hvor ble alle vennene av?

[Anonym bruker]

hei. etter å ha fått to barn tett, har jeg ikke så god kontakt med vennene mine lengre.. venninner jeg har hatt i årevis kommer ikke innom lengre.. er kjempe lei meg.. føler meg litt ensom og forlatt. jeg prøver å ta med meg ungene på besøk og ringer de men føler at det er meg som heletiden tar kontakt.. kanskje det ikke er så gøy å komme på besøk til meg som har små unger i huset? og som må holde seg hjemme med ungene om kvelden når de andre går ut.. ikke det at jeg savner å gå ut, men være litt mer sosial.. virker som de er sluttet å spørre om jeg vil bli med på ting...elsker ungene mine og kunne ikke tenke meg livet uten.. kanskje jeg burde snakke med de som kaller seg mine beste venner om hvorfor ting er som det er.. forlanger ikke mye.. en telefon i ny og ne eller at man stikker innom og sier hei.. flere som føler de har mistet venner etter at ungene kom???

[Anonym bruker]

Synd når det blir som dette. Har ikke opplevd det selv, men har en venninne som fikk barn "lenge" før oss andre og kan fortelle hvordan vi opplevde det fra "andre siden"...

 

Vi er en venninnegjeng som oftest finner på ting mange sammen. Når vi inviterer, inviterer vi alle og som regel er det i helgene og gjerne på kvelden vi inviterer. Grunnen til det er at vi jobber hele uka alle sammen og bla jeg har også jobbet dagen på lørdager og da er det lørdag kveld og evt søndagen igjen som det er lettest å finne på noe med venninnene ettersom vi bor et lite stykke fra hverandre og søndagen bruker mange på familien.

 

Venninnen som fikk barn var tidligere veldig flink til å invitere selv og vi var ofte hos henne. Etter hun fødte var det sjelden hun inviterte, så vi var nesten aldri hos henne (vi pleier ikke dukke opp uinvitert, da inviterer vi heller til oss selv). I begynnelsen hadde hun ofte med babyen, men hun kjører ikke bil selv, så det var ikke alltid så lettvindt det heller. Når babyen begynte å nærme seg 1år, sluttet hun å ta henne med. Av og til var pappan hjemme med barnet, men veldig ofte ble hun hjemme selv også, så da ble det sjeldnere vi så henne. Hun hadde begynt en ny del av sitt liv, mens vi andre ikke hadde kommet dit.

 

Vi har likevel alltid invitert henne med når vi har skullet gjøre noe og nå begynner vi andre å komme etter. Nå prøver vi å møtes tidligere på dagen i helgene eller vi planlegger i god tid på forhånd sånn at vi kan planlegge evt barnevakt, pumping av melk osv osv så alle kan få muligheten til å være med.

 

For oss som ikke får barn først, er det ikke så lett å vite hva de som har barn tenker og hvordan det er best for dem at vi skal gjøre det for at vi skal kunne treffes, så jeg ville snakket med de nærmeste og fortalt hvordan jeg føler det og sagt at jeg fortsatt ønsker å bli spurt om å være med på ting. Forklar at det ikke vil passe hver gang, men at du fortsatt ønsker å være med de gangene det passer og at du ønsker de skal spørre deg. Og hvis du ikke allerede er det, kanskje du kan bli flinkere til å invitere hjem til deg eller foreslå ting dere kan gjøre sammen når det passer for deg.

 

Håper det ordner seg for dere og hvis det ikke skulle gjøre det nå, så er jeg sikker på at du etterhvert vil finne andre du heller ønsker å tilbringe tiden med etterhvert som du møter folk gjennom barnet. Lykke til!

[line_n & sara]

mister mer og mer kontakt med de vennene jeg har som drikker, kan feks ha en avtale med de en søndag, som blir avlyst i sisteliten pga fyllesyke..

men de som ikke måå drikke hver helg, er mye lettere å ha med å gjøre..

de synes det er hyggelig å komme innom å hilse på snuppa, og spise litt middag sammen med oss.

 

hadde søstra mi på besøk (bor langt unna) og tilogmed hun stakk på byen hele tiden mens hun var her, sov her bare en natt, selvom hun i teorien skulle være her noen dager, og hun kom hjem på formiddagen, fyllesyk og trøtt, og la seg på sofan å sov..

ble ganske skuffa over henne,ja.. kommenterte at hun hadde sett en fylle-kompis mer enn hun hadde sett sara, og fikk i svar at sara var jo bare en baby (!!) ja,ja...