Sliter virkelig...

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at jeg var gravid for en og en halv uke siden. Nå er jeg 8+5. Jeg har bestandig sagt at jeg skal slutte å røyke hvis jeg blir gravid og at det skulle ikke være noe problem med det.

 

Jeg slutta etter den dagen jeg fant ut det, men sprakk to dager etter og tok en halv røyk. Dagen etter det tok jeg en røyk. Holdt meg i to dager uten, så tok jeg en røyk. Og dagen etter ble det en røyk da også. Har ikke røyka siden torsdag, men nå er ting virkelig ille. Vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare dette, og sliter med verdens dårligste samvittighet for det jeg gjør mot barnet mitt. Trodde virkelig ikke at det skulle være så ille...

 

Er det noen som har tips for hvordan det kan bli lettere?

[anis87]

kjenner meg så utrolig godt igjen, jeg har alltid sagt at jeg skal slutte dersom jeg ble gravid, men slet utrolig jeg og. Det beste er å prøve å la vær å ha dårlig samvittighet, og kjenne etter når suget er som verst. hva gjør du da? kanskje du ska la deg selv få lov til å ta en halv røyk slik at du stresser ned litt. slik gjor jeg det til suget sakte men sikkert ga seg. det hender ennå at jeg må ha en røyk(men det er faktisk ikke like godt lenger) når jeg blir sinna, lei eller glad. Ikke ha dårlig samvittighet, du er bare et menneske! Gi etter når det blir suget blir altoppslukende, men prøvå erstatt røyken med noe annet godt når suget er moderat, feit blir du uansett Husk at når du stresser, stresser den lille og! Lykke til, dette får du til

[Anonym bruker]

Heisann!

Ja, vi er mange som har det slik gitt! Har slitt med dette hele svangerskapet mer eller mindre, (er ca. 20 uker nå) og har noen dager da jeg tar meg en blås, og andre da jeg ikke gjør det... Er i grunn fornøyd med meg selv! Røyker aldri mer enn max to i løpet av en dag, og har som sagt mange røykfrie dager. Merker også at røyksuget forsvinner litt og litt..

 

Råder deg til å lese masse om hva røyking under sv.skapet kan føre til (jada, litt skummel lesing, men det hjelper jaggu på motivasjonen!) Ha i tillegg masse tyggegummi og kjærlighet på pinne, det hjelper å putte noe i munnen når man blir røyksjuk. Tenk på at dette bare er midlertidig, du kan jo røyke igjen som vanlig når du er ferdig med sv.skapet og ammeperioden. Vi kan sette oss selv til siden for noen mnd, sant? Ingen er perfekte, vi kan alle bare gjøre vårt beste.. Som sagt, er ikke 100% røykfri ennå selv!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg sluttet dagen etter at jeg fant det ut jeg også. Kjøper ikke røyk mer, og tar heller en snus i ny og ne om det skulle bli gale.

 

Samboeren min er shit-streng, han røyker selv, men kjører hardt på at jeg ikke skal røyke nå. Det virker faktisk! Innimellom lar han meg tenne sig'en for han, sånn at jeg får ett trekk eller to (aldri mer enn 3 trekk) og da er egentlig fornøyd, har prøvd å røyke en hel, men det smaker bare vondt nå, og jeg blir svimmel og uvel....

 

Å klare å kutte ned er en seier i seg selv. Barn er jo blitt født friske selv om mor har dampet seg veien gjennom svangerskapet, du legger bare inn en større garanti for hver sig du ikke tar. At du trenger ett trekk eller to en gang i blant er bedre enn at du stresser livet av deg for å ikke røyke - det kan nemlig også være skadelig!

 

Ta en dag av gangen - vær glad når du klarer å la være å røyke, og tillat deg at det skjer en glipp nå og da - ingen er perfekte!

 

Masse lykke til

[Annetteaune]

Æ va djævelsk glad i røyken min, men stompa samme dag som pos test! Å æ kan love dæ at då æ kjente ho sparka va æ utruli glad for mi reine samvettihet for at æ har gjort mett beste for at ho skal få en go start på livet!! Elers så har æ lest endel om røyking og graviditet! d hjelpa åsså

[snart mor til 3]

gå inn på slutta.no og registrer deg der

Inne der er det alltid noen som går gjennom det samme, samt at du får tips og hjelp til å komme over det verste..

var på lik linje med deg overbevist om at den dagen testen var positiv skulle jeg slutte...det var ikke så enkelt..så jeg ble nødt til å heller se meg ut en dato hvor jeg skulle være HELT ferdig..psyket meg skikkelig opp til den dagen og kuttet...

tårene rant og rant, og snopinnkjøpet økte VELDIG...

ville ikke fortelle noen om røykeslutten min denne gangen jeg for jeg visste at skulle jeg klare det måtte jeg gjøre det selv. Dette er selvfølgelig forskjellig fra person til person.

Du skulle sett ansiktsutrykket til mannen min når vi var på butikken og handlet. Handlet for minimum 200 kroner i rent snop hver dag..

spiste nesten ingen ting av det,men jeg følte et behov for å kjøpe det alikavel bare for å ha det slik at jeg kunne trøstespise hvis jeg virkelig ville det..hehe..

ellers brukte jeg slutta.no mange ganger daglig..der fikk jeg kastet fra meg masse hormoner og røykesluttårer. De har fått høre mye om frustrasjoner,irretasjoner og tristhet. har sikkert snakket drit om alt og alle rundt meg når røyksuget stod på sitt verste..og de forstod!!!

Den følelsen når man leser andre som sier at de forstår hva man går gjennom..at de forstår at man reagerer og handler slik som man gjør..det var fantastisk..

sakte men sikkert ble det hele bedre...

er nå over 4 måneder siden jeg sluttet...er vanvittig stolt over meg selv,og håper virkelig at jeg aldri vil starte igjen...