Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #1 Skrevet 21. mars 2008 Ett barn på 1år og8mnd og ett på snart 3mnd. Å GRAVID IGJEN........................................................................ Hva hadde dere gjort? Hadde dere klart å ta abort?? De 2barna jeg har er helt frisk å veldi snill:)Men jeg blir så utrolig dårlig når jeg er gravid(SPYYYYYYR)Første gang gikk jeg i 9mnd å spydde andre gangen i 6mnd..Lå på sykehuset mye av tiden.. Kan jeg amme selv om jeg er gravid?? Håper på mange svar..
atsjo Skrevet 21. mars 2008 #2 Skrevet 21. mars 2008 Gratulerer:) Jeg hadde ikke tatt abort hadde jeg blitt gravid nå. Har en gutt på 6mnd. Har ikke noe ønske om å bli gravid før om et par år, men hadde vært alt for redd for å angre viss jeg hadde tatt abort. Men jeg hadde et knirkefritt svangerskap også da. Du kan amme selv om du er gravid ja=) Tenk så kjekt ungene vil få det når de blir eldre:) Lykke til uansett!
*1+1=2 små* Skrevet 21. mars 2008 #3 Skrevet 21. mars 2008 ikke lett å si...snuppa mi er 4 mnd. nå og jeg er redd for å bli gravid igjen pga stoore problemer i svangerskapet...hadde dog aldri tatt abort hvis det ikke er fare for livet mitt.. vanskelig å si hva du skal gjøre altså, snakk med barnefar?
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #4 Skrevet 21. mars 2008 Ja, du kan amme når du er gravid, men om du blir så dårlig vil det nok stoppe seg selv. Vanskelig å få i seg nok næring til både morsmelk, den lille i magen og deg selv hvis du kaster opp hele tiden.... Men kanskje det går bedre denne gangen, mitt tredje svangerskap var det letteste, var ikke kvalm i det hele tatt, mens med første gikk jeg med brekninger i 5 mnd! Jeg kunne ikke tatt abort. Selv om jeg nå har tre og vi antagelig ikke skal ha flere i det hele tatt... Hadde jeg blitt gravid vet et uhell hadde vi blitt firebarnsforeldre. Lykke til videre, uansett hva dere velger.
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #5 Skrevet 21. mars 2008 Hadde ikke tatt abort, men foreslår at dere vurderer sterilisering av deg eller mannen etter dette barnet.... Dere får det nok litt travelt i årene som kommer, men dere har jo allerede to tette så store forskjellen tror jeg neppe dere merker på arbeidsmengden. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #6 Skrevet 21. mars 2008 Forstår hva du mener. Her er situasjonen også sånn at jeg er gravid med barn nr. 5. Har katastrofalt dårlig råd, aner ikke hva vi skal gjøre. Har akkurat begynt å jobbe, den yngste er akkurat 1 år. Trodde jeg var ferdig med å føde barn nå, dette var et uhell, og jeg har ikke lyst til å gå hjemme et år til. Tanken på abort er fryktelig.
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #7 Skrevet 21. mars 2008 Hvis du føler du har nok synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for å ta abort. Det er bare en celleklump! Synes ikke du skal gå på akkord med deg selv. Vi lever i et moderne samfunn der abort faktisk er helt greit... Det er mange som sier de er i mot abort...why? De tror faktisk ikke på gud eller besøker en gudstjeneste en gang i året en gang... Hvis det finnes en gud er det større synd en å ta abort spør du meg! Gjør som det passer best og stå for det du gjør.
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #8 Skrevet 21. mars 2008 Jeg var 17 år og hadde en sønn på 2.5 mnd da jeg ble gravid på nytt. Tok abort i uke 10, og var ALDRI i tvil om at det var det riktige valget for meg, min sønn og min daværende kjæreste. Har ikke angret siden heller. Kanskje blir jeg sett på som kald og kynisk, men i mitt hode var det den mest fornuftige løsningen for alle involverte. Kan ikke fortelle deg hva du må, bør eller kan gjøre, det får bli ditt og din manns valg. Jeg ønsket bare å formidle at i noen situasjoner passer abort best. (jeg var forøvrig motstander av abort, og hadde aldri tatt abort den gangen jeg ble gravid som 16-åring. )
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #9 Skrevet 21. mars 2008 Hva har Gud med dette å gjøre???????????
