Lykkelig og livredd!

[har4barn]

Etter 2 MA det siste året i uke 18 og uke 8, så er jeg blitt gravid igjen, bare 2 måneder etter siste utskrapning. Er selvfølgelig glad, men redselen er stor. Kjenner etter alle mulige symptomer. SYnes jeg har lite symptomer. Litt ømme pupper, litt sliten og en del mensmurringer (er 5 +2uker). Skulle gjerne hatt litt sterkere/flere symptomer. Livredd for å bli veldig kvalm, for hos meg har ikke det vært et positivt tegn.

 

Har mistet litt troen på at vi skal klare å bære fram sistemann. Blir sliten og trist av å gå slik. Skal ta hcg-prøver i neste uke, og få henvisning til tidlig ul. Håper hcg-prøvene kan gi meg et hint om hvordan det går. HAr ikke positive opplevelser fra de siste ultralydene hvor babyene begge gangene var døde. (var ingenting siste gangen,da).

 

Prøver å glede meg over underet vårt, men redselen styrer mye.

Andre som sliter med det samme?

[Tingeling1987]

hei.. jeg skjønner deg veldig godt..

har sjøl hatt et svangerskap utenfor livmoren for ett år siden..

Etter ett år er jeg blitt gravid igjen. er nu i 6. uke.. Er jo glad at jeg er blitt gravid igjen.. men er kjempe redd.

har vært hos legen for noen dager siden, siden han skulle henvise mg til sykehuset til tidlig ultralyd..

Og eg grue mg veldig mye te den, sia babyen va død sist gang..

Så vi føler nok likt..

har heller ikke mye symptomer.. Litt ømme bryster, går litt meir på toalettet og har litt mensmurringer (av og til litt meir).

Men har fått vite nu at det er normalt.. hadde ikke det i 1. svangerskap, så visste ikke at det e normalt. Var veldig bekymret over det, men nu går det bra.. men uansett er jeg redd...

Håper så at det går bra denna gangen. Håper og at alt går bra me dg denna gangen

[Anonym bruker]

Drit at man skal være så redd. Det er nemlig jeg også. mistet i januar og er nå 4 uker på vei. Det kom alt for fort, men egentlig helt greit, har jo ønsket oss dette veldig. men når jeg fikk bekreftet graviditeten i dag så kjenner jeg at jeg blir litt stressa. Godt at det er normalt, og jeg håper at det roer seg etterhvert. Det rare er at jeg er ikke bare redd for å miste det, men nå vet jeg at ting kan gå galt, og dermed er jeg dobbelt så redd for at det skal være noe annet galt. Bekymringsdronningen har satt seg på tronen!

Men glad for å se at vi er fler som bekymrer oss, og at jeg ikke er alene om å være redd, Så er det vel bare slik det er.....