag..

 

Jeg vil ikke si hva som er riktig eller galt,

Men jeg vil bare si at om BF vil ta abort og ikke du ønsker det. så bør du høre på deg selv, og spørre om DU kan leve med det? eller om forholdet tåler det?

 

Når det først er gjort er det forsent å snu....og du må leve med angeren kansje resten av livet... det er ikke bare og bare...

 

Klem til dere alle uansett hva dere velger...

[Miss Misantrop]

Det var fint skrevet. Det er vanskelig nok å finne ut hva en selv kan leve med uten å ha en partner som trekker deg etter håret til klinikken. Lykke til med baby og partner.

[Anonym bruker]

jeg også vurderte å ta abort, men er såå glad for at jeg ikke gjorde det:) 3 uker igjen til termin nå, og alt har bare gått kjempebra, og det årner seg alltid!