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #10 Skrevet 21. mars 2008 anonym 13:56 "Det er bare en celleklump! " ja - en sånn "celleklump" som du og jeg og alle menneskene som lever og puster og føler er det........ At folk skal gjøre som de vil er helt greit for meg, men å anbefale ANDRE å ta bort et barn (for meg et levende menneske og ikke bare en celleklump) som de bærer på og, sikkert har masse følelser for (noen får det ganske fort) er heeeeelt på jordet! Tenk å ta vekk et helt nytt menneske, som kan vokse opp å gi masse humor, glede kanskje sorg være med på å påvirke omgivelsene sine ....... Men nå lever vi jo i en kynisk og kald verden så ....... egentlig ikke så sjokkert men dog......
ulydia Skrevet 21. mars 2008 #11 Skrevet 21. mars 2008 Det blir jo heilt umulig for andre å sette seg inn i den situasjonen som akkurat du er i. Dette må du finne ut av sjølv, saman med barnefaren. Men eg må i alle fall seie at eg hadde forstått deg veldig godt dersom du hadde valgt å ta abort i din situasjon. Eg har berre ein unge på 3 mnd, som både er frisk og relativt enkel (alle barn krever jo noko), men eg må seie at tanken på å bli gravid igjen allereie nå, får det til å grøsse i meg. Det kan gjerne vente nokre år for min del. Det er vanskelig for meg å vite sikkert om eg hadde beholdt det eller ikkje, dersom eg blei gravid nå, men er ganske sikker på at eg hadde beholdt det. Eg har ikkje peiling på kva eg hadde gjort om eg hadde hatt endå ein unge, under 2 år, slik som du. Det blir veldig vanskelig å vite nå. Men eg håper jo at eg hadde hatt kapasitet til å beholde det. Så det er vel mitt råd - vurder grundig om du/dere har kapasitet til å ta deg/dere av eit lite barn til. Dersom det er ein mulighet for å kunne ta seg av desse tre barna utan å bli heilt utslitt, så er nok det det beste - slik eg ser det.
Legekjærringa Skrevet 21. mars 2008 #12 Skrevet 21. mars 2008 Du vil kanskje ikke like svaret mitt. Med dagens prevensjon og opplyste verden er alle graviditeter "planlagt". Det er ett under hver gang ett barn blir unnfanget, det synes jeg siden jeg strevde i 7 år med å bli gravid. Har mistet mange ganger. Dette var mitt 6. svangerskap og endelig kom sønnen min. Jeg synes ikke abort skal brukes som prevensjonsmiddel eller ett viskelær når man har vært uforsiktig. Man vet jo hvordan barn lages, så det blir feil å stole på flaks. Noen ganger er det best for kvinnen og barnet og ta abort, men jeg synes det er trist uansett. Ser på sønnen min som sitter på fanget, smiler og tar tak i håret mitt. Han har også vært en "celle-klump". For meg er det et luksusproblem at noen er så fruktbare at man kan velge å tilintetgjøre noe som kan bli til et menneske.
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #13 Skrevet 21. mars 2008 Embrazada: kondomen sprakk den ene gangen men trodde ikke jeg ble gravid fordi.. fullammer å har ikke fått mensen.. max uflax kan man si..
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2008 #14 Skrevet 21. mars 2008 Jeg hadde ikke tatt abort, jeg ville sett på denne ungen som likeverdig som mine 2 andre unger. Hadde jeg vært i sjokk? Ja! Hadde jeg grudd meg til å være 3 barnsmor? Ja! Hadde jeg vært redd at det skulle bli tøft? Ja! Ville jeg gledet meg til å se mine unger leke sammen? Ja! Hadde jeg tatt abort? NEI!!!
Sabina og gjengen Skrevet 21. mars 2008 #15 Skrevet 21. mars 2008 Du som mener at alle graviditeter er planlagt pga man har så mye info om prevensjon.. Jeg har en sønn på 19 mnd, han ble til med bruk av kondom, et konsom sprakk og dermed var han i magen min, den lille som bor i magen nå, ble til med kondom, og denne gangen sprakk det ikkeno kondom, jordmor forklarte meg at kondom som alt annet kan ha sine svakheter og at i svært få tilfeller kan noen svømmere komme seg igjennom kondomet dersom det er en svakhet der.. Jeg skal bli tobarnsmor, jeg elsker sønnen min over alt på jord og den lille i magen gleder jeg meg MASSE til å møte. Men kom ikke å si at de var planlagt, men dog har jeg ALDRI ønsket dem bort!
