Hvordan takle missunnelse?

[Anonym bruker]

Jeg er 32 år nå og har 4 barn og 7 års utdannelse bak meg, min mann har 4 års utdannelse. Det har vært noen strie år og vi har jobbet mye og hardt for å få endene til å møtes med småbarn, studier og deltidsjobb, men vi har prioritert utdannelse for å få jobber vi virklig ville ha og som gir god lønn og så heller leve trangt noen år. Når økonomien kom på fote har vi spart og spart for å kunne få bygget drømmehuset som er romslig nok til alle barna og det har vi klart, har en stor enebolig på 350 kvadrat med flott utsikt og stor hage til. Har jo lån også da så klart, men ikke værre enn at vi har ganske romslig økonomi i hverdagen, vandt til å leve nøysomt som vi har vært bruker vi fortsatt lite penger i hverdagen. Nå kan vi unne oss ferier, spare til pensjon og barna osv og vi har det utrolig godt. Men, vi føler også at vi virkelig har jobbet for dette, ingenting har kommet gratis til oss.

 

Dette takler ikke søsteren min. Hun og mannen er et par år eldre enn oss og har alltid brukt pengene, reist til syden hvert år, kjøpt masse klær, nye biler hvert 3-4 år, biff til middag, resturanter flere dager i uken osv. Ingen av dem har prioritert sparing og utdanning og har sånn passe gode jobber, vet søsteren min er drittlei jobben sin nå, men er ikke så lett å få ny. De bor i en litt slitt liten leilighet og har ikke råd til noe større. Alt har vært greit så lenge vi hadde dårlig råd, men nå de siste 2 årene etter vi flyttet i nye huset og faktisk har hatt litt til overs er hun blitt så sur. Kaller meg bortskjemte unge og alltid så heldig og får alt jeg peker på.Blir så oppgitt, og sint, jeg har stått på for å ha det slik vi har det i dag! Hvordan i alle dager skal jeg takle dette?

[Anonym bruker]

Dytter litt. Noen som kan legge det ut på skravle for meg?

 

Synes dette er så vansklig!

[loveandmarriage]

Jeg vet det ikke er lett, men har du prøvd å legge fram dette for søstra di,sånn som du skriver det her? At dere virkelig har spart og jobbet veldig for å få det dere har nå. At det rett og slett ligger i forskjellig bruk av penger, ikke at dere er bortskjemte?

[Anonym bruker]

HI her.

 

Ja jeg har forsøkt, men da blirhun enda surere og beskylder meg for å belære henen og tro jeg er bedre enn henne. Arg... Gi meg styrke! Hun er jo tanten til ungene våres og jeg vil så gjerne ha samme gode forholdet som før, men slik det er nå har jeg mest lyst til å unngå henne.

[loveandmarriage]

Da ligger jo strengt tatt problemet hos henne, selv om det er deg det går ut over. (og barna) Antagelig må hun bare få tid til å bearbeide hva enn det er som foregår inni hodet hennes. Vanskelig, men sånn er det bare. Hvis du syns det er veldig slitsomt å være sammen med henne, så ville jeg heller kuttet ned på kontakten en stund. Forhåpentligvis vil hun da savne deg/dere, og ønske å være sammen med dere, selv om dere er "bortskjemte," hehe...