Anonym bruker Skrevet 22. mars 2008 #1 Skrevet 22. mars 2008 Har en på 2 år og nettopp fått en til. Var jo planlagt og greier men jeg har det så tungt nå.....barseltårer? Har problemer med amminga, er sår og han vil ikke suge, tar bare ene puppen...et styr uten like, og jeg bare griner.... Synes også det er en utfordring med en 2 åring i trassalder....samtidig som jeg bare vil være ute og leke og kose meg med han nå..men nå har jeg jo en nyfødt som trenger meg såå mye... Måtte bare få det ut, føler meg såååå deprimert nå. Gruer meg til pappan må jobbe og jeg er alene med to....
LadyLuck & Skrevet 22. mars 2008 #2 Skrevet 22. mars 2008 Uffda.. er nok barselstårer.. sitter her selv med en på 4mnd og en på 2dager,så skjønner litt hva du mener.. Om du trenger noen å snakke med, så bare send en PM!!!! *klemme masse på*
*1+1=2 små* Skrevet 22. mars 2008 #4 Skrevet 22. mars 2008 LadyLuck-ble litt paff når jeg leste : en på 4 mnd. og en på noen uker:P haha HI: det er nok barselstårer synes du skal snakke med din kjære om det og JM:) God bedring
OsloMor Skrevet 22. mars 2008 #5 Skrevet 22. mars 2008 Hei H.i., helt normalt å føle det slik, det går over ettervert. Man får jo såklart mye å gjøre, men det blir du fort vant til. Jeg har 1.5 år mellom mine to, og hadde kjempedårlig samvittighet ovenfor begge to den første tiden.. Ønsker deg lykke til, du kommer til å mestre dette helt supert, men de første mnd. er noe emosjonelle. Er veldig viktig at mannen din hjelper ordentlig til iallefall:-)!
M@mm@nmin <3 <3 <3 Skrevet 22. mars 2008 #6 Skrevet 22. mars 2008 Ta ein dag av gangen, å KOS DÆ!!! Nyt tia! Ta dagen som den kjæm å ikke "planlægg" allskens besøk el andre ting de første ukan......... Plutselig e dagen gått........ "Slipp" storebror avogtil - besteforeldre, gudfar, ynglingsonkel el andre låne han sikkert noen tima avogtil - og 2-åringen får et spennende "eventyr"........... og får stå i sentrum;-) Nyt tia sammen me ungan dine!!!! å pappa`n:-) Du får deher dagan aldri tebake......... Lykke t!!!!!
Anonym bruker Skrevet 22. mars 2008 #7 Skrevet 22. mars 2008 Forstår deg sååååå godt... jeg har litt over to år mellom mine.. men minstemann er 8 mnd nå.. Jeg har eldste i barnehage og det har betydd mye for meg. for det å ta seg av en baby + en i trassalderen er virkelig en utfordring.. Jeg gjemte meg mange ganger på soverommet og ammet og lot faren ta seg av den sprellende hylene saken på stua.. maktet det ikke... Men til trøst så er dette en fase som går over.. Prøv å gi 2 åringen masse oppmerksomhet når du har mulighet. Det hjelper mye i forhold til sjalusi.. Tror denne aldersforskjellen er tøff.. det skjer mye i kroppen til den største og mye blir nok forsterket av den nye i familien... men bare vent.. jeg skal love deg at du har sååå mye morro i vente.. Her krabber de om kapp på stuegulvet og den minste elsker den største over alt i verden.. de lyser opp og flirer og leker på sin måte sammen.. Noe jeg aldri hadde sett for meg for noen mnd siden.. LYKKE TIL!
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2008 #9 Skrevet 24. mars 2008 Jeg har det på NØYAKTIG samme måten:( Nettop fått nr 2 og er selvfølgelig glad for at alt har gått bra og at jeg har to fantastisk fine barn. Men bare gråter, er sliten, har dårlig samvittighet fordi jeg ikke ammer, føler meg mørbanket etter ks og har hatt mye mer smerter denne gangen, fikk uvi, orker ikke spise, vil være der med 2 åringen min men orker ikke. Savner å ligge inntil mannen min, men han må sove hos 2 åringen om dagen fordi han får jeksler og hoster dag og natt. Klarer ikke å kose meg, føler jeg sliter med å knytte meg til Vesla, samtidig som jeg ser at det liksom blir en større avstand mellom meg og 2 åringen. Ikke gøy:( Atpåtil får jeg ikke løfte 2 åringen min på to uker enda, og det er grusomt, han vil opp og bli båret hele tiden og forstår ikke hvorfor jeg ikke kan. Klarer liksom ikke være tilstede i det hele tatt, og i morgen er det hverdag igjen... gleder meg litt til å få tid alene med Vesla, men samtidig kjempeskummelt:( Mye er vel barseltårer, men for meg har det mye med fortiden å gjøre også, er virkelig livredd for at noe skal skje med barna mine, hele tiden og orker ikke være sammen med andre mennesker. Det tar all energien min..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå