Noen som beskrive et angstanfall?

[Gjest]

Eller er det veldig forskjellig fra person til person? Har en venninne som sliter med dette, og vet lite om det selv.

 

Noen?

[Gjest]

jeg har slike anfall som dette :

 

pulsen går oppi 210, begynner å svette enormt , føler meg utilpass, begynner å gråte og er generellt utrøstelig . hiver også noen ganger etter pusten (føles som at jeg ikke får puste..) .. men det varierer vel fra person til person (noen klarer å kontrollere dette også) .

[Gjest]

Det er nok veldig forskjellig, men jeg var plaget med panikkangst i slutten av tenårene. Når jeg fikk angstanfall så begynte det med at hjertet slo fortere og fortere og dermed gikk pusten fortere og fortere også (hyperventilerte til slutt), jeg ble kvalm, svimmel og nummen i hele kroppen, klarte ikke å fokusere på noe med mindre noen tok fysisk tak i meg og instruerte meg om å puste rolig inn og ut, jeg kaldsvettet og følte en kjempeekkel angst/panikkfølelse i hele kroppen (vet ikke om du noen gang har vært dritnervøs for noe? Ta den følelsen og mangedoble den). Når jeg klarte, med hjelp, å roe meg ned, evt måtte ta beroligende, så var jeg helt utkjørt og utmattet resten av dagen. Heldigvis fikk jeg super hjelp og hadde god støtte i min mann og en god venninne så er helt kvitt det nå, er over 6 år siden sist jeg hadde et anfall. Å ha angst er usannsynlig ubehagelig, jeg tar faktisk heller en runde med spysyken enda det er noe av det værste jeg vet...

[Gjest]

Ja, og så gråt jeg hikstende og voldsomt...

[Gjest]

Jeg er veldig pessimistisk i personlighet jeg også (aner ikke åssen jeg skal få snu det men er slitsomt vet jeg..) . Nå i det siste har jeg opplevd ganske mye som får meg til å få følelsen på at jeg kommer til å "klikke" snart.. jeg savner sambo så sinnsykt mye når sånt begynner fordi da holder han bare rundt meg .. ååh.. *tørke tårer*

Men det viktigste er å støtte personen om han/hun får angstanfall .. Jeg får det typisk nok når jeg er alene jeg da.. (er så redd det skal skje meg noe mens snuppa også er hjemme..grøss og gru!!)

 

 

[Gjest]

Jeg er forresten født optimist og glad i livet, åpen og ganske utadvendt, så jeg passer kanskje ikke helt i den vanlige båsen her? Hadde en vanskelig periode i livet og tror det bare tippet litt over rett og slett (flytting fra der jeg hadde bodd i alle år etter mange år sammen med en småpsykopatisk mann (mamma sin eks-samboer altså), farmor døde, pappa gadd ikke ha kontakt med meg lenger osv).

[Gjest]

Ja, å ha angst er veldig tabubelagt, altfor mange tror at når man har angst er det fordi man er en svak sjel, ikke har selvkontroll osv og da blir det ikke noe man vanligvis går rundt og snakker om. Det gjør vanligvis ikke jeg heller, men jeg lyver heller ikke om noen spør. Spør om det er noe du kan gjøre der og da, si du gjerne kan snakke, spille et spill eller andre ting som holder fokuset hennes borte fra angsten om hun trenger det. Er man mye plaget går man liksom litt opp i det og trenger distraksjon rett og slett. Om hun ikke har kattog ikke er allergisk er det å anbefale. Helt seriøst altså, malingen til katter er ekstremt beroligende!

[selfangerkjerringa]

Tror det varierer fra person til person... for min del artet det seg slik at jeg fikk panikk rett og slett. Pulsen gikk i været, jeg begynte å puste raskere, av og til hyperventilerte jeg, det kjentes bokstavelig talt ut som om blodet frøs til is i årene mine (klisje, jeg vet). Jeg var umulig å snakke med, bablet bare usammenhengende kjempefort og begynte ofte å sprutgrine.

[Gjest]

når jeg snakker åpent om det så ser folk stygt på meg og tror at det er bare for å få oppmersomhet (men psykisk helse generellt er jo veldig tabu!!) , men jeg gjør ikke det altså. derfor kan ting som f.eks. skrives her bli veldig misforstått og når jeg da får stygge kommentarer så blir jeg helt vanvittig satt ut! :s

 

men anyways : dyr har hjulpet meg (tro det eller ei).. hester,hunder,katter.. ja,you name it! Har vært plaget mye psykisk (selvmordstanker etc) fra jeg var ganske ung men det er NÅ jeg har hatt en lege som faktisk hører på hva jeg har å si! Men jeg har overlevd allikevel og kommer meg igjennom dagene på ett vis. Noen har det i "mild" grad mens andre har det i ganske sterk grad . Du kan jo f.eks. lese litt om angst på nettet om du er usikker på åssen du skal te deg blant venninna di hvis hun har det vanskelig..?

 

Alva : høres veldig lite kjekt ut og kjenner meg mye igjen i det du skriver! Og supert at du faktisk klarte å komme deg såpass opp at du slipper å ha de anfallene lenger (noen tips til meg kanskje?) .

 

Men er bare å spørre hvis det er noe du lurer på )

[Gjest]

For meg kom vendingen etter ca 1 år hos psykriater da hun endelig nådde inn til meg og fikk meg til å innse at angst er noe man aldri kan bli helt kvitt, men man kan leve så godt med det at man ikke merker noe (eller minimalt) til den. Da jeg klarte å la det synke inn og godta å måtte leve med angst hele livet og innse at det var en konstant og varig del av meg da løsnet det. Da jeg kjente neste anfall var på vei så bare sa jeg til meg selv "så bare kom da for faen og bli ferdig, jeg gidder ikke bry meg mer hver gang du kommer!" og la armene i kros og ventet. Det høres sikkert skikkelig teit og barnslig ut, men det funket, har ikke hatt ett eneste anfall siden... Tror ikke at det jeg sa ellerr gjorde var avgjørende altså, men aksept-prosessen, godta det og flytte fokus. Jeg vet ikke, men det er meg, du må sikkert finne din måte og din vei. Og lykke til med det! Unner deg virkelig ikke å slite med dette!

[Gjest]

Hadde forøverig vært til to psykologer før henne og bør legge til at for meg var psykriater bedre, hun skrev ut beroligende til meg og bare det å vite jeg hadde dem var til stor hjelp, tok bare en pille av 30 som jeg hadde, måtte til slutt kaste resten faktisk fordi de hadde gått ut på dato.

[selfangerkjerringa]

Jeg fant også en metode for å takle det Jeg så for meg at jeg har ei gryte med melk i hodet - og at jeg er komfyren. Varmen står alltid på, men noen ganger blir det skikkelig varmt. Hva skjer med varm melk når det koker? Den koker over. Tidligere kunne jeg bare stå skrekkslagen og se på at det kokte over, ute av stand til å foreta meg noe annet enn å rydde opp rotet etterpå. Men etter jeg fikk kontroll over angsten ser jeg for meg at jeg går bort til gryta med sikre skritt, og enkelt og greit trekker den av plata. Gryta kommer alltid til å være der, men jeg greier å forhindre den fra å koke over Høres kanskje litt teit ut dette også, men det funker for meg!

[Mrs Smutt & Smilende]

Man må være så utrolig sterk for å orke og ha angst. Det er tøffe saker, og alle som har vært i befatning med det fortjener en stor diplom for heltemodig innsats!

 

[Gjest]

Heisan, dersom det er så at hun får angstanfall pga hypokondriske tanker, vil jeg anbefale henne å ta kontakt med Ingvar Wilhelmsen på Hypokonderklinikken i Bergen. Ellers er bøkene hans også bra!

[Gjest]

Da får hun nok god hjelp!

Han er en dyktig mann.

[nickoline og supermann]

Jeg får veldig hjertebank, gråter og kan gråte lenge..... pusteproblemer og generelt utilpasshet...

 

ikke noe jeg plages med, men kommer når verden går meg i mot... feks nå i forbindelse med samlivsbrudd.

[Gjest]

hehe, jeg ser det faktisk for meg (og unnskyld!!) men jeg må le litt ikke stygt ment altså men høres jo ut som en super metode å takle det på!! Jeg har gått på cipralex men trappet ned og sluttet helt da jeg fant ut at det var en til på vei. Men de virket på meg og jeg kjenner det sååå godt men vil liksom ikke "proppe" i meg medikamenter om jeg kan trenes opp utenom tablettene med en psykolog event. psykiater..

 

Legen forskrev sobril til meg for ikke så lenge siden men har ikke turt å kjøpe dem ut

 

Er det andre erfaringer ang. dette så vil jeg gjerne få vite det når vi like godt er i gang med psykisk helse!

 

 

 

 

[Gjest]

sender deg mange tanker nickoline!! Har gått igjennom det 2 ganger før (ja,med samme person) ... og i natt fikk jeg faktisk angstanfall etter mareritt delux der jeg drømte at sambo gikk ifra meg igjen... så har sånn "trykk" på brystet og sliter med pusten enda..