YumYum2 Skrevet 21. mars 2008 #16 Skrevet 21. mars 2008 jeg ville ikke tatt abort selv om jeg ble gravid nå. har ei datter på 3 mnd å er 17 år. jeg mener at barn velger jo ikke å komme te verden selv. er på en måte vår "feil" om det skjer og ikke er planlagt.
Legekjærringa Skrevet 21. mars 2008 #17 Skrevet 21. mars 2008 kondom er ikke 100% sikker så hvis man absolutt ikke vil bli gravid er det en dårlig idee å bare bruke det. Hvis jeg ikke husker feil så er den vel ca. 78 eller 87 % sikker. På 6 ukers kontrollen ved temaet prevensjon sa vel legen noe om at amming ikke er 100% sikkert det heller. Jeg sier bare min mening, du ville ha flere svar. Alle kan ikke gi deg kun de svarene du vil høre. Slik får du både pro og kontra. Så tar du det valget som er best for deg. Du trenger jo ikke å ta til deg det JEG skriver. For å ta et valg må du jo prøve å tenke i begge ytterkanter, eller? kanskje du har tatt et valg allerede men vil ha en bekreftelse på at ditt valg er riktig. Uansett, jeg ønsker deg lykke til uansett valg
*1+1=2 små* Skrevet 21. mars 2008 #18 Skrevet 21. mars 2008 jeg må si meg litt enig med anonym som mente at hun ikke skal skamme seg om hun tar abort! Noen ganger ER det faktisk bedre å ta abort, selv om jeg personlig er imot abort HVIS det ikke f.eks er pga slike tilfeller! Jeg synes man må tenke på de som lever FØRST men jeg mener også at man må ta abort SÅ FORT SOM MULIG hvis man ønsker å gjøre det!!!!
AnnK89 2 + 1 i magen Skrevet 22. mars 2008 #19 Skrevet 22. mars 2008 Jeg vil ikke ha barn igjen med det første, men jeg hadde IKKE tatt abort... Jeg har tvillinger på 3mnd, men hadde aldri klart å tatt abort uansett hvor slitsomt det er osv...
AnitaTrymLucasFrida Skrevet 22. mars 2008 #20 Skrevet 22. mars 2008 Jeg har tre barn med 20 mnd mellomromm. har jeg vært deg ville jeg ha tengt meg godt gjennom det hele. skal ikke antyde va du skal gjøre men en skal følge opp de ungene som en har. i tillegg skal en få trekke luft for egene lunger for å kunne gi barna det beste. Skal ikke si noe om va som er det riktige valget, det vet bare du Lykke til med det rette valget for deg:)
lillemell-me.hærlige.gutter. Skrevet 22. mars 2008 #21 Skrevet 22. mars 2008 hei. jeg har en sønn som nettopp er fykt 1 år og en på 1 månde når jeg gikk gravid med han på 1 år så hadde jeg et helt forferdelig svangerskap med bekkenløsnong og klarte nesten ikke gå. når han var 2 månder ble jeg gravid igjen det var ikke meningen men valkte og ikke ta abort. og det svangerskape var det værste jeg har vært gjennom måtte gå hjemme hele svangerskape for klarte ikke gå nesten. men nå er jeg kjempe glad for jeg har 2 her som er så tette har en gutt på 4 og. så dagene er travle. men ingen andre enn du kan velge hva du vil gjøre. lykke til
litakine og Theodor Skrevet 22. mars 2008 #22 Skrevet 22. mars 2008 nå vet jeg jo ikke før jeg eventuellt er i den situasjonen, men hvis jeg hadde blitt gravid nå så hadde jeg tatt abort - mini er 6 mnd og føler meg på ingen måte klar for å gå igjennom det jeg gikk igjennom en gang til.. hadde eklampsi anfall og holdt på å dø, så jeg er verken psykisk eller fysisk klar for en til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå