Må bare få det ut...

[Anonym bruker]

Jeg er sliten mor til tre barnehagebarn, har fått diagnosen "moderat depresjon" med elendig oppfølging fra helsevesenet, og føler liksom ikke at jeg kommer helt "i mål" verken sosialt, på jobb og i hvert fall ikke hjemme med mannen min. Det har vært temmelig ampert en lang stund. Nå har vi hatt noen dager fra hverandre, og jeg har fått tid til å tenke litt. Har bestemt meg for å sykmelde meg 1 mnd for å få tid til å trene, tenke og legge en strategi for å få det bedre med meg selv og mannen min. I kveld spurte jeg om hva han ville synes hvis jeg sykmeldte meg. "Jeg gir nå en god faen. Hvis du føler deg berettiget til å gå rundt og være sykmeldt, så får du gjøre det."

 

- noen flere enn meg som synes det er utrolig sårende og lite konstruktiv melding? Jeg datt fullstendig sammen her...

[Gjest]

Uff, stakkars deg... Vet du grunnen til at han svarer deg slik? Har han for vane å gjøre det? Viss ikke, så kanskje det er en slags reaksjon på at ting har vært stritt mellom dere?

 

Trøsteklem fra

[Makka Pakka]

Det sier ganske mye om han da, synes jeg. Ikke la hans negative innstilling styre livet ditt. Skjønner at det er veldig mye lettere sagt enn gjort. Han høres ut som en drittsekk men han har vel sine problemer å stri med. Konsentrer deg om hav som er best for DEG for det er mest sannsynlig bra for barna dine. Har mor det bra har barna det bra.

 

Jeg synes ideen din om å ta deg fri, tenke, trene osv er kjempebra. Jeg kan på det sterkeste anbefale å meditere. Vet det høres dølt ut eller litt "alternativt" ut. Men det anbefales til og med av allmennleger nå. Jeg henter energi, livsglede, selvtillit og en indre fred av det. Det er tungt å tenkte positivt når man er deprimert men jeg håper du klarer å jobbe deg opp og fram.

 

Stol på deg selv og magefølelsen din for hva som er rett og bra å gjøre.

 

Lykke til !!

[Anonym bruker]

Kjære medsøstre, tusen takk for to forskjellige, flotte svar! Jeg blir like imponert hver gang jeg logger meg inn her med mine små og store spørsmål, og så får jeg så flotte svar :-) Enig med du som sier at hans måte å svare på kan settes i sammenheng med at vi har det stritt og at dette har pågått over lang tid - at han er LEI. Men også enig med Lillehikke - han HAR en negativ innstilling (men det benekter han selvfølgelig, for det er jo JEG som har en håpløs familiebakgrunn og en diagnose, ergo ALLE våre problemer med kommunikasjon, samarbeid og samspill er egentlig min skyld...) og han ER en drittsekk som ikke klarer å svare på en annen måte på et konstruktivt innspill fra meg.

Jeg synes ikke meditasjon høres dølt ut i det hele tatt - og "alternativt" er bra for meg. Fordi det ofte innebærer mer helhet og integrasjon av kropp, psyke, kosthold, pust m.m. En selvfølge i mine øyne.

Magefølelsen min er egentlig bare å flytte fra ham, men det er utrolig vanskelig med 3 små barn. Det nest beste er vel å gjøre som du sier, konsenterere meg om hva som er best for MEG. Og klare å stå støtt uten ham...

Takk igjen - og nattaklem til dere begge

[trebarnsmor]

Hei.

Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det, gikk selv i nesten ett år med vondt i nakke, rygg, mage, bortimot hele kroppen uten at det ble funnet noe. Hadde også flere sykemeldinger i denne perioden og følte meg skikkelig ubrukelig. Jobbet da i fullstilling, og alle tre barna gikk i bhg. Etter nesten ett år fikk jeg beskjed fra legen min om at hun mente jeg hadde angst/depresjon. Syntes det hørtes veldig usannsynlig ut men etter å ha lest om det og fått info falt SÅ mange ting på plass. Alle de plagene/smertene jeg hadde hatt var borte..... Det som var vanskeligst med det var at det var vanskelig for de i rundt meg å forstå. Det er vanskelig å forstå for den som ikke har opplevd det selv, og det må man bare godta, men med nok info til min kjære om hvordan ting var ble det mye bedre.

 

Personlig synes jeg du skal sykmelde deg (minst en mnd, kanskje lengre, det viktigste er at du føler deg i form til å starte på i jobben etter sykmeldinga), ta en ordentlig prat med din mann og prøv etter beste evne å forklare hvordan din form er. At det ikke alltid er like enkelt å forklare, og ikke minst forstå, er det ingen med samme problem som kan si seg uenig i, men prøv etter beste evne og håp på et godt resultat.

 

 

 

[blond]

Det var en teit kommentar, ja! Det viser at han ikke har særlig forståelse for deg og heller ikke skjønner hva depresjon innebærer.